Heisann, det er en stund siden jeg har skrevet noe her nå, men tenkte kanskje det å dele mine erfaringer kunne være til nytte samt kanskje jeg kan få litt rasjonelle innblikk i min egen tilværelse! :)

Jeg er jo diagnosert med helseangst/hypokondri (det var også en debatt som jeg drev med somatisering).

Jeg hadde mitt første panikkanfall i 2019 da jeg trodde jeg skulle dø, det begynte egentlig med at jeg hadde en følelse i venstre bryst som jeg da fokuserte sterk på i 1-2 uker før det ble et panikkanfall ut av det (hyperventilering massiv uro osv ++ energidrikker som jeg har kuttet helt ut..).

Jeg svartnet litt til rett før jeg og min far da kom til legevakten og fikk beskjed at dette var angst - jeg som mange andre hadde ingen peiling på hva angst var før den tid, mange assosierer det ofte til sosial angst. Det tok tid før jeg godtok at dette kunne være angst, samtidig så satt legen min meg på antidepressiver uten noen plan til å slutte på dem - jeg skulle gå til behandling for angsten men tablettene funket såpass bra at det aldri ble noe av og vi gjorde ingen terapi for å fikse problemet langsiktig. Jeg fikk meg da jobb på Sørlandet og flyttet og tenkte ikke så mye på det der og da.. i mitt hodet så var angsten ute av bilde.

Ca 8-9 måneder etter jeg var satt på Cipralex så sluttet antidepressiva å funke for meg og angsten kom tilbake verre enn før. Det kan sies at jeg har ikke levd en generelt sunn livstil tilbake da og spiste masse dårlig mat samt sukker og hadde gått opp 30kg når jeg var på Cipralexen. Dette var i starten av 2020 og jeg gikk da på daglige besøk til legevakten i nesten 3 måneder og var overbevist på at jeg hadde diverse sykdommer som jeg ikke trenger å gå innpå.

Jeg og legen min prøvde først å øke Cipralex uten hell, deretter byttet vi til Zoloft som gidde meg noen bivirkninger som var mot sin hensikt og jeg ikke klarte å stå i deretter til Effexor, min erfaring er at antidepressiva kan funke ekstremt godt, men det kommer også an på hvor en er i et eventuelt sykdom bilde. For meg fikk jeg for masse bivirkninger som svimmelhet at det ikke funket lenger og angsten tok heller overhånd basert på dette.

Uansett, jeg begynte å gå til DPS på Sørlandet og fikk hjelp, masse av terapien min gikk på å ignorere angsten tilbake i den tid som hjalp (anbefaler ikke å gjøre dette alene da det er godt å ha noen kan rådføre seg med). Det tok tid å få tilbake kontroll. Jeg hadde gått på 1 år fra 110 kg til 140kg og jeg lærte utrolig nok om kalorier og hvor usunt jeg hadde levd. Jeg begynte å trene, jeg begynte med "intermittent fasting" der jeg hadde spise vindu hver dag på 8 timer, deretter 16 timer med fasting. Jeg kjøpte ferdig middager fra en side som het Trenogmat som hadde mye kylling og proteinrike middager (veldig fint for noen som meg som syns middag kan være ork å preppe), samt som jeg begynte å trene og kutte sukker ut helt.

I midten av 2021 så følte jeg at kroppen min var helt annerledes jeg hadde gått ned 30kg og spist sunt og hadde for det meste kontroll av angsten, på det verste så måtte jeg kanskje ha meg 2-3 sobril tabletter på en måned, men ringte ingen legevakt og kunne komme meg ut av angsten på et par minutter om ikke mindre. Alt dette føles som store kontraster, men det er også et fint perspektiv å ha, vi som sliter med angst på forskjellige nivåer kommer nok aldri til å bli kvitt det helt - men å få kontroll nok til å "gi faen" det tror jeg vi kan få til over tid uansett hvordan angsten startet for oss forskjellige.

Det gangene angsten gikk opp igjen var det ofte på grunn av: For mye sukker over tid, dårlig døgnrytme og rutiner + at jeg stoppet med aktivitet - samt mye stress over tid som kranglig o.l

Nå i 2022 så hadde jeg kontroll over angsten og følte at endelig hadde jeg vunnet.

For å ikke spore av så kan jeg si at jeg hadde det helt fint frem til oktober, jeg og min kjære hadde litt mange krangler noe som stresset meg mer en jeg sikkert trodde, samtidig som at rutinene mine, sukker, og trening datt ut.

Jeg fikk da for første gang en kriblende nummen følelse på venstre side av hodet, jeg hadde såpass mye kontroll tilbake i starte at jeg tenkte dette kanskje var noe angst relatert ( jeg viste ikke hva spenningshodepine var tilbake i den tid og var flink nok til å ikke google -- samt så var min kjære sykepleier og var ikke noe bekymret).. Uansett det startet som kribling og nummenhet - til slutt ble det spenning hodepinen som aldri gidde seg - jeg adapterte raskt å og innså at det ikke var noe farlig - men samtidig så viste jeg ikke hvordan jeg skulle bli kvitt denne spenningen... Fordi jeg prøvde, men samtidig så var jeg delvis litt mer skeptisk enn jeg sikkert hadde trodd.

Uansett over tid så ble angsten verre, rutinene ble ikke ivaretatt og ting gikk ikke som det skulle og jeg var tilbake på legevakt toktene mine... Jeg begynte i desperat forsøk på noen nye antidepressiver men fikk da bivirkninger som gjorde synet mitt tåkelagt samt svimmel og jeg tror nok for min del at jeg satte meg selv i en posisjon der jeg bare ble mer engstelig..

Uansett jeg klarte ikke å få tankene til å stoppe og hadde konstant tankekjør og var veldig sensitiv til alt på kroppen min - ikke bare spenningen, det ble mye mer, selv om det var det som startet det denne gangen (noen kan kanskje kjenne seg igjen at angsten øker når det er noe nytt en ikke er kjent med, jeg er likedan).
Jeg ble til slutt akutt skrevet inn på et mentalsykehus etter det ble veldig mørkt (jeg var veldig sliten) - og var der i 2 dager som et pit stopp før jeg ble lagt inn en uke på DPS døgnavdeling for å roe meg ned. Dette funket bra, men det er ikke ideelt å bli lenger der enn en ukes tid da jeg og dere som kanskje har vært i samme posisjon som meg vet at dette blir en nye "safezone", og det er ikke sånn vi vinner mot angsten.

Jeg måtte jobbe med å avruse meg fra legevakten og ignorere angsten helt på nytt.

Uansett i starten av desember ble jeg skrevet ut og har gjort store fremgang. De største fremgangene gjorde jeg når jeg kuttet ut medisinen min helt som gjorde meg svimmel - Jeg vil IKKE snakke ned medisin for dette er ekstremt individuelt - husk at jeg fikk bivirkninger og jeg var for sensitiv for dem - samt det er ikke ideelt å være konstant svimmel, derfor anbefaler jeg alltid å ha god kontakt med legen om dette - enda bedre om en går på DPS så kan en samråde der og på legekontoret så en får korrekt og god oppfølging som passer en individuelt best!

Uansett, jeg merket at det var tre ting som hjalp meg kolossalt med spenning hodepinen og her er mine tips for dere som kanskje potensielt trenger det:

- Trening, få i gang blod sirkulasjonen, om du kan gå ut og springe i 45 minutter eller gjøre noe intensivt som å hoppe tau så er dette gull for å holde det i sjakk, det går ofte vekk fort etter en god økt 60-90% - og jeg tror at i lengden så kan dette kanskje få det helt vekk.

- Gode søvn rutiner

- Skru av blålys på PC og mobil om du bruker dette mye, en spenner øynene mye mer enn en kanskje tror på forskjellige digitale duppeditter!

- Tigerbalsam funket ekstremt godt, om spenningen din kommer fra stiv nakke og skuldre så smør det på der! Ikke fokuser på selve hodet ---

Samtidig som jeg prøvde tigerbalsam så fikk jeg en krem av min far som het Cannabidol cream CBD (denne er relativt dyr, men er stor og har varmelindrende virkning med engang) - jeg brukte denne på nakke og skuldrer og så ble jeg kvitt spenningen på 3 dager med lindrende bruk (veldig fin i de periodene jeg ikke hadde gode rutiner). Men syns også at tigerbalsam er et godt produkt som funker godt også og billigere (jeg fant det på normal, men selges sikkert på nett).

Her kommer siste problemet som jeg har hatt som oppstod denne uken. Jeg smurte CBD kremen på tinningen og pannen for jeg tenkte dette kunne hjelpe, denne kremen er litt sterkere en tigerbalsam, tinningen min begynte å brenne og ha en vond følelse på begge sider (ikke med engang) - og jeg tenkte ikke dette kunne være kremen før min far nevnte det, isteden gikk jeg i krise modus og begynte å selv diagnosere meg selv med en sykdom som jeg sikkert ikke har. Etter jeg fikk spenningshodepine så har jeg vært ekstremt obs på synet mitt (og pga bivirkninger fra medisin), så jeg anbefaler å bruke kremen ved vett og omhu da det ikke skal være farlig men i forhold til ens egen tilstand. Derfor anbefaler jeg ikke å bruke den konkret på hodet, men heller på problemområdet.

Om noen vil kommentere om den spenningen jeg har hatt eller komme med sine innblikk så settes det pris på. Utenom det så er det bare å spørre, jeg skrev dette litt for å lette på hjertet men samtidig så håper jeg at denne tråden kan kanskje hjelpe noen i lignende situasjoner.

Ikke gi opp!

Mvh
Guts

Trengte denne i dag. Tusen takk!

Trengte denne i dag. Tusen takk!