Jeg går i tredje klasse på videregående og tror at jeg kan slite med sosial angst og panikk angst. I ca. 1,5 år har symptomene mine så og si vært fraværende, men nå har de blusset opp igjen. Kontaktlæreren min fikk greie på dette gjennom en utspørring, da jeg hadde en dårlig dag og alt bare rant ut. Hun har derfor anbefalt meg å besøke rådgiver eller helsesøster, men dette er noe som jeg har slitt mye med å få mot til å gjøre, nettopp fordi angsten har holdt meg tilbake.
Dermed lurer jeg på om dere har noen tips til hvordan jeg skal gå frem for å skaffe denne hjelpe? Eventuelt hva som gjorde at dere fikk til å skaffe hjelp?

Hei. Er ei 21 år gammel jente som har slitt med angst hele livet. Jeg starta å få hjelp av helsesøster andre videregående. Kjenner veldig igjen det med at det er så vanskelig å vite hvordan man skal gå frem for å få hjelp, hvordan formulerer man seg liksom? Høres kanskje litt dumt ut, men jeg fikk faktisk hjelp av mamma til å gå frem. Hun ringte en helsesøster og fortalte hva jeg slet med slik at jeg slapp å forklare alt første møte. Første møtet var det faktisk helsesøster som sto for meste av pratinga, fortalte litt rundt angst osv. Og så følte jeg meg mer komfortabel etter hvert, til å dele mer. Er det evt noen nær deg, i familie feks, som kan hjelpe deg å gå frem og forklare hva du sliter med? For meg var hvert fall det verste å måtte si rett ut selv hvorfor jeg søkte hjelp, så det ble mye lettere når helsesøster hadde litt «forhåndsinformasjon» om meg.
Håper jeg hjalp :)

Kanskje det kan hjelpe å tenke at du ikke er verdens sentrum for andre.Og å tenke at andre har nok med seg og sitt.Du kan tenke at du gjemmer deg i kroppen din.Og at du ser ut av et vindu som er øynene dine.I følge Joseph Wolpe ( fra boken Den store psykologiboken,utgitt på pegasus forlag) er det sånn at menneske ikke er i stand til å oppleve to motstridende emosjonelle tilstander samtidig.Det er for eksempel ikke mulig å føle sterk angst av noe slag når du føler deg svært avslappet.Det inspirerte han til å lære pasientene teknikker for dyp muskelavspenning , som han deretter kombinerte med samtidig eksponering for en form for angstfremkallende stimuli.Teknikken ble kjent som resiprok inhibisjon. Metoden var effektiv .Han behandlet soldater for angst som følge av posttraumatisk stresslidelse.Wolpes pasienter ble bedt om å tenke på den gjenstanden eller hendelsen de syntes var opprørende.Hvis de begynte å bli engstelige , ble de oppmuntret til å «slutte å tenke på scenen og slappe av»Denne tilnærmingen stengte gradvis en pasients fryktfølelse ute.

les kommentaren til vetikke godt
tror det er veien å gå ;)