Når uforutsigbarhet treffer.når ting man aldri tenkte kunne ramme er nettopp det som rammet.når skuffelser kommer en etter en etter en etter en,når det trygge rundt blir plutselig utrygt og bare kaos kommer og kommer.når uvirkelighet føles uvirkelig men man kveles.når man har psykiske lidelser og plutselig ser andre bli syke.når man tenkte at ting ikke kunne bli verre så ble de verre og man går rundt og håper og håper at det blir bedre hvis ikke med en selv men med andre.når tristhet kveler langt inne i halsen og smerten ikke gir seg.når uvisshet og uforutsigbarhet blir selve hverdagen.når angsten tar grep og gir ikke slipp hjerte dunker man tror hjerteinfarkt er på veien.man føler beina er tunge når man går el svake når man går.alt er uvirkelig og tåkete rundt en alt er forvirrende.man er på vakt hele tiden holder vakt hjemme våken utpå natta.hele indre verden er splittet hele ytre verden er splittet.det er konflikter inne som foregår konstant når man er våken er det der hele tiden når man sover i form av marreritt.og midt i mellom er det stemmer og man holder vakt.når frykten i livet er større enn lysten å leve.

synes så med deg.
angsten for å leve blir større
enn angsten for å dø
jeg fikk selv panikkangst
før jeg dro ut senest i dag
begynte å svette som en gris
uten at jeg visste helt hvorfor
det er noe av det vanskeligste
å ikke vite hva faen som skjer
tenker på deg ;9

Føler med deg panikkangst og tvangslidelser er så ille.det er fælt.men ja det er noe annerledes med panikkangst for den kaster seg over en.den er brå og brutal.det er det at man ikke forstår hva som foregår hvorfor nå hva skjer.føler med deg altså.