Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sykdomsangst og stress som påvirker mens-syklusen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sykdomsangst og stress som påvirker mens-syklusen

jan 22 2021 - 12:15
Hei :)
Jeg er en kvinne som denne våren fyller 39. Jeg har hatt mye sykdomsangst de siste åra, årsaken er alle traumene fra barndommen/tenårene hvor jeg var mye inn og ut av sykehus pga. medfødt diagnose som krevde en rekke sykehusinnleggelser og operasjoner samt kontroller osv. Etter at Coronapandemien traff Norge i fjor vinter/vår, har ting blitt mye verre for meg. Jeg har konstant vært redd for å bli syk, og redd for å smitte de jeg bor med. Jeg har fulgt ALLE reglene slavisk det siste året, og har ikke hatt Corona ennå. Fastlegen sier jeg gjør alt riktig.
Men jeg blir jo stresset av alle nyhetsoppslag i TV og aviser, å se alle de der tallene som er på forsiden av VG og Dagbladets nettaviser hver eneste dag. Det er umulig å unngå dem.
Alt dette har gitt meg fysiske plager, som også går ut over menstruasjonssyklusen. Jeg er så stresset hele tiden. Ja, jeg kjenner også på savn etter å klemme bestevenninnen min eller andre jeg ikke bor med, men jeg har vent meg til det. Jeg klemmer de jeg bor med litt oftere, og det er godt for oss alle tre. Vi gjør hyggelige ting sammen osv. Men stresset pandemien gir, påvirker meg veldig.
Jeg har en annen venninne som ofte sier til meg at "Du forstår ikke hvordan det er for meg, for du er ikke student. Du vet ikke hva ensomhet er."

Ja, hun har rett i én ting: Jeg er ikke student. Men det er feil at jeg ikke vet hvordan det er å være ensom. Jeg har av helsemessige grunner stått utenfor arbeidslivet selv om jeg ikke har lyst til det, og helseplagene er så sammensatte at jeg er ufør.
Jeg savner at mediene tar opp hva denne pandemien gjør med oss som har sykdomsangst. Jeg vil ikke ha medlidenhet eller noe sånt, men jeg ønsker bare at man også snakker om de som ufrivillig har sykdomsangst og hva pandemien gjør med oss. Det er mange som sliter. Hvorfor må grupper settes opp mot hverandre?

Er det noen her som har lignende erfaringer? Jeg har hørt at det skal VELDIG lite til før en mensen blir forsinket, uteblir eller til og med holder på litt lenger - fordi den er så sårbar for ytre påkjenninger.

Jeg savner en mer normal hverdag, det er jeg ikke alene om. Men jeg bruker erfaringer fra da jeg var hjemme i en lengre periode mens jeg ble utredet for arbeidsevne. Og jeg har funnet ting jeg hygger meg med. Naturen er en god venn i så måte :)

Det er viktig for meg å se det positive også, selv om jeg strever.

Så, er det noen som kjenner seg igjen eller har erfaringer å dele? Jeg blir så sliten av alt dette kaoset.

Avatar

Sliten

jan 23 2021 - 23:59
Hei!

Jeg føler med deg i det du går igjennom, og jeg forstår det VELDIG godt. helseangst er noe alle mennesker har litt av. Det er sunt og være litt varsom slik at vi ikke stryker ned på bakgrunn av noe vi ikke brydde oss om. Når helseangsten blir så alvorlig at det hemmer livet ditt i stor grad, da begynner det å bety noe helt annent.

Jeg hører du sier at du bekymrer deg veldig for sykdom, covid etc, og at dette påvirker menstruasjonssyklusen din. Jeg er verken ekspert eller jente, men jeg studerer psykologi og vet at psykiske forhold kan ha en innvirkning på mensen. Samtidig tenker jeg at du også skriver at du har ufrivillig helseangst. Der må jeg med all respekt si meg uenig med deg.

Du velger. Du velger å hoppe på det angsttoget. Du velger å tenke værste mulig scenario, og du velger å tenke på alt som er galt med deg, og hva du fokuserer på. Jeg har selv slitt med angst, og vet hvor lett det er å hoppe på dette toget, og selv noen ganger uten å vite at du har hoppet på før du er i full fart, men det er altså et valg du tar. Og jeg håper du noen ganger kan velge å stå igjen på togplatformen, og prøve å se for deg et liv uten angsten.

Jeg ønsker deg alt det beste, og håper du får en fin dag!
Til forsiden