Jeg er så sliten!!! av å ha vært konstant i en angstboble de siste 5 ukene. Jeg har i mange år slitt med sykdomsangst sånn til og fra. Har hatt gode og dårlige perioder men nå er det ille! Så ille at jeg i ren desperasjon (eller kanskje det er kapitulasjon) dro til legen i dag. Jeg går nemlig ikke til legen fordi jeg er livredd for hva han finner, sier eller vil sende meg videre til utredning for noe. Og i dag skjedde det jeg har fryktet i 20 år... han vil at jeg skal til gastroskopi!! Denne gangen begynte det med akutt magevondt og da jeg fortsatt «kjente noe» i magen etter to dager kom angsten som en eksplosjon for at det kunne være noe alvorlig. Og jo mer angst jeg har jo verre blir magen / eller omvendt??

Angsten føles som jeg er fanget i en forferdelig mareritt-drøm hvor jeg ikke kommer vekk fra de mest grufulle scenene. Jeg blir lammet av skrekk og orker knapt å gå over stuegulvet. Dette har vart nesten konstant i fem uker. Jeg skjelver helt ukontrollert, fryser, har innimellom hjerteklapp, hodepine, kvalm («det er jo helt naturlig når man har kreft i magen»), følelsen av å besvime, trøtt og så har jeg angst for å spise i tilfelle jeg får mer vondt i magen. For en karusell...

Jeg venter i det lengste med å gå til legen i håp om at ting skal gå over av seg selv. Når jeg leser hva jeg skriver her så skjønner jeg at jeg velger å sløse bort fem uker av mitt liv til å ligge apatisk i sengen med angst uten noen form for livskvalitet, i stedet for å gå til legen med en gang. Men jeg VIL ikke og TØR ikke gå til legen!! Hvem ved sine fulle fem går frivillig inn til sin egen bøddel??
Hvordan i all verden skal jeg klare å dra til sykehuset, ligge på en benk med slange ned i halsen og vente på dødsdommen?
Og i mellomtiden skal jeg sitte her og vente en uke på svar på alle prøvene jeg tok hos legen i dag.


Er det noe som kjenner seg igjen her? Trenger noen gode råd...

Det duskriver kunne vært meg. Jeg har hatt de fleste kreftsykdommmer i følge tankene mine men ingenting finnes på undersøkelse og prøver. Jeg hadde magesmerter av og på i 3 år uten noen forklaring. Ble gravid og det forsvant. Nå etter fødsel er jeg svimmel på 4.måneden og sikker på at noe er alvorlig galt i hodet mitt.

Her var det mye jeg kjente meg igjen i...
Har de siste årene bygget opp en angstlidelse som virkelig har begynt å plage meg.
Jeg er plaget av en del smerter, og straks jeg får disse responderer hjernen til det værst tenkelige. Før jeg skal ut på reiser faller jeg totalt sammen, og har også måtte avlyse ferie grunnet fullstendig kollaps. Straks flyet har lettet så begynner jeg å bli bedre. På klare dager ser jeg at mesteparten av dette er psykisk.

Jeg mannet meg opp og gikk til legen med problemene, men det er ingen hjelp å få.
Fikk beskjed om at en voksen mann som meg får puste dypt, tenke positivt så blir det nok bedre... Jeg er mildt sagt sjokkert hvor lett enkelte leger tar på psykiske problemer. Jeg gikk ut av legekontoret og var skamfull for at jeg sliter psykisk.. er det sånn det skal være?

Men kan det være at enke løsninger likevel kan brukes på vanskelige problemer?

Hva annet enn å endre tankesett kan hjelpe på slike plager da? Hva kan hjelpe å høre i en slik situasjon?

I motsetning til deg har jeg heldigvis ikke legeangst.
Jeg har vært gjennom det samme som deg, så jeg kjenner meg igjen. Gastroskopi, CT og CT av tarmer.
Hos meg var smertene sånn at jeg var 100% sikker på at det var noe galt. 100%.
Derfor hadde jeg veldig dårlig tid på å få tatt CT. 100% frisk. Ingen funn. Jeg ble likevel sendt til både gastroskopi og CT av tarm for å være helt sikker. 100% frisk. Igjen. Jeg har likevel masse plager i dag, mange identiske som du beskriver men magesmertene er helt borte, og jeg vet ikke hva jeg tror det er, kanskje legen rett og slett har rett og det er hodet som spiller meg et puss og gir meg muskelsmerter.
Du har sånn jeg ser det to mulighter.
Ta undersøkelsen og få svar, eller ikke gjøre det og ikke få svar. Jeg tipper du får bekreftelse på at det er angsten som har lurt deg. Du er helt frisk. Hvorfor skal du da ødelegge dag ut og dag inn på å tro på noe som mest sannsynlig uansett er feil?
Og, i verst tenkelig scenario, at du har en eller annen sykdom, vil du vite om det så tidlig som mulig sånn at du kan bli frisk fortest mulig eller vil du gå syk uten å vite? Husk at til og med de aller fleste typer kreft lar seg behandle. Jeg vet ihvertfall at for min del hadde det vært mye enklere å håndtere noe håndfast enn å bare gå rundt og tro og tvile.

Tusen takk for responsen, gode råd og lese at jeg «dessverre» ikke er alene om å slite med helseangsten min. Siden sist har jeg fått svar på alle prøvene hos legen og alt var bra ... men hvorfor er jeg ikke overlykkelig over det? Er det helt sikkert at jeg kan stole på at jeg er frisk?

Denne usikkerheten og angsten VIL jeg bli kvitt!! Noe må gjøres. Hva er vitsen med å leve hvis jeg ikke tør å nyte livet? Jeg vil ha et snev av livskvalitet. Så jeg har kontaktet kognitiv terapeut og skal til min første time neste uke. Har også begynt på cipralex (3. uka nå) og føler at angsten er litt svakere, ikke så totalt lammende.

Jeg har et inderlig ønske om å bli bra eller i hvertfall bedre og håper jeg blir positivt overrasket over at de klarer å hjelpe en som har slitt med dette i så mange år.

Jeg gir dere gjerne en oppdatering på hvordan ting utvikler seg ...

Varme tanker til dere alle

Det du er redd for er å bli frisk, det er derfor du sliter i sirkel.
Om du går andre veien, snur 180 grader rundt, blir du frisk.
Så enkelt, men alikavell så umulig vanskelig - når ANGSTEN! får bestemme.
Det krever mot, smerte og kroppslig utholdenhet, skam og andre dårlige følelser å snu. Enda mer å ikke snu tilbake. Om angsten får det som den vil, slipper du aldrig fri. Det har blitt en «trygg uvane» å gjøre som angsten sier. Gå hjem å gjem. Det skjer ikke noe nytt uten å gjøre noe nytt desverre.
Legen er en god start til å vise angsten hvem som bestemmer. Og si nei takk til medisiner - de bare utsetter ting. Du må møte angsten tomhendt, uten medisiner - da blir du raskere frisk. begyn med små steg om det er vanskelig.
Kryddre med en brøkdel mattematikk Håp=Tro+Holdning