Tenk om jeg hadde noe konkret jeg hadde angst for.
(Jeg tenker ikke på helseangst.)
Ville det vært enklere å takle?
Mer «logisk»?

Å ikke forstå hvorfor man har angst er for meg noe av det verste med denne lidelsen.
Jeg mener det er umulig å forstå angst uten å ha vært rammet av den selv. Ønsker meg egentlig en fastlege som har opplevd det selv.

Hei.

Jeg skjønner den følelsen av at å ikke skjønne hvorfor man har angst, at det er slitsomt.

Det som har hjulpet meg å forstå er en manual fra Modum bad "Mindfulnes og medfølelse", den ga meg en veldig god forklaring. Og så Magnus Nordmos selvhjelpsvideoer på youtube. Det er vel først og fremst om sosial angst, men han forklarer godt mekanismene rundt angst. I går fant jeg noe nytt som hjalp meg. For jeg forsto at det jeg har tenkt på som angst, også egentlig handlet veldig mye om en sterk skam, at jeg skammet meg over meg selv. Jeg hørte på folk fra RVTS diskutere det, og det var veldig fint og nyttig.

Jeg har også følt på at det er et problem at folk som skal hjelpe eller vil prøve å hjelpe, ikke har opplevd det samme og dermed heller ikke kan komme med gode råd. De kan egentlig bare vite hva som har hjulpet folk i lignende situasjoner. Men jeg har tenkt mye siste døgnet på at de som skal hjelpe, slik jeg har opplevd det, kanskje ikke har brukt nok tid på å spørre og skjønne hvordan det er for den som trenger hjelp. At de ikke spør nok eller er tålmodig nok til å være med i den prosessen med å finne ut hvordan det er for deg og hva du trenger, men at de ønsker å hjelpe så veldig og så fort at de kommer med feil råd og ting som har motsatt effekt av hva de egentlig ønsker.

Og så kan det være ulike årsøker til at man har angst, eller at den har utviklet seg slik den har gjort. Min erfaring er da at det hjelper så utrolig godt når man forstår hvorfor man er eller reagerer slik man gjør, og da også få et svar på hva som kan hjelpe. Det er da en utforskningsprosess for alle, tror jeg, så du må bare ha tålmodighet og be folk om å hjelpe deg på den veien. Det viktigste oppi alt dette, er å finne det som hjelper akkurat DEG.

Ja, det tror jeg er mye enklere å takle. Flyangst og denslags kan kureres.

Mange har en eller annen form for fobi. Kjetil Rekdal har flyangst og heisangst. Jeg tror ikke det er et stort problem for han. Livet tilbringes tross alt ikke for det meste i heis eller fly.

Magnus Nordmo skiller mellom angst og fobier som alle har, og sterk angst - som går utover livskvaliteten. Et eksempel i boka hans var det med angst for å ta heis. Hvis man kan gå trapper i stedet, så er det ikke noe problem. Men hvis man er avhengig av å kjøre heis for å gjøre jobben sin, så blir det er problem. At hvis man f.eks. har så stor sosial angst at man isolerer seg, så er det et problem. Jeg har nå også begynt å lure på hvor mye sosialangst er forbundet med skam, for hvis man skammer seg over seg selv, vil en også isolere seg... Men det har jeg ennå ikke hørt noen snakke om. Jeg har tenkt at jeg selv hadde sosialangst, mens egentlig så skammet jeg meg bare så veldig over meg selv. Og det var viktig å forstå det, for å kunne forstå hva jeg trenger.