Hei alle sammen :D

Jeg trenger noen gode råd nå. Som sagt tidligere så har jeg nå sluttet på Veneflaxin etter nesten 10års bruk. Sakte nedtrapping med lege så vert medisinfri i snart 2 uker nå. Må si at fikk kraftige bivirkninger når jeg sluttet på dem. Jeg tok det valget fordi jeg følte at medisinene ikke hjalp meg noe mer. Jeg har vært utrolig langt nede både med angst å deprisjon den siste tiden.

Så jeg står no ved et veiskille om dere skjønner. Hva blir mitt neste trekk? Jeg har vært sjukmldt fra jobben nå i 2 uker så dem e veldig støttende å forstår meg godt når jeg forklarer dem åssen jeg har det. Men det er veien videre jeg synest e litt skremmende for du går jo med den tanken at du vil så bli bra å klare det men så er det så mye du føler på som er så vondt som hindrer deg. Jeg skal ikke ramse opp alt av symptomer som jeg sliter med men jeg kan ta det som hindrer meg mest nå er at jeg er så ofte kvalm og det gjør at jeg tenker at off blir jeg aldri bra? Jeg har lest så mange bøker nå om angst å deprisjon osv så jeg har fått mye forståelse for åssen det fungerer men jeg sliter fortsatt med å se noe posetivt i det om dere skjønner.

Så jeg kunne tenkt meg å vite åssen dagene deres er ? Hva får dere ut av dagen ? Hva har hjulpet å ikke hjulpet?

Så skal til Legen nå på onsdag for å høre om veien videre. Jeg er skeptisk til å må starte med nye medisiner men er det håp om å bli bedre med medisiner er jeg klar for det. Men som man vet er der jo 100 typer så har dere noen tips der å kanskje ? Målet mitt er å vær uten da men slik jeg ser d nå så blir d for tøft tror jeg altså. Klarer ikke å snu tankene er dem som skremmer meg å følelsene det bringer med seg så.

Kan si 1 ting da når jeg startet på Efexor ( Veneflaxin ) for 10år siden så vil jeg si at det hjalp meg veldig mye å fikk delvis livsgnisten tilbake vil jeg si. Så jeg skal ikke legge lokk på det men dem siste 2 åra har det fungert veldig dårlig med stadig tilbakefall.

Håper dere alle har det bra :D Sorry for langt innlegg men man har mye på hjerte :D

Hei, så tøft hadde du da. Og så modig valg å slutte med medisinene. Hørte fra andre at de ikke gjør ods friske men bare legger løkk på det som er inne. Jeg lærte at angst er følelser. Følelser som vi ikke gjorte noe med, bare dyttet dem ned. Så det jobber jeg nå mye med. Og håper at angsten slipper opp etterhvert. Jeg tror det er lurt å starte med et spørsmål. Hva kunne ha gledet meg i dag? Det kan være så lite ting. Prate med en venn, se på noe fint, spise noe godt, hjelpe en som kanskje trenger din hånd.

Heii!
Så sterk og modig du er!
Jeg sliter selv med ensomhet, så mine dager går som de går. Altså jeg er trist hele tiden, men jeg prøver bare å leve livet mitt. Jeg har prøvd å få hjelp og kontaktet helsesøster, psykolog og sosiallærer, men det var til ingen nytte, så nå prøver jeg bare å ta vare på meg selv. Det jeg får ut av dagen er at jeg gjør mitt beste og stoler på meg selv. Det som har hjulpet var vel å snakke om følelsene mine, å være åpen med alle jeg stoler på, har gjort meg sterkere.

Jeg vil si til deg at leger pleier å anbefale medisiner, enn å gjøre noe for at en får det bedre, så hvis du er skeptisk til det eller liker ikke medisinen så si nei med en gang.