Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ung og møtt veggen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ung og møtt veggen

nov 9 2020 - 07:46
For noen uker siden møtte jeg veggen hardt og brutalt. Jeg er ung, nettopp ferdig med studier og har nylig flyttet for å begynne i min første «voksen jobb». Etter 6 uker på jobb var jeg helt på bunn. Jeg var så full i angst at jeg bare gråt. Gått ned 8kg på to måneder, klarte ikke spise eller sove. Ingenting var/er lystbetont lenger, alt er bare trist og jævlig. Hver dag på jobb satt jeg bare og ristet og følte at jeg kom til å dø. Jeg dro til legen for å få antidepressiva, men endte opp med sykemelding og beroligende. Dette var et stort nederlag for meg, men jeg skjønner nå at det var riktig. Arbeidsgiver tok det fint, men hun er nok ikke helt klar over at det er jobb som fikk begeret til å renne over.

Jobben jeg har krever mye, både i og utenom arbeidstid. Den innebærer mye kurs og vanskelige sertifieseringer som må tas på fritiden. Det er mye press om å heve kompetanse og jeg har knapt hatt fritid siden jeg startet.

Jeg er veldig usikker på om jeg kan klare å komme tilbake i samme jobb. Jobbe kan nok tilrettelegge for en periode, men det er en beintøff industri med et «krav» om at man bruker mye fritid. Det kommer før eller siden til å bli samme eller verre press, og det er nok lenge til jeg kan klare noe sånn. Jeg har også mistrivdes med oppgavene i min stilling og ikke kjent på noe motivasjon eller gnist. Bare tanken på jobben gjør meg kvalm og setter i gang store angst reaksjoner i kroppen.

Jeg har hat mange ulike jobbe før, både ved siden av studiet, og fulltid i korte perioder. Her har jeg klart meg bra og fått mye ansvar. Jeg har tidligere elsket å ha mye å gjøre og elsket å føle meg nyttig i en jobb. Jeg har også A i karrakternsnitt fra utdanning og alltid fått til alt.

Hver dag nå er jeg bare redd.

-Jeg er redd for at legen skal presse meg tilbake i jobben, jeg er overhode ikke klar for det.
-Jeg er redd for at legen ikke vil hjelpe om jeg sier at jeg ikke vil tilbake i samme jobb.
- Jeg er redd for gradert sykemelding, da jeg vet at det blir mer eller mindre umulig å begrense i denne typen jobb.
-Jeg er redd for at legen tenker at jeg fikse dette raskt, da jeg har vært ansatt så kort.
-Jeg er redd for å miste sykepenger når det har gått 8 uker.
- Jeg er redd for at ingen andre kommer til å ville ansette meg.

Jeg er med andre ord redd for alt, og det spiser meg opp innvendig. Bare det å
dusje eller lage mat er totalt utmattende..
Avatar

Re: Ung og møtt veggen

nov 9 2020 - 12:02
Det er forferdelig vondt å gå rundt sånn . Du må tro på at det finnes hjelp. Du har beskrevet situasjonen din veldig godt , ta en utskrift og gi til legen din. Legen din vil nok hjelpe deg. Det er katastrofetanker og tenkte problemer som er vonde for deg nå , ingenting av dette har skjedd .....og det er sikkert lite trolig de vil skje. Tenkte problemer er alltid verre enn reelle . Kontakt legen din og få en skikkelig samtale.
Avatar

Re: Ung og møtt veggen

nov 9 2020 - 12:08
Hva slags useriøs bedrift er det som ikke tillater sine ansatte å ha fritid?
Avatar

Utbrent

nov 9 2020 - 18:42
Det er noen bransjer som dessverre er beryktet med tanke på høye krav og utbrenthet. Du peker jo selv om at dette er noe bedriften forventer, og dermed er du i stor grad overlatt til å ta vare på deg selv i en tøff og kynisk bedriftskultur. Når du i tillegg er flink og oppegående og er vant til å stå på for å oppfylle både dine egne og andres forventninger, så er det ikke så rart om du får en reaksjon når ting faktisk blir for mye.

Der du er nå, så skal du forvente å få hjelp. Du skal forvente å få hjelp av fastlegen, arbeidsgiveren din og av NAV. Du er flink til å sette ord på de tankene som gir deg angst, og du har jo selv en klar formening om hva du trenger og hva du vil unngå. Jeg håper du forteller dette til hjelpeapparatet rundt deg, like klart og tydelig som det du skriver her. Jeg vil også tro at det du opplever som "smerteterskel" i forhold til jobb vil kunne endre seg når du får sortert, hvilt og fått ting på avstand.

Noen innspill for kanskje å komme litt videre:

- Er dette en jobb du ønsker å komme tilbake til?
- I så fall, hva må til for at det skal føles trygt og meningsfullt?
- Dersom du ikke ser for deg å komme tilbake dit, hva ville være en ideell arbeidsplass slik du ser det?

Det er synd at du har fått en slik start på arbeidslivet, men måten du skriver på så vil jeg tro at du har gode forutsetninger for å komme deg gjennom dette. Ikke minst vær tydelig på at det er du som har skoen på og kjenner hvor det trykker, for styrken din er jo nettopp at du er så bevisst på hva du trenger/ikke trenger.

Lykke til! Heier på deg!
Til forsiden