Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Utbrent, angst, tristhet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Utbrent, angst, tristhet

feb 15 2019 - 20:28
Hei, er det noen her som har vært utbrent? Jeg lurer på hvordan dere kom dere ut av det?

Jeg har over en periode på 5 år vært veldig stresset, og stresset med alt. Det startet etter en periode hvor jeg første gang i livet var deprimert (?) som varte et år - jeg søkte aldri hjelp! Jeg gråt hver dag, ønsket ikke leve til slutt - og alt var et stort svart hull (husker ikke så mye). Jeg byttet jobb og jeg kom meg på beina igjen, men det startet med ekstremt mye stress. Ønsket ikke fri fra jobb fordi jeg hadde ingen hobbyer, og da ble jeg bare sittende hjemme å gruble men hadde dog mye energi og ble alltid kalt for solstrålen.

Jeg startet med å ta bachelor ved siden av jobb, så jeg har hatt fullt program i 3 år fra jeg har stått opp til jeg har lagt meg. Jeg ser i ettertid at dette har vært veldig stressende for meg, og en flukt fra «livet» fordi jeg grublet og stresset mye siden jeg ikke hadde noen hobbyer (indre stress). For et år siden fikk jeg så sterke symptomer, jeg klarte ikke fokusere, lese mailer på jobb var tungt, klarte ikke høre musikk eller se på TV (slitsomt), svettet konstant, trykk i brystet, klarte ikke snakke med folk uten at jeg fikk panikkangst, på gråten hele tiden, orket ikke dra ut for døren, angst for å møte folk jeg kjenner for da må jeg snakke. Hadde en periode for presis et år siden hvor jeg ikke hadde ork til å lage mat eller gjøre husarbeid, men presset meg gjennom studiene på ettermiddagen etter jobb. Sta som jeg er så ville jeg ikke dra til legen eller få hjelp, men i fjor sommer fikk jeg en knekk og valgte å ta noen timer hos psykolog. Jeg trodde problemet mitt var sosial angst, men jeg sliter med stress og panikkangst men fikk aldri begrunnet hvorfor fordi jeg hadde ikke flere timer. Ut i fra det jjeg har lest på nett så har jeg nesten alle symptomer på utbrenthet.

Jeg synes det er slitsomt å være med folk, klarer ikke henge med i samtaler, slitsomt på jobb fordi jeg har mange utfordringer der, og jeg føler at jeg ikke mestrer noe. Jeg er konstant sliten, hode henger ikke med, jeg sover ofte fra jeg er ferdig på jobb kl 16 til neste dag. Folk kan snakke til meg og i neste sekund fikk jeg ikke med meg hva de sa.

Det er helt grusomt å konstant føle seg nedenfor, for utslitt til å gjøre noe som helst, må sove i 2-3 dager for å ha energi etter å ha hatt besøk en ettermiddag, og ha angst av å bare gå ut døren. Jeg var sykemeldt i noen uker i fjor, og energien kom gradvis tilbake og jeg begynte å føle meg som «meg selv». Det siste året har jeg vært syk 6-8 ganger med feber, og har hatt opptil 40 grader i feber.Før var jeg aldri syk
Avatar

Re: Utbrent, angst, tristhet

feb 15 2019 - 20:33
*resten av hovedinnlegg*

var syk med feber i begynnelsen av januar, og nå har jeg vondt i hver muskel i kroppen. Kjennes ut som hele kroppen rister innevendig. Skjønner ikke hva som skjer med meg! Før var jeg en solstråle som elsket besøk og være med folk.. lurer på om jeg noen gang kommer til «å bli med selv igjen»...

Beklager at det ble langt, håper noen kan hjelpe med råd - er det noen som har vært i samme situasjon? Jeg er ganske sikker på at jeg er utbrent, hvordan kom du deg ut av det?

Jeg vurderer å dra til legen å få hjelp igjen, men hvis jeg blir sykemeldt så får jeg så dårlig samvittighet ovenfor jobb... men samtidig så klarer jeg ikke å yte det som kreves av meg lenger. For å legge til så sa psykologen at arbeidsplassen ikke er bra for meg, da alle angstsymptomene kommer når jeg er på jobb, samt at jeg blir så god form etter en stund når det er ferie/ eller har vært sykemeldt. Vi snakket aldri om hele historien min, men fokuserte mest på takle angsten...

Legen sier forsåvidt at jeg ikke er syk nok til å få hjelp hos psykolog, og jeg har ikke råd til å betale for psykolog selv...
Avatar

Re: Utbrent, angst, tristhet

feb 15 2019 - 21:01
Hei.
Har du fortalt legen din alt dette og enda mener han at du ikke er syk nok til hjelp av psykolog? Krev en godt forklart henvisning til nærmeste DPS, eventuelt bytt lege hvis legen ikke vil, så får de utrede deg.
Avatar

Re: Utbrent, angst, tristhet

feb 15 2019 - 21:14
De fleste kommuner har et forebyggende psykiatrisk tilbud. Se hva kommunen din har. Ring dit. Der trenger du ikke noe henvisning og det er mulig å få samtale med psykolog gratis. Det er vanligvis et begrenset tilbud i forhold til hvor mange samtaler du får, men om de mener du trenger mer, så kan de henvise videre til DPS.
Avatar

Hei!

feb 16 2019 - 01:19
Hallo!

Jeg ble utbrent 2016/2017, fikk i tillegg en real knekk på både selvtillit og selvfølelse. Var avdelingsleder, å følte at jeg jobba døgnet rundt. Var og alltid den blide solstråla med energi. Men, energien tapte seg mer og mer, etter som mer utbrent jeg ble. Jeg merka at jeg ikke var meg selv, å gikk til legen mars17, å havna hos DPS i Juni 17. Fikk diagnose stresspsykose. Ville ingenting, orka ikke, turte nesten ikke å forlate hjemmet. Så gærnt var det!

Så anbefaler og komma deg til legen, å få henvisning til DPS, det finnes medisiner for og roe det kroppslige og psykiske stresset. Ellers, SLAPP AV. Kvil masse! Jeg sov 14 timer pr dag i nesten 1.5 år! Er først nå jeg begynner og føle meg uthvilt, å har energi. Og jeg ble syk for nesten 3 år siden. Gå lette turer i skogen/nærområdet ditt, spis skikkelig, omring deg med gode mennesker.

Bare ta kontakt om du ønsker det! :) Og masse god bedring!
Avatar

Hei

feb 16 2019 - 11:05
Nå vet ikke jeg hva slags kosthold du har,men kanskje noe forandring i det kan hjelpe litt.
Avatar

Re: Utbrent, angst, tristhet

feb 16 2019 - 11:35
Et tips er å sjekke ut det som heter 'rask psykisk hjelsehjelp', som faller innunder det Mann35år foreslo.

Ellers høres det ut som du har en himla inkompetent lege, hvis det er sånn at du har blitt avvist etter å ha informert om det samme du deler her. Jeg vet ikke åssen du har lagt det frem for legen, men noen av de kan ha en tendens til å ikke ta en godt nok på alvor hvis man formidler problemene på en mer beskjeden måte.

De siste legene jeg har snakka med har ikke vært like avvisende som din, men de har tatt meg størst på alvor når jeg har brutt sammen av fortvilelse under timen, og da har de sendt henvisning til DPS med en gang. Så, enten må du ta skikkelig hardt i og bestemt legge ut i detalj om hvor tungt det er for deg, eller bytte lege.
Avatar

Hei

feb 26 2019 - 11:35
Har vært gjennom mye av det samme.

Mitt råd; vær egoistisk!
Gjør akkurat det kroppen føler for. Vil du sove, så sov. Vil du bare ligge på sofaen hele dagen, gjør det. Spis akkurat det kroppen ber om. Uten skyldfølelse.

Har du ikke mulighet til dette. Ta deg tid, noen dager, kun til deg. Fråts, sov, gjør akkurat det kroppen ønsker de dagene som er bare dine. Ta deg fri fra jobb, fra familie.

Kroppen din snakker til deg, og du nekter å lytte. Kroppen din skriker etter oppmerksomhet, og du ber den holde kjeft.

Er det rart du blir utbrent?!

Lag en avtale med kroppen. Ja snakk høyt med kroppen din. Si i dag må jeg jobbe. Jeg må lage middag, jeg må i butikken. Men i morgen, bestemmer du kroppen. Da gjør vi akkurat det du vil. Uten protester.

Prøv!
Høres kanskje barnslig og rart ut, men prøv!

Lykke til
Em
Avatar

:)

feb 26 2019 - 20:59
Kontakt psykisk helseteam i kommunen :) god bedring
Avatar

Utbrent

mars 8 2019 - 19:50
Brukte 10 år på å stresse meg i hjel, har nå vært syk i 6 år. Symptomer fra helvete, holdt på å bli smårar av alt som skjedde med kroppen. Lider du av stress, kvitt deg med gamle følelser og gammel drit. Total forandring har hjulpet meg. Er på ei oppover igjen. Trodde aldri jeg skulle bli såpass igjen som jeg er nå, når jeg lå på sofaen og lurte på...... Hva skjedde?
Hvorfor gidder du stresse??? Blir en vane til slutt, man tror at andre forventer det av deg for at di skal være fornøyd med deg, det er di ikke likevel så glem det og lev livet slik du vil. Jeg lever med mindre penger, mindre ambisjoner og konsentrerer med med og gi barna mine og kona mi den kjærligheten di fortjener.
Til forsiden