Jeg har levd med sosial angst siden jeg var rundt 11-12 år gammel. Nå nærmer jeg meg 30. Klarte ikke fullføre vgs og aldri hatt noen jobb. Tør ikke ta sertifikatet. Er ufør og tilbringer meste av tiden hjemme, bor alene. Sover, spiser og ser på TV, det er stort sett det eneste jeg gjør. Jeg føler på en enorm skam fordi jeg ikke har fått til noe i livet. De siste årene jeg gikk på skolen var preget av fryktelig angst, og til slutt orket jeg ikke mer. Sluttet på skolen, isolerte meg, og har gjemt meg for verden siden. Jeg er veldig ensom. Er det noen her som kjenner seg igjen, som kanskje har en lignende situasjon? Føler meg så alene. Alle disse årene uten noen ting, jeg lurer på om noen andre har hatt det sånn?

Det er lett å føle at man er den eneste i verden som har det sånn, spesielt når man er så mye alene. Det er rart, for da jeg var liten hadde jeg det veldig bra. Hadde en trygg oppvekst, men så begynte problemene å komme egentlig uten noen grunn. Ble mer og mer bekymret for andres oppfatning av meg, ble veldig redd for at andre skulle tenke noe negativt om meg.

Ja, har gått i terapi noen måneder nå. Har gått til flere opp gjennom årene, men så har det blitt for vanskelig. Det tar mye krefter hver gang jeg skal, vanskelig å sove og mye uro og angst dagene før. Men er nok mer motivert nå, ønsker forandring.
Er ikke lett nei, når man ikke har noe sted å dra. Jeg prøver også å gå tur, men det kommer veldig an på dagsformen. Jeg sover mye og, ofte sover jeg hele dagen og er oppe om natta. Da er det ekstra ensomt, føler meg som det eneste mennesket på jorda. Samtidig er det vanskelig om dagen og, når jeg vet at de fleste andre er ute på jobb/skole. Skulle så gjerne vært det jeg også.

Jeg har ikke noe tvil at du har det litt tøft. Men jeg tror enkelte ting kan endre mye. Du sier selv at du har snudd dagsrytm og du sover om dagen og våken om natten. Dette har stor påvirkning både på kroppen og hjernen. Hvis du klarer å snu det tilbake til vanlig rytme ting blir lettere tror jeg. Vil gjerne forslå å få noen venner som kan motivere. Mvh :) du kan godt sende meg melding hvis du har lyst å prate. Ha en fin dag

Takk for svar! Prøver å holde styr på døgnrytmen, men har på en måte mistet litt kontrollen over det. Har hatt det sånn i mange år, og det er så vanskelig når jeg ikke gjør noe på dagen. Ha en fin dag du og:)

Det er helt forståelig at det er ikke lett. Forandring krever ganske mye særlig i begynnelsen. Det var meningen med å finne noen eller noe som kan motivere deg. Takk og fortsatt ha en fin dag :)

vil bare tipse dere
undersøk hvor nærmeste psykiatriske dagsenter er
de fleste kommuner har det
hadde selv snudd døgnet om ikke det å gå til
bare drikke kaffe - spille biljard - eller annet
og der er det ansatte liksom
det føles mye tryggere enn en kafè
og du kan evt snakke med dem
jeg bare anbefaler
lykke til folkens ;)

Takk for tips, aliengang72! Det er et dagsenter her jeg bor, men tror nok det blir litt for vanskelig å gå dit. Det er det som er så frustrerende, for jeg ønsker å gjøre noe, men så kommer angsten og stopper meg.

Lostboy93, jeg bor lenger sør i landet, så det er nok litt langt unna.

Synes det seawave77 skriver om å prøve å holde døgnrytmen er veldig fint. Å holde rytmer. Og gjøre det fint for deg selv vil redusere angsten. Kanskje sørge for at du har noen gjøremål i løpet av dagen. Sørge for god og sunn mat 3-4 ganger i døgnet. En fysisk aktivitet.

Har opplevd en del angst oppigjennom jeg også, måtte slutte med sykepleie og hatt en del problemer selv. Har også strevd masse med å være ensom. En må jobbe for å komme seg ut av det. Ikke lett, men verdt det ???? så er det bare å bøtte til meg (oss). Det gjør jeg i hvertfall ☺️

Takk lydiaerdnad0101 jeg synes det var veldig fint, snilt og pent sagt. Ville bare si at jeg likte kommentaren din. Ønsker deg alle beste ting. God natt og mvh :)

Takk for innspill, lydiaerdna0101! Sliter veldig med de tingene, døgnrytme og mat. Spiser veldig usunt. Har fått mange dårlige vaner som er så vanskelige å endre på. Har vært mye deprimert pga situasjonen min, og er nok blitt ganske selvdestruktiv. Men jobber med det.

Jeg vil nok anbefale deg å høre på hva Alien foreslod.Du kan jobbe med å prøve å mestre det spesielt så er det ikke langt unna deg heller.Du trenger ikke å være med folk der hele tida du kan være for deg selv også og ta ting i ditt eget tempo for det er viktig også når du har noe rundt deg også.Dette kan du jo prate med behandleren din om el ha støttekontakt.utrolig hvor mye små ting har å si.