Jeg har nå opplevd det som virker angst i et par år, men det har alltid vært noe jeg kunne håndtere på egenhånd eller med nære. Det siste halvåret har jeg møtt VELDIG mange nye personer og som en som ikke liker snakke med ukjente til å begynne med har det vært ganske overveldende.

I tillegg til dette har jeg fått en ny lærer i 1 mot 1 undervisning på instrument. Til vanlig ville ikke dette vært et veldig stort problem, men med alt annet som er nytt har det blitt veldig vanskelig for meg å gjøre overgangen fra forrige lærer. Ikke bare det, men akkurat denne læreren er verken god i å forklare eller pedagogisk. Og jeg er blitt veldig overveldet med alt jeg har fått og som jeg skal lære. Som et resultat har jeg bare stoppet å øve og motivasjonen har gått ned i dass.
Jeg er ikke den personen til å tørre si ifra rett frem og har aldri vært i denne situasjonen. Det å prøve tenke på løsninger i seg selv stresser meg ut så sinnsykt.

Forresten har jeg allerede startet riste og gråte midt i timen foran han før fordi at det ble for mye på en gang... ingenting endret seg i neste timen.

Er det noen ideer til situasjonen eller tips til hvordan gjøre slike tilfeller bedre?

Hvilket utdanningsnivå er dette?

Videregående

Kanskje det kan hjelpe å tenke at du på en måte ikke er verdens sentrum.Bruke det du husker av andre og deg selv når det går bra.Du er det du husker på en måte,det opplevd er på en måte fremmed.Har mitt å stri med ,prøver å finne bedring selv.