Man kan ikke tvinge frem glede.Det er noe som må komme.Hva skjer når ting som skal gjøre en glad gjør at man føler bare tomhet.Det er tomt.Så hva gjør man deprimert uten følelse av glede som sover og sover.Man sover av slitenhet og energimangel.Det å være med andre mennesker ute trrenger ikke å bety man er glad el mindre deprimert.Jeg føler ikke at ved å være med andre så blir jeg mindre deprimert.Jeg føler det likt.Depresjon er i meg.Så hva gjør man når glede ikke er der bortsett fra å prøve å sette pris på små ting for det tror jeg mange gjør.Hva mener dere kan man tvinge frem glede el ikke?

Ja, man kan tvinge fram et falsk smil og falsk glede. Ekte glede kommer av seg selv, mener jeg. Opplevelser eller hendelser som man oppfatter som noe positivt. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg faker at jeg er glad og tvinger fram et smil. Akkurat som du sier, med en depresjon er gleden borte. De tingene man elsket, har man ikke glede over, og ser kun problemer og hindringer. Rart med det egt.. En ting er sikkert og det er at depresjon dreper deg innvendig. Føles det ut som ihvertfall

Nettopp blueshadow det blir falsk smil og falsk glede men det er fortsatt ikke den gleden vi bør ha.Helt enig at depresjon dreper en innvendig.Det er så utrolig mye tomhet i en depresjon.Man blir mer likegyldig enn før.

Absolutt ikke, jeg ønsker gjerne å ha den gleden og smile mer! Jeg kler ikke å være sur.. Ikke at noen kanskje gjør det men.. Jeg er blitt den personen som blir sur og irritert på de som ler seg skakk ihjel av dårlige vitser. Det er trist. Jeg ser ikke humør i alt som jeg gjorde før. Nå tar jeg meg nær av ting.. Jeg var en av de i vennegjengen som køddet med alle og lo. Nå er jeg så og si venneløs og deprimert. For en kombo.. Mens jeg skrev dette kom en kunde innom i butikken, og storsmilet rett på, og rett av igjen når de går..

jeg hadde en bok en gang
den het "smil deg glad"
du skulle smile ditt største smil
selv med den største depresjon
for smilet ga rent fysisk liksom
beskjed til hjernen din om å være glad
vel det funket ikke for meg nei
og fake smil/glede gjør vi vel alle
det er en smertefull tilstand
jeg føler med deg mrs <3

Huff... tvinge fram glede. Vi har nok alle prøvd det som er kronisk deppa, for så finne ut at det ikke funker. Det som kan funke med å tvinge frem positivitet går på fakeittilyoumakeit. Det kan gi en bedre respons sosialt som igjen gjør deg gladere. Da tror jeg det er viktig å være obs på at du ikke skal prøve å endre følelsen inni deg

Tror dere fakeittilyoumakeit funker.jeg klarer ikke det engang.jeg tenker bare å få mer positivitet i livet det er bra.Men å tvinge frem en glede når man har mistet evne til å glede seg blir vanskelig.

Ja, generelt sett, fake it til you make it virker.

Relasjonene blir bedre og stemningen hyggeligere.

De gangene hvor det er vanskelig å fake også, så er det lettere å fake en hyggelig tone i stemmen og hyggelige kommentarer enn brede smil og latter.

Det kommer kanskje an på hva en ser etter. Det er ikke sånn at jeg blir glad av å fake positivitet, men jeg kan bli gladere av resultatene. Det kan være sosiale relasjoner eller ting som skaper angst. "Jeg lever som at detta går bra selv om jeg ikke føler det eller vet det".

Det tenker jeg også ennydagtruer. Det har vært i sosiale hendelser hvor jeg har tatt meg nakkeskinnet og slengt på et smil. Vært med i samtale. Og utfaller seg til å bli en hyggelig kveld faktisk. Andre ganger funker det ikke, andre ganger ja faktisk. Men jeg blir jo ikke oppriktig glad av å fake nei

Jeg føler da at jeg er falsk.om jeg har ingen glede og bare smiler for å dekke over det så er jeg fortsatt ulykkelig men den andre personen slipper å forholde seg til min ulykkelighet.

Jepp. Det er en viss falskhet. Det at du bare kan være deg selv er en sannhet med store modifikasjoner. I alle fall om du vil ha en viss respons sosialt. Hvis målet er at andre skal høre åssen du har det og ta stilling til det så er det jo best å bare si alt som det er. Jeg har vært i begge ender.

Jeg tror for din del mrs så er det andre områder å bruke "fakeit" på enn det sosiale. Å leve som at ting går bra når du er redd for at det går dårlig. Å leve som at noe er sant som du trenger å tro