Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Terapi?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Terapi?

nov 5 2019 - 21:13
Hei, har aldri gjort dette før så tilgi meg om det blir litt rart. Gidder egentlig ikke og skrive alt om meg selv her. Jeg laget egentlig bare denne tråden for og få litt hjelp/tips om hva jeg burder gjøre fordi jeg er litt ''lost'' i livet akuratt nå. Jeg er en gutt på 20 år som har opplevd mye forferdelig i livet. Hadde egentlig en veldig grei barndom men alt forandret seg da jeg var 12, det var desverre da jeg mistet moren min. Overdose.



Etter deg har jeg slitt veldig me følelser og sosial angst. Begynnte også og finne på mye tull med venner, som litt herverk og små-ulovlige ting, ikke noe VELDIG alvorlig. Selv om jeg mistet moren min så hadde jeg også en veldig grei oppvekst som ungdom. Men i 2017 begynnte jeg og drikke veldig mye med venner, gikk på mange fester osv. Så kommer piller inn i bildet. I sommeren i 2017 begynnte jeg og drikke og spiser piller nokså ofte. Holdt på med dette til Januar 2018 da jeg rett og slett stoppet. Alt var rolig fremover... helt til 25 April 2018. Da dødde faren min. Også overdose. Jeg var rett og slett på feil plass på feil tid fordi jeg så hele greia. Etter det begynnte jeg på pillene igjen, og denne gange var det ikke bare av og til jeg tok de. Det var nemelig nesten hver dag. Holdt på sånn fra slutten av April til November. Midt i November ble jeg så deprimert at jeg rett og slett tenkte på og ende livet. Heldigvis har jeg en fantastisk tante og 3 gode fettere som jeg dro til. Har nå vert her siden November men det går fremdeles ikke helt bra. Går selvfølgelig bedre, men har det rett og slett enda ikke noe godt. Føler meg ikke så komfortabel med og dele så mye om meg selv her, men grunnen til at jeg laget denne tråden er bare for og få deres menig om dette og hva jeg burde gjøre. Har aldri snakket med Psykolog/Terapaut så jeg lurer på om det er noe jeg burde gjør? Takk på forhånd for svar. Sliter også veldig med sosial angst.
Avatar

Re: Terapi?

nov 8 2019 - 20:05
Hi,

I am just an user, but I had the same life experience but for different circumstances. and at the same age as you are doing it.
but well, in the end, it is just that I was young, a bit more fragile, because now that I look at my self one decade ago, I think I had other choice instead of falling into drugs. but in the end, like you are trying to do now, I did the right thing and I escaped the life I was doing back there. I am really proud, because I manage to go back to my steps. and it is hard, but it is possible.

I was not in this country, but from where I came from, you can have some psychological support if you are trying to quit drugs. so maybe you can see if here there is something similar...

of course social anxiety is a side effect of not dealing with reality for months or year. I had it as well. for that, you could read some books of self-therapy that can actually help, but you need to do some therapy. with my therapist we decided to try different methods, one, to relive my daily (hided sometimes) anxiety, and some methods to cope with acute episodes.

I hope you will find your way soon!
be strong
Avatar

Hei

nov 8 2019 - 23:04
Høres ut at du har mye å bearbeide.mitt råd er at du prater med fastlegen og ser an etterhvert om behovet ditt er samtaleterapi enten hos fastlegen el at du blir henvist til psykolog.høres ut du bære4 på mye som kan føles lettere å ha noen til å gi deg den hjelpen du trenger.
Avatar

Hei

nov 8 2019 - 23:06
Ingen mennesker er bare sterke.det er bare noe folk tror.selv den beste kan trenge hjelp.
Avatar

Bra gjort, og ikke uviktig

nov 9 2019 - 08:34
Å skrive om livet på måten du gjør nå, kan være en fundamental forandring for deg. Så, virkelig godt gjort. Du burde fortsette å gjøre det.

Jeg synes du bør søke hjelp der du kan, for å initiere å få seg et støttenettverk i din situasjon vil være essensielt for å opprettholde livet ditt. Du kan være en sterk person som takler uromomenter bedre enn andre. Jeg har også tålt mye vanskelig aleine. Men jeg har drukket mye alkohol, og dette har nesten tatt knekken på meg, selv om jeg ikke har villet innrømme det eller se det (35 år gammel). Nå har jeg etter en hendelse for ca 1 måned siden klart å holde meg unna alkohol, og har tenkt å gjøre det resten av livet. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme, også med noen form for rusmiddel. Du har en psyke, og virker som en veldig sterk person som kan hjelpe andre med samme liv som du har hatt. Derfor burde du respektere deg selv nok til å la være.

Men likevel, å ha et nettverk av profesjonelle, som du møter på regulær basis for å lufte tanker og for å ha en oversikt over livet ditt, er en veldig viktig ting her i livet. Om det ikke er profesjonelle, så heller gode venner som også har sunne vaner.

Når du føler deg klar, så kan å skrive ned det vonde som har skjedd deg på papir, gi psyken din fred. Dette er en prosess som er en fordél å holde gående lenge i livet. Skrive litt, la det ligge, ta det frem når det føles naturlig. Blir din egen psykolog! Hvis du klarer å bli sterk på dette området, da er du virkelig en sterk person. Selvrefleksjon, kalles dette. Og kan være en sterkere rus enn noe rusmiddel, å føle at du har full oversikt over alle følelser og impulser i livet ditt, også skriftlig.


Det er veldig leit å lese om hendelsene du har hatt. Og jeg føler veldig sympati med deg.

Håper du finner tid til å svare igjen, sjekker innom når tiden er inne. Til neste gang håper jeg du lever sunt og finner en god og trygg rutine i livet.
Avatar

Takker for svar

nov 19 2019 - 17:52
Oppdatering:

Tusen takk for alle som svarte. Forventet ikke så mange greie folk her med så mange gode tips!

Akkurat nå går det bedre. Har enda ikke snakket med noen men jeg vurder og finne noen og snakke med eller kanskje finne ut av dette selv. Men jeg tviler på det er mulig og komme ut av denne ''situasjonen'' selv. Som noen av dere sier, alle trenger hjelp. Til og med de sterkeste folkene trenger hjelp av og til.

Jeg ruser meg enda litt men er veldig, veldig lite. Det er liksom for og få dagene til og gå litt bedre og når du er ruset så forsvinner angsten helt og det er helt fantastisk. Tenker og gå til legen og få noen angst piller og finne noen og snakke med.

Tusen takk til alle som svarte og kom med tips, spesielt deg, Nattemørke. :)

Kommer til og oppdatere mer om folk er interesert. :)
Til forsiden