Siden onsdag, så har jeg følt meg så tung brystet. Det stikker også, men det kan stikke på flere steder på kroppen.
Jeg merker at jeg blir veldig oppmerksom på pusten min når jeg er alene og som gjør at jeg forverrer ved å tenke så mye på det.
Kan fint game og ikke tenke på det, men når jeg er ferdig, så tenker jeg fort på pusten igjen.
Tror jeg puster helt feil.. det gjør ikke vondt i brystet, men det er tungt. Fikk et kjempe stikk i brystet her om dagen, men det forsvant fort!
Blir jo så paranoid av det her og føler jeg skal besvime når som helst. Når det skjer så anspenner jeg hele kroppen.

Noen som har hatt det slikt? Klarer ikke å slappe av. Redd jeg skal få hjertestopp eller infarkt snart

Jeg ville råde deg til å sjekke ut Magnus Nordmos selvhjelpsvideoer om angst på youtube. Det er lett tilgjengelige og han forklarer alt i forhold til angst på en veldig god måte :)

Har du tung pust? At det føles ut som du slutter å puste av og til? Jeg har i det siste hatt veldig tung pust. Kommer og går hele dagen. Føles ut som jeg holder på å dø noen ganger, stopper helt opp.. og sitter klar for å ringe legevakt.

Ja! I natt har jeg nesten ikke sovet fordi jeg tenker så mye på pusten min. I tillegg mye hjertebank.
Føles ut som jeg skal dø når som helst, og har nesten vært like før jeg har ringt 113

Kjenner meg veldig igjen i dette. Kan plutselig få løpsk hjerte og brystsmerter, ender opp med å holde meg vaken hele natta i tilfelle jeg skal få hjerteinfarkt. (Har fryktelig mye hjertesykdom i familien)
Kan kjennest ut som man blir tungpustet, men klarer alltid å roe pusten etterhvert. Har sett flere tilfeller av alvorlig hjertebank og tungpusthet som har endet med ambulanse. Og når jeg sammenligner mine egne «episoder» med dei, så blir det ganske tydelig at jeg ikke har noe akutte hjerte/pusteproblemer.
Du sier det kommer når du blir ferdig å game? Mest sansynlig fordi du ikke lenger er distrahert, og hjernen går på høggir. Det er ganske vanlig hos oss som sliter med angst.
Når det er sagt er det fullstendig lov å være bekymret for egne symptomer, jeg sitter tross alt vaken flere timer om natten selv. Med en gang jeg merker noe pleier jeg å ringe til moren min. Ho er så drilla i episodene mine at ho skjønner hva som skjer med en gang. Bare å ha noen på høgtaler ved siden av seg i «tilfelle det skulle skje noe», hjelper veldig for min del.

Håper det var litt hjelp for deg :)