Så denne angsten har satt en skikkelig stuck i meg og har nå begynt å påvirke alle mine gleder i livet som f.eks. det å gå fjellturer, trene, være i fysisk aktivitet. Jeg har det siste året hatt kraftige hendelser med panikkanfall der symptomene er som følges: det starter som regel i magen med et skikkelig sug, før pulsen tar fullstendig av både høyt, lavt og uregelmessig. jeg blir svimmel og kvalm, jeg blir redd for at jeg plutselig skal svime av og ingen være i nærheten, jeg må konstant trekke pusten dypt for å føle at jeg får nok luft og alt er bare veldig veldig skummelt og ekkelt. Det kommer i veldig mange intervaller i flere timer og spørsmålet mitt er hvor lenge pleier dette å vare? for mine anfall varer gjerne i mange timer. jeg leser derimot at slike anfall skal være over i løpet av noen minutter... jeg sjekker puls hele tiden, jeg er redd for at det skal være noe med hjertet eller noe annet. alle mine blodprøver er fine, (litt lavt på D-VITAMIN), alle EKG-er jeg har tatt er fine men med en liten sinusarytmi på grunn av respirasjon.. jeg er redd dette bare blir verre og verre... er det bare jeg som har det slik?

Hei
Kjenner med så igjen i det du skriver. Jeg var en stund veldig plaget. Følelsen av å ikke få nok oksygen, nummenhet og dødsangst.Den sterke følelsen av å miste kontrollen over seg selv. Unngikk sosiale sammenkomster for jeg skammet meg og var redd andre skulle se eller oppleve mine panikk anfall. Til slutt så orket jeg ikke mer og sa til meg selv at jeg får bare dø da. Husker jeg ropte til angsten: jeg gir blaffen i om jeg lever eller dør. Etter det slapp det taket. Jeg fikk også god hjelp hos psykolog som forklarte på en god måte hva hyperventilering er. Det blir feil oksygen blanding i blodet som gir alle de kroppslige symptomer. Jeg er ikke helt uten angst i dag men jeg er ikke redd for at alle kroppslige symptomer er dødelige. Håper inderlig at du får den hjelpen du trenger.

det er hele poenget mitt
som vennlighet her forteller
du må bare akseptere liksom
vi skal alle bort herfra til slutt
men vet det ikke er enkelt
slet selv mange år slik du
men da jeg mistet alt i 2006
kom dødslengsel i stedet
så bare be demonene
dra langt langt vekk <3

Tusen takk for svar vennlighet32 og aliengang72.. dere har virkelig tatt tak i dette her.. Det er så vanskelig å endre på tankegangen og bare akseptere det når symptomene er så reelle og fysiske. den svimmelheten, hjertebanken, crazy pulsen, åndenøden, etc.. er på en måte så forferdelig ekte og intens. Jeg syns det er veldig vanskelig å, når jeg sitter der og føler jeg er på vei bort og ser på meg selv utenfor min egen kropp å kontrollere det, håndtere det og akseptere at det er sånn det er.

Det er innmari lange ventelister til psykolog og panikkanfallene kommer mer og mer.. så fort jeg holder meg opptatt går det bra men det er begrenset hvor opptatt man kan holde seg.. og den kvalmen a gitt.. den er der konstant, etter hvert måltid, løs og urolig mage, og bare konstant ''klump''følelse i halsen.

Jeg har så enorm respekt for folk som klarer å håndtere dette, og så enorm respekt for folk som er åpne om dette og tørr å sette ord på hvor reelt og ekte angst er. Dette er noe jeg aldri har opplevd før men fysøren, jeg leser om folk som har levd med dette i mange mange år, og for meg er DE de sterkeste vi har. helt utrolig hvor ekkelt det er.. jeg tenker ikke på noe annet, det er konstant tilstede.