Hei.

Jeg sliter med ekstrem helseangst. Med både fysiske og psykiske påkjenninger som gjør at jeg nesten ikke sover lenger.

Er det noen her inne som har noen tips/råd til små ting som kan bidra til å redusere angsten? Noe som kanskje hjelper for deg?

Helt jævlig hvor denne angsten herjer med kroppen! Men for meg er det motsatt! Kan sove konstant hele tiden! Utslitt å trøtt til en hver tid.. håpløst å få gjort daglige gjøremål.
Hvilke fysiske å psykiske plager har du?

Takk for svar, folkens.

Går jo konstant å tenker og grubler over alt som kan være gale, men kan jo ikke stikke til legen hver dag. Noen som har erfaring med psykolog?

Mine fysiske plager er alt fra tungpustet, prikking i kroppen, rykninger når jeg skal sove og generell frykt for å kjenne etter om jeg har noe mistenkelig på kroppen. Nesten litt sånn omvendt hypokondri.

Det verste er at når jeg endelig er kvitt for eksempel svimmelhet- kommer det alltid noe nytt, og sånn holder det på.

Slutt å være så selvopptatt

2. gjør noe for andre

finnes det noen andre på jorden enn deg?

Rome8888:
Hvis du mener at man bare kan slutte å være egoistisk og begynne å tenke på andre for å bli kvitt angst. Så vil jeg si det at det nok ikke er så lett..

Selv om mange mener at det bare er å slippe taket, åpne hjertet og la livet slippe til.. (åpne hjertet ditt for Jesus osv) så er dette alt for enkelt å kreve at er en direkte kur mot angst.

Jeg ser poenget ditt. Men det å ha sterke angst anfall og generelle angst problemer er så tøft, at man kan ikke bare begynne der.. det kreves direkte teknikker og aktiviteter som KANSKJE kan hjelpe til å gjøre det bedre.. om det bare hadde vært å åpne hjertet sitt, hadde ikke angst vært et problem..

Man må leve seg gjennom det med tunge stunder og erfaringer.. som kanskje på sikt kan hjelpe en å takle det.. kanskje til og med gi slipp på det. Men angsten blir man nok aldri helt kvitt.. man bare lærer å resonere den ned til å ikke bety så mye i ens daglige liv.

Om de tre meldingene du skriver er løsningen for deg. Så er de kanskje bare et nytt slag i trynet for mange andre..

Rome8888:
Takk. Dine svar hjalp meg virkelig. Les tittelen i innlegget før du kommenterer neste gang. Det er vel greit å spørre om gode råd? Og mannen over stilte meg et spørsmål. Kanskje mitt svar som angår mine egne problemer var til hjelp for han?

Jonathan:
Godt oppsummert og takk for støtten og en saklig og god kommentar som jeg tror mange kjenner seg igjen i.

Angst er redsel for å være ærlig, roten til all angst er å fortrenge sannheten og flykte fra den, hva har du å tape med å være ærlig? ditt problem at du ikke tørr å si det som det er, slutt med å råde andre til å ha det samme. særlig smart er det ikke.

Apamsliss:
Hvordan er angst redsel for å være ærlig.. (her snakker jeg om alvorlig og tung angstproblemer)

Når jeg hadde panikkangst og ikke klarte å puste.. Hva skulle jeg vært ærlig med da, for at det skulle forsvinne. Hva kunne jeg sagt som fikk kroppen min til å puste normalt igjen? Eller når jeg ikke turte å bevege meg ute i det offentlig rom.. fordi jeg kunne bli stiv av skrekk.. skulle jeg stått å skreket (hadde jo ikke hatt nerver til å snakke normalt, ikke hadde jeg turt å viske en gang) at jeg var redd eller hadde angst for andre? Det hadde bare aldri skjedd.. Kan ikke komme på så mye annet jeg tenkte eller hadde i tankene da.. Hva skulle jeg da vært ærlig om for å slippe angsten?

Hva er det jeg ikke har sagt som det egentlig er? Jeg har verken sagt imot eller sagt at det er annerledes en Rome8888 påstår. Jeg har bare sagt at det er mye mer innviklet og vanskelig. Og at man må bruke helt andre teknikker for å ta tak i dette før man merker noen forandring.

Når man kommer til det stadiet at man i det hele tatt klarer å åpne seg og snakke mer ut av ting, har man allerede gjennomgått en lang og tung prosess.

Jeg tror rett og slett ikke dere forstår hva det vil si å ha alvorlige og tunge angst problemer.. hvis man er på det stadiet at man kan snakke seg ut av det, er det virkelig ikke et stort problem lenger..

---

Trådstarter og andre som sliter med forskjellige former for angst:
Teknikker jeg tenker er smart å bruke er å sakte men sikkert utsette seg for det som er vanskelig. Gjerne under kontrollerte forhold med folk som har forståelse for det som foregår. Og som kan gi ekstra spillerom til den det gjelder. Type institusjon om angsten er for ille. Men gode venner man stoler på kan sikkert også være en støtte (om man har det). Familie kan sikkert også være en hjelp, men jeg tenker at det er mer ideelt å få hjelp utenfor familien. Fordi familien kan være en for stor trygghetsfaktor og det blir kanskje for lett å unngå en utvikling. Familie kan også ofte bli sittende med et for stort ansvar for den som er psykisk syk. Og om man ikke får hjelp utenfra kan dette være uheldig for alle parter.

Fysisk aktivitet kan få tankene over på andre ting. Min gamle psykiater sa til og med at dataspill kan ha en positiv effekt på psykiatriske pasienter. Fordi det hjelper til med å få tankene over på noe annet. Det bygger en ny type konsentrasjon i hjernen. Danner nye mer friske hjernebaner og fyller hodet med mer normalt friske type tanker og strukturer.

For meg har dataspilling med andre over nettet hjulpet meg veldig til å takle sosiale situasjoner igjen. Jeg har kunnet sittet å snakke med andre, uten å ha de i samme rom som meg selv. På denne måten har jeg kunnet være mindre redd for hvordan de oppfatter meg og "ser igjennom meg", som var noe av det angsten/frykten min gikk ut på.