Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sykdomsangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sykdomsangst

nov 4 2013 - 21:52
Jeg er ei jente i slutten av tjueårene som sliter fryktelig med sykdomsangst. Det har bare ballet på seg etter en hendelse for 2-3 år tilbake der jeg plutselig innså at ingenting i livet er sikkert. Jeg sliter med nye kroppslige symptomer hver eneste uke/mnd. og jeg vet at det er bare tull. Enda klarer jeg ikke tro på det selv!
Jeg jobber selv i helsevesenet og har mye kunnskap om sykdomslære(dessverre...).
Er det flere som meg? Jeg har to barn og samboer. Kommer fra en trygg og god familie. De vet ingenting om dette, og jeg tror helt ærlig talt de ikke har merket noe heller. Jeg prater ikke med noen om dette.
Avatar

Kjenner meg veldig igjen

nov 4 2013 - 22:01
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Er også i slutten av 20 årene, dvs 28, har 2 barn og samboer, samt er sykepleier på sykehus. Har også fullstendig angst for ulike sykdommer, heller ikke mange som vet om dette, andre enn samboern min, han vet bare litt. Sliter også med en del symptomer, har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært sikker på at jeg har hatt kreft, osv..dukker stadig opp nye symptomer, som jeg blir livredd!!Å som du skriver, hjelper ikke spesielt at man jobber i helsevesenet!! Hvilke symptomer sliter du med?
Stor klem til deg, vet så alt for godt hvordan du har det!!
Avatar

Takk :(

nov 4 2013 - 22:30
Tusen takk for svar :) jeg er også sykepleier, og da vet du akkurat hvordan det er når man "kan teorien".
Mine symptomer varierer så mye fra gang til gang, men jeg har ALLTID en sykdomstilstand jeg bekymrer meg for.
Har du fått hjelp for tankene noengang? Jeg ble utbrent/møtte veggen i 2009, og etter det har ting ballet på seg.
Avatar

Samme her!

nov 5 2013 - 02:03
Har selv slitt med helseangst en stund. Har gått i terapi for det,
men er ikke helt kvitt det selv. Men har lært masse allikevel, og jeg vet at det er fullt mulig å bli kvitt helseangsten!! Det er trøst i å vite at det går an å bli "normal" igjen :)

Mye handler om at man må akseptere at alle skal dø. Det er det eneste vi vet med sikkerhet her i livet. Men hva vi skal dø av, er det ikke mulig å spå! Så hvorfor bekymre seg for noe man ikke kan kontrollere? Det høres jo veldig enkelt ut, men det er jo sant også. Jeg vet altfor godt hvordan angsten plutselig setter i ganger alle mulige slags tanker om både det ene og det andre. Fra leukemi til schizofreni. Det er jo oftest de mest sjeldne og alvorligste sykdommene man tror man har eller får.

Jeg tror det handler mye om at man må være tøff mot seg selv og ta valg under tvil. "Fake it until you make it" er det noe som heter. Lat som om du er frisk. "Frisk til det motsatte er bevist". For å gå å bekymre seg setter så altfor sterke bremser i livet. Står også noe i bibelen om dette. Selv om man ikke er religiøs så er dette et utrolig bra
sitat etter min mening: "Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge til så mye som en alen til sin livslengde?"

Er mye mer jeg kunne skrevet som jeg har lært i terapi om kognitiv og metakognitive teknikker. Er man innstilt på det og er tøff nok, så blir kvitt "dritten" etterhvert! Det er jeg sikker på!

Kan anbefale bøkene "sjef i eget liv" og "det er ikke mer synd på deg enn andre" av Ingvard Wilhelmsen.

Godt å se at man ikke er alene om angsten!
Avatar

Hei igjen:)

nov 5 2013 - 10:22
Jeg bor på en plass som ikke er så stor, så her kjenner jeg mange av legene, og ofte er det turnusleger på kontorene som jeg har jobbet med, og da jeg føler at dette med helseangst er tabu, så vil jeg liksom ikke ta dette opp, å jeg vet ikke om jeg heller tror terapi har så stor innvirkning, jeg vet ikke! Jeg begynte på cipralex for 8 mnd siden, har hatt veldig god effekt av det egentlig frem til den siste tiden. Kjenner nå at angsten har kommet mer å mer tilbake for sykdommer. Det var et nederlag! Nå er det svimmelhet som plager meg, så nå er jeg jo så klart livredd for at jeg har fått MS. Jo mer jeg tenker på det, jo mer svimmel blir jeg..Huff, er så tungt å ha det slikt.. Jeg prøver så godt jeg kan å realitetstenke, men det er ikke lett altså. For disse symptomene som hele tiden dukker opp når jeg er blitt kvitt et annet, er fryktelig skremmende, og jeg skjønner ikke at angst kan gjøre så mye med kroppen! Bruker du eller har du prøvd noen medisiner?
Avatar

God morgen

nov 5 2013 - 11:14
Nei, jeg har ikke brukt eller bruker ikke medisiner. Da jeg i vinter dro til legen. Etter en periode med en fryktelig periode med kvalme og klump i halsen sendte han meg til psykolog. Legen min sa da at det ikke var medisiner som skulle til for å endre dette. Så jeg valgte å stole på legen da jeg fikk spørsmål fra min psykolog om jeg ville prøve medisiner. Jeg har ingenting i mot medisiner, men jeg følte ikke at det har vært riktig for meg å bruke det, selv om det kanskje hadde gått fortere med medisiner.

Er selv inni en litt dårlig periode med helseangsten nå. Det er rart hvordan man tolker alle symptomene kroppen gir til det verst tenkelige. Nå er det kreft i munnhulen og spiserøret som kverner her. Pga snusing og et sår jeg har fått bakerst i munnen. Prøver å tenke på hvor mange ganger jeg har hatt sår i munnen før jeg begynte å surre med denne helseangsten. Men det jeg tenkte jeg skulle gjøre nå, er å bestille en time hos legen. Der vil jeg jo etter all sannsynlighet være 100% frisk. Så får man valget: stole på legen eller ikke? Det er noe jeg har blitt MYE bedre på!

Du får ikke byttet til et annet legekontor der det ikke er så mange som kjenner deg da? Uansett har også turnuslegene taushetsplikt.
Avatar

Fortsettelse

nov 5 2013 - 11:17
Angst kan gjøre UTROLIG mye rart med kroppen har jeg funnet ut! Fins vel mer enn 100 forskjellige symptomer..

Redigert av administrator: Fjernet linker
Avatar

Ikke sant

nov 5 2013 - 12:56
Joda, kan jo bytte fastlege, men jeg er egentlig veldig fornøyd med han jeg har, bortsett fra at det er en lege jeg kjenner fra sykehuset..så må vel bare bite i det sure eplet og si akkorat hvordan jeg har det. Resepten på cipralex fikk jeg når jeg slet med fødselsdepresjon etter barn nr 2 som hadde ekstrem kolikk..men kom meg ut av det selv..Men så fikk jeg denne helseangsten tilbake, og fant ut at jeg skulle starte med tablettene likavel, så har startet med dem uten at legen min vet om det, og jeg vet at det ikke er riktig, men har jo klart det fint da..men nå har jeg veldig lyst å starte med nedtrapping, for lurer på om det kan være bivirkninger av dem som jeg har nå.
Ja, ikke sant, et usselt lite symptom blir til det verst tenkeligste hos sånne som oss..det hjelper jo å dra til legen å få ting avkreftet, men noen uker etterpå så kommer det nye ting..er det som er så rart, eller frustrerende. Så jeg går liksom aldri til legen, for har ikke lyst på stempel som hypokonder! Husker jeg gikk flere mnd med kjempevond mage, tilslutt dro jeg til legen, og tok en hel haug med blodprøver, som var fine så klart, smertene forsvant med en gang jeg fikk svarene på blodprøvene..helt sykt! Stor klem til deg, å håper du snart drar til legen, og får bekreftet at du ikke har strupekreft!
Har egentlig lyst å skifte yrket, for jeg har egentlig ikke godt av å være på en slik plass. Jeg får ofte samme symptomer når vi får inn pasienter som er alvorlig syke, og jeg blir kjemperedd for å få det samme! takk for linkene, de skal jeg lese:)
Avatar

si det som det er ;)

nov 6 2013 - 01:04
Det beste er å si det som det er, tror jeg da. For da får man hjelp deretter. Husker jeg kviet meg for dette under de første møtene med fastlegen min. Men så utrolig godt det var å lette på trykket da. Da jeg kom til psykolog hadde jeg depresjon, helseangst og panikkangst. Både depresjonen og panikkangsten har gitt seg nå, takket være en fantastisk psykolog og mye egeninnsats. Helseangsten henger litt igjen som sagt. Det er nok viktig å huske på at ting sjelden snur over natten. Det tar jo en god stund før angsten slår ut i full blomst, og da trenger jo kroppen litt tid på å reparere seg. Klønete sagt kanskje.

Du trenger vel ikke å bytte yrke? Har du ikke mange muligheter som sykepleier?
Avatar

Takk for svar :)

nov 6 2013 - 20:29
Godt å høre vi er flere i samme situasjon :) jeg er egentlig en ganske rasjonell person, men jeg klarer bare ikke være rasjonell når jeg får div. symptomer. Får helt noia med en gang, og det ligger i bakhodet hele tiden.
Avatar

føler med deg

nov 6 2013 - 20:42
Vet akkorat hvordan du har det, jo mer jeg tenker, jo verre blir det, prøver febrilsk å la tankene være, men av å til får jeg nesten panikk av alle symptomer. Kan jeg spørre hvilke symptomer du sliter med?
Avatar

Symptomer

nov 7 2013 - 14:07
I forhold til angsten har jeg hatt og har mange rare symptomer. Sliter en del med veeeeldig ømme muskler i nakke, bryst og brystrygg. Har slitt en del med klumpfølelse i halsen, det kommer og går ettersom hvor nervøs jeg er virker det som. Mye leamus div steder, tørr munn, depersonalisering (følelse av å være utenfor seg selv/ følelse av å ikke være seg sel. Depersonalisering er vel det jeg syns er verst. Var sikker på at jeg skulle bli psykotisk en periode! Smerter i kjeven har jeg hatt. "Sommerfugler" i magen. Nedsatt appetitt, som har gitt seg heldigvis! Skjelven i kroppen har jeg vært. Kløe i hele kroppen. Det er sikkert flere ting jeg ikke kommer på og.

Ellers kommer jo kroppen med mange andre signaler. Det er vel disse signalene vi med
helseangst tolker feil. Og når angstsymptomene kommer blir det ekstra ille.
Avatar

Symptomer

nov 7 2013 - 19:29
Har hatt alt fra små "støt" i hodebunn, ømhet i muskler, "blink" i synsfeltet, smerter i hjerteområdet, følelse av å ikke kunne uttale ord skikkelig, nummenhet i bein/armer. Og lista bare fortsetter.
Men jeg prøver å være rasjonell, for innerst inne vet jeg at dette er angst. MEN så kommer tanken; TENK om jeg faktisk er syk! Tenk om jeg overser det. For et slitsomt liv! :)
Avatar

student 83

nov 9 2013 - 17:43
Høres kjent ut,symtomene dine ja :/ Her har jeg ikke før roet meg på en diagnose før jeg begynner på en ny :( ufattelig hvor tankene kan styre oss hva? :/ har hatt min første time hos psykolog,og ble bedt om å komme på en gruppe, så får vi se.. husker for mange år siden,i forbindelse med samlivsbrudd så sa en (familie) terapaut til meg: fantasien din, er din verste fiende... har tenkt på det siste mndene, når dette slo ut :) er jammen sant. Vondt å høre at andre har det vondt, men godt at man ikke er alene om det.
Vi får en bekreftelse på at alt dette rare, merkelige som skjer i kroppen er angsten.. vanvittig hvordan kroppen fungerer !:(
Avatar

Kroppen...

nov 9 2013 - 18:48
Tenker også at det vanvittig hva kroppen kan ordne opp i også! Uansett hvor håpløst ting føles, vet jeg at ting kan bli bra!

Hørte er foredrag av Ingvard Wilhelmsen ang dette med fantasi og kreativitet. Mennesker med angst er ofte kreative og fantasifulle mennesker. Problemet er jo at vi bruker det til feil ting. Så hvorfor ikke prøve å la fantasien og kreativiteten få utløp på andre måter? Eks musikk, kunst, idrett osv osv. Det høres jo veldig lett ut, men jeg tror man bare må tvinge seg til å bruke seg selv til noe. For meg betyr musikk utrolig mye. Musikkspilling blir en slags meditasjon for meg. Når jeg var på mitt verste, anbefalte psykologen meg å spille mer på gitaren min. Har ikke tenkt over det før nå, men det har vært med på å få meg ut av den verste perioden jeg har hatt så langt i livet.

Man trenger jo ikke bruke musikk, men det funket for meg. Er jo ikke frisk enda, men har kommet veldig langt i forhold til der jeg var. Så jeg vet at det er mulig å komme seg ut av helvete! Det her var kanskje ikke helt relevant, men skrev det jeg hadde på hjertet akkurat nå :)
Avatar

cantona:)

nov 9 2013 - 19:05
Jo jeg er helt enig , sku ønske jeg og var kreativ he he he! Hadde skremt vette av hvem som helst med både mine forsøk på dans og evt instrumenter. Men er veldig enig m deg, man må finne sin måte å hjelpe seg selv... jeg for min del har ikke helt funnet ut av det enda, men det som har hjulpet meg over det verste, el ihvertfall bidratt,- er Ut på tur og gå gå gå :) få kroppen til å slappe av. Også leste jeg ett tips på en blogg når jeg hadde mitt 4-5 døgn m panikkangst. - det var å snakke til angsten når du kjenner den kommer. For min del ble det noe sånt som.. der er du ja, vil ikke kjenne på deg nå, har ikke tid,, jeg vet du bare lurer meg til å tro at dette er farlig! Men jeg har tenkt å ha en fin kveld med jentungen nå... noen sier de har fått tips av beh med å trampe i bakken og skriiike stopp... Det å gå tur gjør godt og, ikke de førdte dagene gjerne men så slapper man mer og mer av :) gitarspilling er jo flott! Alltid hatt lyst til det :) å skape noe flott og få ut følelser :) både kreativt og vakkert :)
Avatar

Trening

nov 9 2013 - 19:38
Det å gå turer har også funket for meg. Trening setter i gang mange prosesser i kroppen. Endorfiner blir produsert, de blir jo også kalt for kroppens morfin. Føler meg ofte veldig bra etter en gåtur. Trening er den beste medisinen har jeg hørt. Så klart er jo ikke det det eneste som skal til i mange tilfeller, men man kan jo prøve å se om det funker :)

Man trenger jo ikke nødvendigvis å spille musikk, men det å bare legge seg ned å høre kan jo også være deilig. Eller å dra på en konsert. Man må ikke vente på å bli frisk før man begynner å leve igjen. Lettere sagt enn gjort så klart. Men etterhvert skjønne hjernen at "det er jo ikke farlig allikevel". Igjen snakker jeg for meg selv. Men håper å være til hjelp for andre som sliter også :). For det å være redd og ha angst er jo langt fra farlig. Hadde det vært det, hadde vi jo vært døde for lenge siden.
Avatar

jaa :)

nov 9 2013 - 19:49
Så enig med deg :) jammen skal jeg huske å sette på musikk en kveld når tankene løper avsted :D ja jeg går to- tre turer for dagen nå, med hundene mine. Da får jeg sortert ut litt og kjenner at jeg får brukt kroppen litt,- det gjør godt!:) skal i ett lite besøk nå, så ha en fin lørdags kveld :)
Ps: kanskje vi må lage en tråd senere der alle kan skrive gode råd og tips :))
Avatar

God ide!

nov 10 2013 - 01:39
God ide å lage en sånn tråd :) Det kan vi jo alltids prøve på!

Ang. dette med turgåing, så vil jeg si at naturen er alfa og omega! Bare det å være ute i frisk luft kan gjøre veldig godt! Jeg prøver å være ute så mye jeg kan. Men fytti grisen og jeg må tvinge meg selv noen ganger. Ikke bestandig lett når man både "har" kreft, ALS og er psykotisk på en gang. Men du verden og deilig det er å bare glemme seg selv av og til. På en fisketur f. eks. Å glemme meg selv klarte jeg ikke i starten, MEN det er mulig!

Å bruke litt humor er alltids befriende synes jeg. Psykologen jeg gikk til, mente at det var veldig viktig. :)

Avatar

cantona

nov 10 2013 - 06:38
Var sovnet når du skrev,vi får starte tråden en annen kveld :) er de samme sykdommene jeg "har" om dagene :/ ;) pluss sjøberg.. :( ja humor er viktig :) gikk til en psykolog for 14 dager siden og skal til uken begynne på ett kurs, blir spennende!:) å se om man klarer å endre tankegang litt..
Avatar

Kjenner meg igjen

nov 19 2013 - 19:26
Hei! Kjenner meg godt igjen i det du forteller. Har sendt deg en venneforspørsel så kan vi prate.
Til forsiden