For å oppsummere min historie (relativt) kort kan jeg fortelle at jeg har fire barn,det ene barnet vårt har kronisk sykdom som hele tiden krever tilsyn og vi har en liten kar på 2 år som til nå har måttet igjennom 3 operasjoner. Samtidig med minstemanns sykdom har jeg hatt en alvorlig syk pappa som vi dessverre mistet i sommer.

Jeg har mistet nattesøvnen min og går rundt med konstant angst og følelsen av ag jeg ikke klarer mer. Jeg har latt det gå for langt og ser ikke noe lys i enden av tunellen lengre. Jeg finner egentlig ikke ordene til å beskrive hva problemet mitt er,og jeg føler en enorm tomhet samtidig som det føles som om hodet er så fullt at jeg snart kollapser.

Jeg har hele mitt liv slitt med depresjoner og angst (spesielt sosial angst) men det har de siste årene ikke vært hverken tid eller rom for å bearbeide følelsene mine,det er alltid noen som trenger min støtte og jeg har derfor havnet i den situasjonen jeg er i nå.

Jeg innså alvoret for noen uker siden og ba min fastlege om hjelp,noen å snakke med. Men jeg fikk raskt avslag fra DPS. Mine problemer var ikke «alvorlige» nok til at jeg kvalifiserte til helsehjelp og nå er jeg totalt rådvill.

Nå er jeg kommet til det punktet at jeg ikke vet om jeg makter mer,om jeg har styrke til å fortsette kjempe for å holde hodet over vann.

Det skal nevnes at vi sliter veldig økonomisk for tiden,samtidig som uforutsette utgifter stadig dukker opp. Dette bidrar selvsagt til at alt føles tungt og meningsløst.

Jeg klarer foreløpig å kjempe meg igjennom timene våre barn er hjemme,men så fort de er avgårde i barnehage/på skole eller har lagt seg for kvelden blir jeg fullstendig maktesløs.

Er det noen der ute som kan komme med råd til hvordan jeg skal klare å takle dette,eller hvordan jeg skal gå frem for å komme meg på beina igjen? (Beklager langt innlegg)

Hei. Avhengig av hvor du bor, er det kanskje flere Dps-avdelinger du kan be lege henvise deg til? Det var noen som nevnte den muligheten for meg en gang, selv om jeg ikke har gjort det selv. Også kan du sjekke ut 'rask psykisk helsehjelp', om de har det tilbudet i din kommune. Det er gratis og man trenger ikke henvisning fra lege. Ellers regner jeg med at du har fått henvisning av lege til å søke etter terapaut på egenhånd?

Tusen takk for svar :) Legen henviste meg først til kommunal psykiatrisk sykepleier,men utfordringene mine var for kompliserte,deretter DPS og utfordringene for milde..så jeg faller litt sånn midt imellom.
Hun har også søkt meg inn til diverse psykologer,men jeg har ikke fått svar fra disse enda.

Jeg skal undersøke dette med dps,jeg tror det finnes flere enn en her hvor jeg bor!

Bare hyggelig. Hvis du googler 'rask psykisk helsehjelp' + bosted, finner du også enkelt ut om det er et tilbud du kanskje kan benytte deg av. Lykke til videre!

Hei, vil bare si det er vondt å høre at du har det så vanskelig, med barn og alt. Gummihjerte over gav gode råd da. Jeg tenker det samme, evt privat psykolog, kommer inn raskere uten henv. nødvendigvis, men det er dyrt da så jeg tenker som en slags "nødløsning". Evt snakke med en sosionom, finnes også gjeldsrådgivning via Nav eller gjennom kommunen. Håper iallefall at du får deg hjelp. Jeg har selv litt dårlig erfaring med dps da(gikk der for å snakke bare pga mobbing, var super stressa og utslitt), endte med at jeg ble mistrodd ang mobbinga og påprakket diagnoser jeg ikke kjente meg igjen i), så for meg da så tror jeg en vanlig psykolog er bedre. Men ja, igjen lang ventekø via lege. Mistet selv faren min i kreft i 2016, og slitt med noe ala angst/depresjon og da en del sosial angst.. Skal prøve å ta tak i dette selv.. :-) Jeg heier på deg iallefall. Ikke gi opp!! :)

Kanskje du kan sette opp lapper og ringe frivillighetssentralen for gratis hjelp med barnepass eller annet du har behov for.

masse bra her
håper du nå er i systemet
og at ting greiere
hold ut!