Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Stress, sliten, utbrent og sannsynligvis angst/ depresjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Stress, sliten, utbrent og sannsynligvis angst/ depresjon

mai 13 2021 - 21:52
Hei!

Jeg vil gjerne høre om noen her inne har vært gjennom det samme eller noe av det samme og høre hvordan du har kommet deg igjennom det. Hvordan klarte du å få dagene til å gå? Hva gjorde du for at dagen skal oppleves som meningsfull? Har du opplevd angst i denne forbindelse og hvordan? Hva gjorde du når angsten knyter og tårner seg opp? Jeg har nå hørt at dette kan ta tid fra noen måned til år liksom, noe jeg får, ja rett og slett panikk av..og alt mulig av tanker.. Jeg vet jo at det ikke er noen fasit, men ville vært fint om noen vil dele? :)

Min historie:
Jeg jobber innen helse og det har vært svært travel over tid. Hatt dager jeg ikke har fått tid til å spise eller hatt pause. Og det er jo ikke slik det skal være, men uansett en dag sa kroppen stopp og jeg har nå vært sykmeldt en måned fra jobb. Jeg forsøker nå å venne meg til jobben ved å møte opp og være til stede en dag i uka og så lenge jeg orker å være der.. men klarer ikke å gjøre så mye. Dvs minimalt; det å møte og snakke med kollegaer er egentlig nok. Gjør litt oppgaver på data osv går greit. Når jeg tenker på jobb og hvordan jeg skal klare å komme meg tilbake får jeg panikk, kvalm uvel, gråter. Mye negative tanker og ikke bare om jobb, men mye annet. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Føles som jeg sprenges. Vanskelig å forklare. Det som kan hjelpe meg er å komme meg ut og gå litt turer. Kan hjelpe å møte litt venner/familie/ kollega som vet hvordan jeg har det. Men så klart litt begrensa nå under corona. Ting føles håpløst nå og jeg har vansker med å se at det kan være et lys i enden av tunellen. Jeg ser også at de rundt meg synes det er tøft å se hvordan jeg har det når vi møtes. Jeg bor alene så blir jo kun når vi treffes da. Mye føles altså tungt.
Avatar

Re: Stress, sliten, utbrent og sannsynligvis angst/ depresjon

mai 13 2021 - 22:24
Hei!

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Ta en dag av gangen og aksepter situasjonen du er i. Det kan ta tid å finne ut av hvorfor du har det som du har det, du må ta det med ro nå, rydde og sortere i tankene og følelsene, samle puslespillbiter og over tid vil alt gi mer mening for deg.
Jeg har måttet prøve og feile veldig mye for å finne ut av hva som funker. Jeg har en mestringsplan som jeg bruker når symptomtrykket blir høyt, man kjenner fortere og fortere igjen symptomene, det er noe jeg fortsatt jobber med. Å bli kjent med seg selv, grensene sine, osv. Da gjør jeg alt jeg kan for å gjøre det trygt for meg selv å være meg, om jeg trenger støtte, god mat, tur, en rolig kveld, snakke med en venn. Man må finne fotfestet igjen og ta tiden til hjelp. Ikke vent med å oppsøke hjelp!
Rutiner har vært spesielt hjelpsomt for meg, planer, dagsplan, ukeplan og ha en fast rutine, så har du alltid en rytme å forholde deg til. Mat og søvn er det viktigste!
Legg merke til når noe gjør deg godt og skriv det ned, og motsatt. Hva tar energi, hva gir energi, etc? Lykke til på veien din, det blir bedre! :)

Avatar

Hei Valmuefrø90

mai 13 2021 - 22:42
Tusen takk for fint svar. Veldig fint å få noen gode tips på veien. Får jo høre at det blir bedre, men så klart vanskelig å se det fra mitt ståsted. Men godt å høre om andres erfaringer <3
Avatar

<3

mai 13 2021 - 23:25
Bra at det var til hjelp!
Er jo så tøft dette med tidsaspektet og det uvisste, jeg vet!! Man kan føle seg fullstendig ødelagt, men man ER ikke ødelagt. Man trenger bare å bli bedre kjent med seg selv. Nervesystemet er overaktivt og stresshormoner fyrer, men det kan roe seg ned igjen, når man kommer seg på beina igjen. Og man må tillate seg selv å få lov til å være utbrent. Eller "utladet" - man må bare lade batteriene.
Avatar

:)

mai 14 2021 - 10:42
Høres jo veldig fornuftig ut når du sier det slik. Å klare å akseptere situasjonen i seg selv er ikke bare enkelt. Men skjønner at jeg må gjøre det da :) Og så er det jo en trøst å høre at det går over :)
Til forsiden