Hei,
jeg er en 24 år gammel jente som har hatt søvnproblemer i lengre tid (av og på i 10 år). Som regel er det slik at jeg holder på å sovne, men våkner/ vekker meg selv av hjertebank, og en panikkfølelse i kroppen. Dette har som regel vært verre i perioder der jeg er stresset, for eksempel eksamensperioder.

Tidligere har problemene mine vært utelukkende på nattestid, og jeg har stort sett hatt fine og produktive dager. I de siste månedene har jeg imidlertid merket at jeg er mye mer urolig på dagtid, og bekymrer meg for alt mulig. For eksempel om jeg har kreft, hvilken by jeg skal bo i, hva jeg skal begynne å jobbe med etc. Og verst av alt, om jeg passer med kjæresten min der jeg tviler på mine egne følelser for han, selv om han er den mest fantastiske personen jeg noen gang har møtt. Problemet mitt er nå at jeg ikke aner hva jeg vil, og stresser så mye over fremtiden at jeg merker jeg gruer meg til den.. Samtidig som jeg ikke har det så bra i nå-tiden heller.

Har hatt noen behandlingstimer med psykolog, men skulle ønske jeg hadde mer konkrete verktøy, både for å forstå hva som skjer, men også for å sette tankekjøret på pause.

Noen som har noen tips?

Jeg tror du har et snev av angst. Det du nevner er kjente symptomer. Du grubler sikkert mye på dette, noe som også gjør at du ikke sovner. Til og med når det er noe positivt man tenker på så kan det være vanskelig å sovne, for noen ganger kan man ha noe frykt for det som er positivt - lang tid å forklare akkurat den.

Kanskje du har noe som plager deg som er litt vanskelig å finne ord på, det hadde jeg. Det kan være skamfølelser, mangel på følelse av tilknytning (selv om man har venner/kjæreste/, prestasjonsangst (perfeksjonisme, aldri nok, knapphetsfølelse).

Selv har jeg hatt mye angst, uten noen store traumer i livet og egentlig på overflaten et bra liv med bra jobb, økonomi, venner og familie. Men det har vært en del ting jeg har skammet meg litt over tidligere, og som fortsatt påvirker meg - også skammen for angst eller skamfølelse i seg selv.

Det er viktig å finne ord på disse tingene, for det får vekk angsten og stresset. Ellers finner kroppen bare måter å unnvike på, lage skjold eller andre ting. Angsten jobber i underbevisstheten i stor grad.

Vil foreslå at du fortsetter å treffe psykolog. Om lite resultat, kanskje spørre om å bytte psykolog som klarer å identifisere hva det er som plager deg. Men husk å ha tillit til hva psykologen sier, hvis ikke så kommer man ingen vei.

Lykke til,
MVH

Hei! Jeg er helt enig med Oslo2018, og har hatt mye angst selv. Bygg opp et vokabular omkring følelsene. Husk: Angst er ikke farlig, slitsomt ja, men ikke farlig. Kognitiv terapi har god virkning på den typen du beskriver, og som Oslo2018 her foreslår,fortsett hos psykolog eller bytt.

Angst er ikke farlig.