Jeg har gjort en dame fra Fillipinene gravid. Vi har vært kjærester i fem måneder, men nå virker det som hun egentlig ikke vil mer. Er så redd for at hun bare skal stikke av med barnet, selvom hun nå har lovet at hun skal bli her å søke om å bli i Norge. Men jeg liker ikke å forsørge en person som er så sur, og egentlig ikke elsker meg. Samtidig må jeg lyve for kolleger osv i fremtiden. Men jeg ønsker mer enn noe annet å bo sammen med mitt eget barn, så det er vel prisen jeg må betale. Synes situasjonen er vanskelig, selvom jeg selvsagt er glad at jeg skal bli Pappa. Det er på tide nå synes jeg i en alder av 30.

Jeg synes det er noe å se frem til.. husk at du bare bør se positivt på det, og gjøre ditt beste med situasjonen.. negativitet hjelper aldri, tro meg.

Takk for det. Hun virker mer positiv nå, og vi har skværet opp og funnet tilbake til hverandre. Er nok veldig tøft for henne, men også tøft for meg å eventuelt miste barnet mitt dersom søknaden ikke går gjennom. Er veldig mye styr med søknaden, og det tar lang tid å i det hele tatt søke. Mye papirer som skal gå gjennom samt mye å huske på rent helsemessig ved å være gravid. Er jo veldig risikabelt for henne å reise så langt hvis hun blir hevet ut av landet, under en graviditet, og det er et land jeg som nordmann er skeptisk å reise til. Er også redd for hvordan samfunnet vil dømme meg for dette. Er så mange fordommer ute og går. Heldigvis har min familie tatt det godt imot, og hjulpet meg mye så langt, men er skeptisk til hvordan kolleger og venner vil ta dette. Spesielt kollegene.

De skal le av deg, seff. De skal også tenke at du er gal. Sånn er menneskene.

Kanskje det er hjelp i å snakke med noen på NAV?
Eller har kommunen deres familievern?
Der er det gode mennesker som kan veilede dere, og følge dere opp.
Fastlege må jo inn i bilde snart, og da også helsesøster. Barnet blir godt fulgt opp, og det blir mor og du også! Men våg å be om hjelp

Vet ikke helt hva NAV skal bidra med? Vi er i gang med søkeprosessen. Det er bare det at det tar så lang tid å få alle papirene i havn, slik at vi får søkt så tidlig som mulig. Dersom vi ikke får svar på søknaden i tide før hun ikke lenger har opphold her, er det jeg bekymrer meg mest for nå.

Hun skal på sin første legetime idag, og da får hun henvisning til sin første svangerskapskontroll tenker jeg. Barnet er allerede over åtte uker på vei.