Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 07:08
Når jeg havner i en ubehagelig situasjon og føler at angsten slår inn, så føles det ut som jeg havner i en form for transe og den følelsen er ubeskrivelig. Tiden begynner å stoppe opp, hjertet begynner å dunke fortere og pusten begynner å bli vanskelig å kontrollere. Skjelven i begge armene og en stor følelse av at jeg er i en annen verden. Jeg er selvfølgelig tilstede men dette er hvordan jeg føler at kroppen min gjennomgår hver eneste gang ting begynner å bli kritisk.
Konstant sulten men har ikke råd til å spise mer enn den normale mengden med mat jeg allerede gjør og har alltid gjort.
Søvnløshet og bekymringsfulle tanker. og en følelse av at alt kjem til å gå til helvette. Er ikke komfortabel rundt store mengder med folk og med folk jeg veit jeg ikke kan stole på og folk jeg er usikker på.
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 08:56
Dette var trist å høre. Du bør absolutt snakke med noen du har tillit til og få hjelp med det du sliter med. Kanskje fastlegen kan hjelpe deg. Ønsker deg lykke til, ikke gi opp.
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 13:09
Hei.

Kjenner meg litt igjen i det du skriver.
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 13:13
Jeg kjenner meg veldig igjen i den ''transefølelsen''. Jeg sliter mye med at det føles ut som at jeg ikke helt vet hvor jeg er, og at stemmer og lys blir veldig uvirkelig/ukjent. Det er en ubehagelig følelse som jeg fikk veldig panikk av før. Det er fortsatt ubehagelig og jeg kan nesten påkalle den, fordi at jeg er så redd for å få det.
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 13:18
Kjenner igjen det med at ting virker ukjent, og skummelt, karnooka. Får liksom en distanse til alle, selv mine nærmeste. Veldig vondt, blir kald og stiv liksom....
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 13:37
Ja. For meg føles det ut som at jeg på en måte står på utsiden av meg selv og betrakter det rundt meg. Det føles ut som at jeg er i en drøm/transe og jeg blir redd for hvor jeg er hen. Jeg har lært meg og bare snakke om noe annet for at det skal gå vekk, men det er en rar følelse. I starten var jeg redd for at jeg kanskje hadde en svulst som trykket på hjernen, for jeg trodde virkelig at jeg begynte å bli gal. Jeg ble så redd i begynnelsen at jeg holdt på å besvime. Det er jo en rar og ubehagelig følelse når du føler at du ikke henger helt med :/ Det blir heldigvis bedre med tiden!
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 20:43
Er dere 100% sikre på at "uvirkelighetsfølelsen" ikke faktisk er en "virkelighetsfølelse"? Altså at det uvirkelige er virkelig, og det virkelige uvirkelig?! Og at det er "riktigere" med en følelse av at tiden går, enn at den står stille? Og hva baserer dere i så fall dette på?

Om tid, "virkelighet" og "avstand til selvet" har Einstein sagt:
- Reality is merely an illusion, albeit a very persistent one.
- The distinction between the past, present and future is only a stubbornly persistent illusion.
- A person starts to live when he can live outside himself.

Altså. Jeg er ikke ute etter å overbevise noen om noe som helst. Jeg aner ikke hvordan dere har opplevd dette på kroppen!! Det eneste jeg lurer på er hvordan dere kan være så Sikre?! Sikre på at disse ting er noe fælt, leit, trist eller hva som helst? Noe uønsket. Hva baserer dere det på?
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 20:47
Jeg skjønte ikke svaret ditt overhodet, og synes det faktisk er litt respektløst. Dette er en seriøs side hvor man ønsker å dele erfaringer og opplevelser.
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 21:10
Det var ikke meningen å være respektløs! Da beklager jeg!

Altså: Jeg har aldri opplevd uvirkelighetsfølelse. Ikke slik dere beskriver det. Derfor, for meg (kun for meg!), kunne dette like gjerne vært noe positivt. Litt som, tja, rus. Noen hater å miste kontrollen. Andre blir avhengige. Så forskjellig kan ett og samme fenomen oppleves. Og for den som aldri har opplevd det, så blir det kun gjetninger. Positive eller negative antakelser. En form for redsel/angst eller nysgjerrighet. Fordi jeg mintes Einstein, ble jeg nysgjerrig. Men mulig jeg formidlet det dårlig.

Igjen: Ikke meningen å tråkke noen på tærne! Tilgi meg min uvitenhet!
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 6 2014 - 22:24
Jeg forstår hva du mener. Kanskje noen opplever det som en positiv ting, men alle jeg har snakket med blir hvertfall skremt av opplevelsen. Det er jo gjerne noe som kommer med angsten og da er jo som regel opplevelsen skremmende/ubehagelig.
Avatar

Re: Tiden står stille og en følelse av forvirring og svimmelhet.

juli 16 2014 - 18:33
Hei.
Jeg har også hatt denne Transefølelsen/hypnosetilstanden.
Jeg har den ganske ofte. sist da jeg var i solariumet etter trening så lå jeg å tenkte på hvor godt det var å få trent, ta sol å andre positive ting.
Uten at jeg visste det kom jeg inn i transetilstanden, virket som en drøm. Jeg var i barndomsbygda mi, men jeg var bevisst tilstede! Og så bråvåknet jeg med en følelse av frykt (jeg tror det er frykt/angst for selve tilstanden jeg går inn i)
når jeg da våknet var den gode positive viben min helt vekke..... og jeg var ikke "borte" lenge, noen minutter kanskje.

Jeg har hørt at denne følelsen går i hånd med depresjon. kan det stemme?
Til forsiden