Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Unnvikelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Unnvikelse

jan 12 2020 - 19:56
Et sentralt trekk med min angst er unnvikelse, hvor jeg unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Jeg har en veldig empatisk angst frykten for å ikke framstå bra. Når tror det kan bli slike ubehagelige situasjoner blir jeg unnvikende og forsiktig prøver å finne ut. Den har ødlagt så mange situasjoner for meg opp gjennom årene. Unnvikelse er en sentral årsak til at min angst opprettholdes, og ofte det største problemet for man blir forhindret i å gjøre det man trenger og ønsker. jeg har jo mange tanker hvordan jeg skal løse problemene. Psykolog vil at jeg skal prøve presse meg i situasjoner som er vanskelige. Det er jeg som velger å unnvike fra situasjoner som er vanskelig psykolog sier det er enkelt å gjøre valg. Det er tanken som skremmer , tanker er ikke farlige. Angsten Min er alltid en løgn.
Avatar

.

jan 13 2020 - 07:40
Høres ikke ålreit ut det du beskriver! Håper du får mestring på noe!! Lykke til <3
Avatar

Angsten er en tyrann

jan 14 2020 - 09:37
Hei,
jeg tenker at det må virkelig være en veldig vanskelig situasjon å være i! For den gjør at du blir isolert, og forhindret fra å bruke tiden til å gjøre det du virkelig VIL gjøre. Angsten kan ha tatt over livet ditt til slutt, og bestemmer hvor du kan gå og ikke, og ikke du. Jeg heier på deg, og håper du tar opp kampen og forteller hvem som er sjefen, for angsten kan virkelig være en tyrann. Angsten er jo virkelig ubehagelig! Og ubehaget er ditt, og eksisterer på ekte.

Og samtidig som jeg heier på deg, så vil jeg også gi vekk en lur liten lærdom jeg har fått (håper det ikke fremstår som bagatellisering):
I behandling har jeg lært om angsten som en sånn ekkel katt i syden, at om man "mater" den, så forsterkes den og blir værende (for her får den jo mat), og hvis man slutter å mate den, vil den til slutt gi seg. (Som å ta fra makten til en tyrann ved å ikke følge reglene). Men den vil jo protestere og være ganske sterk i en periode, før den forstår at "her kommer jeg ingen vei". Det er jævlig i starten, men jo mer makt du tar, jo mindre makt får angsten. Men da kan man ikke gi et eneste signal om at angsten er farlig (ved å forsøke å roe den ned, mater man den).
Vet hvor tøft dette kan være, men jeg har troen på deg! Lykke til!
Til forsiden