Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sosial angst og barn. Hjelp?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sosial angst og barn. Hjelp?

juni 21 2013 - 21:56
Har for en stund tilbake blitt singel etter å ha vært i ett forhold med psykisk vold, som også ga meg sosial angst etterhvert, etter at jeg var hjemmeværende med ett barn og bodde alt for langt unna venner og kjente til at jeg klarte å ha noe sosialt rundt meg.
Nå har jeg endelig flytta for meg selv, tilbake dit hvor jeg har venner og kjente rundt meg, og håpa at dette skulle hjelpe på den sosiale angsten, ved å komme tilbake til kjente trakter og bli mer sosial igjen.
Litt har det jo hjulpet, men jeg sliter fortsatt med noen ting.

Ett av problemene mine er å være alene. Når barnet mitt ikke er hos meg eller når jeg bare ikke er med venner en hel dag.
Jeg blir deprimert og får sånn kjempetrist følelse og kan begynne å gråte helt plutselig fordi jeg føler meg så ensom, uten å helt kunne sette ord på hva som er så trist.
Jeg er jobbsøker også, så det blir lange dager frem til jeg får jobb..

Mitt andre problem er at jeg som sagt har ett barn, og jeg føler at jeg kanskje "gjemmer" meg mye bak barnet når vi er ute. Når man har barn, kommer man automatisk fort i kontakt med andre, men det er det jeg sliter med. Og gå på en stor lekeplass/lekeland o.l for meg er helt skrekken. Jeg har gjort det så fort jeg har hatt en "god dag", for jeg vet det kan bli lenge til neste gang. Ellers går vi gjerne ut tidligere på dagen når jeg vet at ikke "alle andre" er der hvor vi skal.
Det jeg er redd for som mor, er å bli dømt av andre mødre. Jeg føler meg så ung og uerfaren, til tross for at sikkert ingen andre ser det sånn. Jeg blir veldig nervøs i selskap med andre mødre og barn, for jeg føler jeg blir vurdert og dømt.
Jeg har også mistet alt av "sosiale antenner" etter å ha vært hjemmeværende så lenge og klarer ikke lenger å starte en samtale med noen engang. Det bare låser seg og jeg føler meg så dum og ender opp med å bli sånn ja/nei-person, uten å ha noe tilbake-spørsmål. Det er helt kleint hvordan det har blitt, før så slet jeg ikke så mye. Og det å være redd mennesker, må vel være noe av det vanskeligste, i og med at vi er omringet av millioner av de hver dag...

Hvordan kommer jeg meg videre? Slitsomt å ha det sånn og det går jo utover livskvaliteten.
Avatar

Du er ikke alene :)

juni 26 2013 - 09:50
Kjenner meg mye igjen i det du skriver om din sosial angst. Jeg føler ubehag når jeg er på steder hvor det er mange mennesker, som lekeplasser, butikker osv. Det jeg har gjort for å vende meg til slike settinger er å oppsøke disse stedene på tidspunkt når det er mindre folk, og gradvis øke eksponeringen. Det har også hjulpet meg å akseptere at jeg er en introvert(innadvent) person som ikke har behov for å snakke "smalltalk". Mange med angst er opptatt av hva andre mener om en, og er redd for å bli mislikt. Etter hvert som du får fremgang, så øker selvtilliten og da blir du ikke så opptatt av hva andre mener.
Til forsiden