Tenk å føle at det ikke er ett meg der hvor det skal være ett meg.bare indre konflikter og man er delt og det forskjellige kriger mot hverandre og alt er farlig.verden er farlig.man føler man er verdiløs og går rundt og tenker at jeg skulle ønske jeg aldri ble født.man ser i speilet og ser ett fremmed menneske men det er ingen meg.hvordan skal man føle man er verdt noe når man føler det ikke fins ett meg engang.tenk at du føler dette i åresvis og det er aldri perioder og pauser.dette er konstant.når jeg ser i speilet,når jeg er med andre og sitter på cafe når jeg går ut,når jeg dusjer jeg er rett og slett fremmed og ser fremmed i speilet.Det fins ikke ett meg der hvor det skal være plantet ett meg.i det siste har det vært ekstra tøft men akkurat det blir bedre etterhvert men denne fremmedheten min ser ut til å fortsette og fortsette.jeg tenker hva er vitsen med å leve.jeg lever for min familie det er det.for min egen del håper jeg å bli påkjørt ute på gata og det har jo skjedd før men hadde tydeligvis engel at ingenting skjedde enn at jeg falt rett ned på gata.ble ikke skadet.jeg forakter alt jeg ser i speilet fordi det er fremmed.føler meg så skamfull og verdiløs.hvordan skal jeg føle at jeg er verdt noe når jeg er fremmed jeg ser fremmedheten og jeg leste andre følte også uvirkelighet men jeg skjønner ikke at noen opplever det i sekunder minutter.min fremmedhet og uvirkelighet er mine hverdager i åresvis.jeg trenger så mye råd og jeg lurer på om noen av dere har gode råd hvordan føle man er verdt noe når det indre er splittet og i konflikt med seg selv jeg føler ikke er der?

å ikke ha en kjerne liksom
ikke ha et meg liksom
det er helvete på jord
jeg vet ikke hvor jeg har sitatet fra:
INTET RIKE
SOM KOMMER
I KONFLIKT MED SEG SELV
KAN BLI STÅENDE
du må på et vis finne deg selv
like enkelt som vanskelig :(