Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ta deg tid for å lese alt for og forstå hvorfor ting er som det er

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ta deg tid for å lese alt for og forstå hvorfor ting er som det er

nov 25 2020 - 20:21
Hei, jeg er ei jente på 20år som har ett veldig opp ned og pyisisk fra 12/13års alderen. Barndommen min har vært veldig fin, og en barndom alle barn burde ha med gode og fine minner. La meg begynne fra starten av da alt startet.
Igjennom barneskolen så hadde jeg det ganske fint med tanken på nesten ingen venner å når jeg først fikk god kontakt med noen så enten skulle de flytte eller fikk seg nye venner. Vært ett par episoder med veldig mobbing da en hel skole stilt seg på rad oppover til klasserommet for å rope og hviske ting mens jeg gikk oppover sammen med Mamma. Men det avfeide jeg meg ganske raskt å godtok at det hadde skjedd å siden den gang har jeg ikke tenkt noe på det. Men sommeren til 8.klasse da alt tok seg en brå vending som jeg lite hadde trodde at det skulle skje.

SOMMEREN TIL 8.KLASSE:
Jeg hadde en ganske fin sommerferie å gledet og gruet meg til ungdomsskolen som vi nesten alle gjør, nye elever, ny klasse å alt er helt nytt. Den sommeren så kom ei venninne (På den tiden) som bodde litt bortenfor i gata å vi skulle stå og selge billetter på en kamp. Der endte det opp med at ho tok litt over flere tusen kroner å det ble ikke omdaget å jeg tenkte ikke noe særlig over dette her merkelig nok, men skjønte at dette ikke var lurt og sa at ho burde levere pengene tilbake. Men litt seinere ut på dagen så hadde ho kjøpt godteri og brus, klær ovs før ho ble oppdaget noen uker senere. Jeg ble da dratt inn i dette her å fikk ikke lov og selge billetter mer. Litt seinere i sommerferien ble jeg kjent med ei ny jente som hadde flyttet inn i gata siden moren hennes hadde fått seg ny kjæreste. La oss kalle henne Sofie. Sofie var på den tiden 16år å en del år eldre enn meg med ett veldig stort nettverk rundt seg. De første møtene med henne gikk ganske fint, der vi satt og snakket og ble kjent før vi fant ut at vi passet godt som venner. Noen uker før skolen startet igjen så var meg og ho på en liten gåtur rundt i nærmiljøet for og vise henne litt rundt og nærmeste veien ned til byen å evt hvor ting ligger hen. Den dagen ble Sofie oppringt av en kompis(La oss kalle han Per) som spurte om vi ville møte han, på skolenplassen som ligger ca 5.10 minutter unna meg. Jeg sa først nei, fordi jeg har alltid vært ei sjenert person, skeptisk. Men jeg tenkte at dette her kan være sjansen for å skape nye vennskap, få venner så jeg sa ja allikevel.. Per og jeg var like gamle å hadde da litt og pratet om med tanken på at han kjente noen ifra min skole å praten gikk litt unna å vi lo og hadde det koselig. Noen dager senere sender Per meg en venneforespørsel på facebook å jeg valgte og godta. Han spurte om meg vi skulle treffes på kvelden å jeg valgte og svare ja. Meg og Per gikk rundt og snakket om alt fra skole, til vanlige ungdomssnakk til å ende opp inn på en butikk. Jeg visste lite at hadde planlagt å stjele øl å det var derfor han hadde med en sekk. Han ba meg om å vente litt nedenfor å jeg tenkte ikke noe over det og sa selvsagt ja at det kan jeg. Noen per sekunder etterpå kommer han løpende imot meg og skriker løp, i panikk å skjønte ikke hva som skjedde så valgte jeg å løpe. Vi endte opp med å se butikkansatte løpe etter oss å før vi rakk og forsvinne nedover til brygga og inn i skogen så hørte vi en politi bil. Han satt seg ned og tok opp øl han hadde stjålet å spurte om jeg ville ha, jeg sa selvsagt nei å han valgte da å drikke det øl alene.. Etter 10minutter sier han at han må dra hjem å at han følger meg til gata der jeg bor for å passe på at jeg ikke blir tatt. Jeg løper da hele den lange gate veien til jeg er hjemme på dørmatten. Litt seinere på kvelden skriver han at politiet tok han ved bussholdeplassen å at moren måtte komme og hente han. Jeg var kjempe glad for at jeg ikke ble tatt å kjente meg ikke selv igjen i den handlingen der. Jeg og Sofie valgte litt seinere på kvelden og gå ned til brygga å inn i skogen med lommelykt for å se om politi hadde tatt sekken hans siden han glemte den der, noe de hadde gjort siden den ikke lå der. Når jeg kom hjem så merket jeg at dette ikke var meg å en veldig anger. Men jeg ville jo bare ha venner å jeg har lært at alle venner er ikke like bra å ha. Noen dager senere spør Per meg om vi kan møtes der vi satt i skogen å jeg valgte og svare ja denne gangen å, kanskje mere for å passe inn å føle at jeg hadde venner for første gang. Per hadde nemlig med Hasj å satt og røyket å jeg røyket litt før jeg valgte og dra hjem av rein panikk å fortvilelse over hva jeg hadde gjort. Jeg og Per møttes ikke igjen på noen måneder. Rett etter dette her hadde skjedd så begynte ting og gå ut av kontroll her hjemme, det var mye drikking, politiet var her mye, barnevernet var innblandet å måtte rømme flere ganger hjemme ifra. Dette her var helt nytt å jeg fortalte INGEN om hva som skjedde hjemme å jeg prøvde så godt jeg kan og dekke over dette. Skolestarten i 8.klasse gikk veldig fint. Før en dag Per ventet på meg i gata og seinere ble jeg funnet i busk av lille søstera mi som leita etter meg å han hadde begått ett overgrep. Jeg turte ikke å si dette her til noen, så allerede nå begynte ting og samle seg opp inni meg. Dette her var meg og min søster sin hemmelighet i mange år. Dette her skjedde 2 ganger før han senere ble banket opp av handlingen å det var ikke av meg. Jeg trykte vekk alt jeg følte å kjørte løpe enda mere. Skole fraværet gikk fra 0 dager til 72 dager og 45 timer på ett år. Atferden min endret seg veldig å jeg begynte og få flere venner og nå var det godt over 10år forskjell fra min alder til mine venner sine alder. Og jeg har alltid vært ett jente som har hengt meg guttene, så det var alltid Sofie og guttene som var vennene mine.

Jeg valgte en dag og rømme hjemme ifra med en venninne jeg hadde blitt begynt med på skolen, som satt i samme bås som meg og hadde ingen venner. Politiet leitet etter oss, foreldrene å barnevernet så ting begynte og gå ille for seg. Jeg var i flere avhør stjeling, drapstrusler, slåsskamper, narkotika å mye mere. Og jeg hadde ikke fylt 14år en gang. Det ble fastslått at jeg skulle flytte vekk ifra hjembyen å at barnevernet skulle plassere meg i fosterhjem eller evt ett sted for ungdommer, noe som aldri skjedde å saken ble henlagt. Jeg endte opp i nytt avhør noen måneder seinere og barnevernet kom inn i bildet igjen. Jeg fortalt aldri hvordan jeg hadde det hjemme å prøvde og skjule dette så godt jeg kunne for venner, familie å alt rundt meg. Det ble heller ikke mer snakk om fosterforelder eller noe siden de var fornøyd med hvordan mamma taklet meg,

Jeg begynte å kutte meg litt seinere å da var jeg 14. Jeg kuttet meg for oppmerksomhet både meg og venninna mi som jeg gikk på samme skole med, la oss kalle henne Ellen. Ellen og Sofie gikk aldri godt overens så jeg ble litt hengende med Sofie litt og så Ellen.. Jeg begynte allerede da og merker at ting forandret seg inni meg å, jeg begynte å gråte men jeg trykte det vekk like fort, jeg ble sint og sinne gikk utover når jeg var på Skolen. Jeg endte opp med samtale for helsestasjon for ungdommer etter ett par samtale med helsesøster på skolen siden kuttene hadde blitt sett av en lærer. Helsesøsteren sa at jeg gjorde det for å passe inn og få oppmerksomhet ett sted å jeg greide veldig raskt og legge det vekk fra meg å jeg kom ikke på flere timer hos helsesøsteren,

La oss spore til 10.klasse
Jeg måtte bytte skole siden siden den skolen jeg gikk på ble jeg kastet ut av siden de klarte ikke å håndtere meg lengre. Jeg ble satt på en skole nesten 45 minutter unna byen å bussen gikk 2 ganger om dagen. Da begynte jeg gråte, fikk en klump i magen, og fikk kjenne på det at alle jeg hadde av venner sviktet meg og ingen var der lengre. Noen uker senere bestemmer barnevernet og skolene at jeg kan komme tilbake til den skolen jeg egt gikk på med strenge regler å oppfølginger noe som aldri ble noe av. Jeg fikk mitt første panikkanfall å da hadde jeg merket en slags angst i kroppen min i flere månder i strekk før den tid. Psyken ble dårligere og jeg var helt på bunn , søvnløse netter, null mat, ble tynnere og tynnere, og bare angst fra topp til tå i i over 4 måneder inn og ut av legevakta, psykolog å alt det. Jeg kom meg veldig fort opp igjen å jeg hadde ikke noe angst eller noe på nesten over 3år.
Og jeg droppet alt av gamle venner å gikk tilbake til og få livet mitt tilbake.

Når jeg ble 16år fikk jeg kjæreste som varte i over 3år som brått ble slutt da han bare forsvant på dagen. Plutselig merket jeg brått en dag angst for og være hjemme alene, å den dagen idag sliter jeg en god del med det og er nesten en kamp for å greie det. Nå merker jeg angst i sammenhenger som inngår det og være hjemme alene, generelt ellers går det fint.
Å den dagen idag jobber jeg med det å står på videre her i livet.

Følte jeg måtte bare få ut litt og ble kort fortalt en historie fra mitt liv.
Avatar

Hei fine deg!

nov 25 2020 - 21:16
Leit det du har opplevd! Håper du får hjelp, ganske mye å fordøye og det kan cøre lurt å skaffe hjelp. Begynn så fort som mulig selv om du jobber på videre. Men når du virkelig trenger det er det lurt å ha tilgang til psykolog. Jeg savner det nå som jeg ønsker å jobbe med meg selv.
Avatar

Re: Ta deg tid for å lese alt for og forstå hvorfor ting er som det er

des 26 2020 - 21:29
Takk for at du delte dette. Jeg håper det går bra med deg.
Avatar

pssssst

des 27 2020 - 00:38
jeg leste alt
det må være lov
å si du har hatt
en tøff oppvekst
om du forstår
hva jeg mener
men jeg er imponert
du kunne ha stupt helt
som usikker sier
ikke dumt med psykolog ;)
Til forsiden