Jeg er en jente på 19 som snart over et halvt år har slitt en del med stress mage. I august hadde jeg en uheldig opplevelse på toalettet hjemme, som har resultert at jeg mest sannsynlig lever med denne type angst nå i dag. Jeg er på en måte traumatisert, og jeg ønsker å kunne leve et normalt liv.

Angsten gjelder spesielt de gangene jeg skal på en lang busstur, tenker på stressende tanker, skal på fest, kino, reise etc. Alle de tingene jeg ønsker å gjøre mens jeg enda er ung.

Det er utrolig ubehagelig å måtte sitte på toalettet hos andre i en halvtime eller time med mageplager fordi man skal ta en buss hjem f. eks etter man har vært på besøk, som har resultert i at jeg ikke lengre besøker andre enn personer jeg får sove over hos (som ikke er noe man kan regne med hver gang man drar på besøk heller).

Dette har også stoppet meg for å dra å besøke nær familie og reise - fordi jeg er usikker på uforutsigbarheten, og når jeg skal gjøre ting må jeg planlegge lenge på forkant.
Det er blitt sånn at de gangene jeg skal gjøre stressende ting, faster jeg. Jeg mister matlysten.

Jeg tenkte dette kunne være irritabel tarm, siden mange av symptomene er ganske like ved stressmage og IBS. Derfor prøvde jeg ut FODMAP-dietten i håp om å bli bedre - har ikke tatt så feil i mitt liv.

Jeg har prøvd imodium (loperamid), men dette er bare midlertidig og jeg har hatt uhell med noen ekle forstoppelser av disse, så jeg har prøvd å stoppe å bruke dem.

Er det egentlig noen som er blitt kvitt stress-mage/angsten, eller sitter du i samme situasjon som meg? Ta gjerne å fortell litt om det nedenfor. Jeg er student, og har ikke mye penger å gå til psykolog og sånt akkurat nå, lurer derfor på om det finnes noen rimeligere alternativ enn en tur legetime eller/og psykolog. Jeg vil heller ikke begynne på noen angstmedisiner eller anti depressive grunnet er redd for at dette skal endre på min personlighet.

Har slitt mye med magetrøbbel og har hørt at det er en "familie-greie" for oss i min familie der vi har mer følsom mage enn det som er "vanlig". I dag er det mye fokus på tarmens tilkobling til hjernen og jeg vet at mine følelser ofte setter seg i magen. Det er veldig ugreit å bli sittende stuck på toalettet til de jeg er på besøk hos, eller å springe fram og tilbake til do. Ofte når jeg var på butikken skjedde det at magen min rumlet og jeg begynte å kaldsvette og da visste jeg at jeg bare måtte løpe fra alle varene og komme meg hjem. Følelsen av å måtte akkutt på do er helt forferdelig!
Noe av det som har hjulpet meg er det å ha faste måltider, det å puste meg gjennom angsten og det å akseptere at sånn er det for meg akuratt nå men det betyr ikke at det alltid kommer til å være sånn.
Mange spiser havregrøt til frokost og kvelds for å få en mer regelmessig avføring, andre syns at kaffe får dem til å bæsje mer, men min erfaring er at det ordner seg. Men, om problemene blir for hemmende kan det være lurt å snakke med legen fordi det du beskriver er ikke sånt du skal måtte leve med. Når det gjelder medisiner så støtter jeg deg med å finne andre metoder for å få bukt med angsten du beskriver. Noen kjappe spørsmål: er det det fysiske med mageproblemene som skaper angst for deg eller er det angsten i seg selv som plager deg mest? Hva startet først? Hva var det som utløste dette?
Husk at det finnes mange metoder for å takle stress, angst og uro på og at det er mulig å få det bedre, for meg hjalp det å rette fokuset bort fra mitt oppheng i magesmerter. Håper du får det bedre snart!

Happylife: Da er det fint at jeg både hater lakris og svisker c:

Jeg tror rett og slett angsten kom av at jeg ikke lengre følte jeg hadde kontroll over magen. Episoden jeg hadde i august på en måte gjorde meg livredd på en måte som en person som f. eks har opplevd voldtekt eller noe annet traumatiserende ikke vil oppleve det igjen.

Jeg kjenner selv det rumler i magen hvis jeg tenker på noe som gjør meg redd, og det er bare tanken på å gå til bussen som gjør meg stresset. Jeg er stresset helt til jeg kommer meg på bussen - det som kan hende er at jeg igjen blir stresset når jeg går av.

(Stresset mener jeg at jeg enten føler et angstanfall, føler meg engstelig eller bare rett og slett føler stress.)

Er det sånn at du tenker at angsten for å miste kontrollen over magen og det at magen fortsetter å gjøre ting vanskelig for deg at de to forsterker hverandre? At forventningen av at noe ille kan skje gjør at du får angst som igjen gjør at mage-trøbbelet værre? At det er en slags selvforsterkende sirkel der den ene forsterker den andre?
Kan det hende at det går an for deg å tenke på de gangene det har gått bra? Og kanskje kan du ha en back-up plan hvis ting blir for ille? Det å vite at man aldri er langt unna et toalett hjelper meg veldig ihvertfall. Finnes det måter for deg å få tak i stresset, kanskje ved å legge merke til hvilke tanker som kommer når og på den måten være mer forberedt på dem når de kommer? Jeg kan ikke vite akkurat hvordan det er for deg dette og det som har fungert for meg trenger ikke nødvendigvis være den rette måten for deg. Jeg hat dritt meg ut mer enn en gang og det følger så mye skam med det, men av erfaring vet jeg at jeg ikke er den eneste og at du heller ikke er alene om disse tingene, om det kan være til noen trøst? :)

Joda, prøver å tenke på gangene det har gått bra. Prøver bare å "tømme" meg før jeg drar noen sted, så jeg vet liksom at jeg ikke må på do senere iløpet av den neste timen.

Oh yes!
Jeg har hatt stressmage ved flere anledninger i livet.
Første gangen trodde jeg at jeg hadde spist noen jeg ikke tålte og måtte lære meg alt fra start. Da gikk gjekk på bacheloren. Andre gangen det skjedde meg gikk jeg på masteren og var stresset for masteroppgaven, jobb osv. da viste jeg mer hva dette var.
Den gangen varte det i 6mnd før alt var normalt igjen, med en gradvis forbedring som gjorde at jeg tilslutt ikke tenkte noe særlig over det.

Og nå har jeg det igjen. Mest sannsynlig kommet fordi jeg som mange andre ikke trivdes så godt så lenge på hjemmekontor og uten faste rutiner.
Uansett noen råd fra hvordan jeg takler det. Husk vi alle er ulike så det er viktig å finne sine rutiner.

Først og fremst ville jeg rådet deg å ikke «gå glipp» av gøye ting du skal pga magen din. I min vennegjeng har vi heldigvis kunne vært ganske åpne om både det og psyke.
Så til det kjedlige:
Finn ut mat som gjør at magen din er best mulig! Jeg som elsker sterk mat og kaffe, kan bare glemme der nå… drikker mye vatn og lite kunstig søtning.
Finn ut rutiner i hverdagen din som passer best mulig dorutinene.
At du har angst for det uplanlagte og feks bussturer forstår jeg. Og jeg vet egentlig ikke et bedre forslag enn å ja faste, tømme deg eller enn hva som fungerer best før du skal på lengre turer uten toalettmuligheter. Det jeg misliker mest, er nå som jeg er tilbake på kontoret er morningene er «verst» for meg og da at det lager «mer lyder enn normalt» når jeg er på do. Som selvsagt er kjempe flaut. Det har jeg løst med de dagane som er verst går jeg ned i kjelleren der vi har garderobe.
Så for meg handler det om å se løsningene.
I helgen skulle jeg på 30årslag. Ene natten bestemte jeg meg bare for å sove alene på hotell for å sleppe å forholde meg til do og mange ukjente. For min del må jeg bare jobbe med at jeg mest sannsynlig har noe stress indre uro som plager meg, slik at jeg blir bedre. Som at vi kan møte mennesker igjen, gå på kontoret og ha rutiner/trening. Las en eller annen plass at det er mellom tarmane og hjernen det går mest nervesignal mellom. Så at stress påvirker magen, er virkelig ikke noe rart. Egentlig har jeg det faktisk bedre enn på lenge, men kroppen min er ofte treg også på slikt. Så selv om jeg er over angst eller stress, så virker det som kroppen min forsatt trenger tid på seg..

Uansett, håper du finner ut av det.