Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sosial angst og skole

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sosial angst og skole

sep 8 2014 - 17:57
Hei! Jeg er ei jente på 25 år som sliter veldig med sosial angst.
Angsten har vel vært der siden starten av tenårene, men det var vel først i slutten av tenårene jeg innså det, og søkte hjelp.

Nå har det seg sånn at jeg aldri fikk fullført videregående fordi angsten eskalerte i overgangen fra ungdomskolen (hvor alt var trygt og velkjent) til videregående. Etter 3 forsøk på videregående, endte det med at jeg droppet ut.

Jeg prøver nå å ta opp videregående på nytt. Voksenopplæring. Sakte men sikkert. Skolen er bare et par dager i uken, men likevel gruer jeg meg allerede til neste skoledag. Ble hjemme idag, fordi angsten tok helt over. Jeg vet jeg burde ha gått og bare stått i det, men jeg syntes det er vanskelig. Noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan håndtere dette? Jeg vil jo gjerne klare NOE. Noen som har det på samme måte?
Avatar

Re: Sosial angst og skole

sep 8 2014 - 19:21
Hei!

Jeg er 24 år, går på skole/studerer og har også problemer med sosialangst, men i ganske mild grad, da den oppsto som et "biprodukt" av en ganske tung depresjon snarere enn på egen hånd/en konkret opplevelse. Derfor kan det godt være at mine tips føles bortkastet for deg men jeg prøver likevel :P

Min erfaring er at det enkleste er å sette det i perspektiv og rasjonalisere rundt det: Hva er konsekvensen av å ikke gå? Hvorfor skal jeg la lidelsen dikterer hvorvidt jeg når mine mål eller ikke?

Utover det hjelper det også å fokuserer utover, følg med på ting rundt deg, og det dere skal lære. Når det blir vanskelig kan det også være et tips å huske på at mennesker stort sett er interessert i seg selv, og derfor hovedsaklig retter fokus mot seg selv. Det er også slik at folk flest er hyggelige, de færreste vil dømme deg nedom og hjem med mindre du går inn for å gjøre dem noe vondt.

Det kan i utgangspunktet også være en målsetning å tenke på at det er en god ide å gå så ofte så mulig for å prøve å skape en trygghetsfølelse ifrt. skolen, slik at du gradvis blir mer komfortabel med å være der. Det er også noe med å fokusere på at en sosialangst ikke skal vare evig, det overordnede målet for alle med en slik angst må jo være å "bli frisk", og den letteste måten å nå dette målet på er å eksponere seg selv, stå i det som du sier, og bare gi litt faen i hva folk tenker.

På den måten så kan du jo tenke at du har to mål med å gå på skole? Du er der for å ta en utdannelse du har lyst til å ta, og du er der for å utfordre angsten din i noen timer hver uke. Prøv å lage motiverende målsetninger til hvorfor det er en god ide å gå på skole, og husk på at du ikke har noe å tape på å gjøre det.

Det spørs om dette hjelper noe særlig, men det er slik jeg prøver å tenke i alle fall :)

Avatar

Re: Sosial angst og skole

sep 8 2014 - 22:07
Hei! :)

Tusen takk for at du deler dine tanker rundt dette..Du sier mye som virker ganske logisk og fornuftig.Det høres ut som du er flink til å takle angsten. Jeg har vel fått depresjon på grunn av angsten, så det er litt omvendt her i gården. :p Hvordan takler du depresjonen? Håper det er noe du klarer å komme deg ut av.

Jeg skal prøve å tenke mer på det at andre som oftest er mest opptatt av seg selv. Også skal jeg prøve å fokusere på det at jeg er der først og fremst for å lære, ikke for å få meg venner. Det er vel der jeg sliter litt, fordi jeg er veldig redd for å bli sittende alene, og at andre skal legge merke til at jeg sitter alene. Det har skjedd endel ganger før, men det er jo ingen selvfølge at det skjer igjen.

Avatar

Re: Sosial angst og skole

sep 9 2014 - 00:23
Hei :)

Jeg har kommet et godt stykke ved bearbeidelsen av min depresjon, hovedsaklig via behandling på DPS og fokus på trening (trening generer som du kanskje har hørt om endorfiner som bidrar til bedre humør) , jeg er også relativt åpen om den når det kommer til mine nærmeste.

Generelt opplever jeg at det viktigste er være bevisst de tankemønstrene en havner i, da disse (avhengig av hvor deprimert man er) kan være veldig farlige når det kommer til hvordan man oppfatter verdenen rundt seg. Det samme gjelder forsåvidt sosial angst.

Jeg kjenner meg også godt igjen i det du sier om frykten for å bli sittende alene, og den eneste løsningen jeg har funnet på det er å svelge angsten så godt jeg kan, og prate (bare si noen ord ) til noen tidlig i semesteret. Forhåpentligvis ender det da opp i en kort samtale som gjør det naturlig å prate med dem i pausen eller hilse på dem neste dag :p Jeg skal innrømmet at jeg ikke er den beste til å gjøre dette( jeg opplever det som ubehagelig) men erfaringsmessig er det som fungerer best fordi alle er små nervøse og litt mer åpne i starten. Jeg prøver å tenke slik at hvis jeg ikke tør å si noe, så kan jeg heller ikke forvente at de andre tør å si noe. Det er riktig nok alltid noen som prater med alt og alle, men det er de færreste.

Det er forsåvidt enda en grunn til å gå så mye du klarer på skolen, "klikker" har en tendens til å dannes veldig fort, og da er det veldig vanskelig å komme inn i dem senere når folk på en måte har funnet "sin gruppe" og ikke lengre har det samme behovet for å bli kjent med nye.

Om du skulle bli sittende alene så ikke se på det som verdens undergang,det kan endre seg fort (kanskje dere skal arbeide noe i grupper?) og tross alt så er du der for å lære som du sier.Personlig vil jeg også si at jeg ikke får noen negative assosiasjoner til en person som sitter alene, jeg vet ingenting om den personens sosiale liv uten om skolen, og hvis det er en ny klasse vil det ikke være unaturlig om en ikke kjenner noen. Dette er kanskje spesielt sant for voksen opplæring da dette er folk som har et mål med å være der, og det er nødvendigvis ikke sosialt.

Dette ble mye løse tanker, men det er hva jeg tenker rundt det i alle fall :P
Avatar

Re: Sosial angst og skole

sep 9 2014 - 15:55
Så bra at du har kommet et godt stykke med bearbeidelsen av depresjonen din:) Sånn jobbing er ofte tøff, men veldig nødvendig.

Det er veldig sant det du sier om at klikkene som oftest dannes i starten av semesteret. Og det høres lurt ut å prate med noen i begynnelsen, jeg er heller ikke så flink der. Så vanskelig å vite hva man skal si liksom:p

Nei. Det er faktisk ikke verdens undergang og bli sittende alene. Det kan bare føles sånn der og da.

Fint med løse tanker egentlig. Det å høre hva andre mener hjelper på:)
Avatar

Re: Sosial angst og skole

sep 10 2014 - 18:43
Det er ikke alltid helt lett å vite hva man skal si nei :p jeg bruker ofte å komme med en bemerkning om undervisningen eller noe læreren/foreleser sa bare for å prøve å få en samtale igang. Og skulle det ikke fungerer så er det noe med at da har jeg i alle fall prøvd, og ingen kan kreve mer enn det :)
Avatar

Re: Sosial angst og skole

sep 27 2014 - 21:21
Høres lurt ut. Det viktigste er jo å ha prøvd, tross alt. Tusen takk for fine tips og råd, og beklager for skandaløst sent svar.
Avatar

Skoleangst

jan 1 2020 - 21:20
Erna solberg sa i sin nyttårs tale no om skole
I beyinne lure på om jeg har en form for skoleangst åe det er derfore jeg nestenunngår det eller har no problem med det eller ikke vil i vil bere jobbe ikke skole for føle kenskjeikke god nok for skole for skole har og en del krav

I er å genske stille no som vell blir problem i fikk ikke bestått i engelsk på vgs grunn av det med muntlig dae iikke deltok i diskusjoner. Men vet engelsk er bedre enn karakteren 1 tilsvarer I forstår engelsk bra jo på film og hvis leser engelsk tekst. Men vet at siden det er vanskelig å kommunisere med meg da gir i å masse problemer til medeleva med at hvis det ere gruppearbeid eller no annet så blir dete lite samarbeid fra min side å da misforstår de andre kanskje eller vet ikke kenskje blir usikker eller trur i hater dem og ikke like dem men det stemme ikke

I har tatt opp engelsken eller ikke helt. Har ikke fått meldt opp i eksamen og tatt eksamen sånn at det blir godkjent men hver gang det er å melde opp til privatist eksammen har i ikke klart å gjort det skev om det har vært sånn i noe med 10 år nu. Jeg har mere unngått for jeg ikke turt eller vet ikke helt

I velge heller noe da som er selv studering inne på mit hjem noe jeg kan gjøre alene og som ikke involverer andre. Det ere som i bere vil vere alene men i vett jo at i kan ikke holde på sånn here hele tiden i så fall blir det veldig ensomt når i ikke egngang hare jobbe men vet ikke hva annet skal gjøre
Til forsiden