Jeg er så redd for å bli forlatt.hver gang noen rundt meg reiser jeg får så mye separasjonsangst vil ha alle i bur at ingenting skjer dem.jeg må ha alle rundt meg ellers jeg føler meg forlatt og hjelpesløs.jeg må ha alle rundt.jeg gråter nå fordi jeg er så redd.når noen rundt meg skal reise nå snart jeg blir så bekymret noe skal skje fælt og får ikke sove har vondt i hele kroppen.har slittet mange år med separasjonsangst.for meg er det så stort og jeg føler jeg mister konntroll rundt hva som skjer når folk reiser og ser for meg det verste og jeg er så redd.jeg har fått tilbud nå på ett sted jeg skal være denne tida hver dag bare ikke sove og jeg har jo mye problemer om netter men jeg må bare det er det tilbudet jeg har fått så må vel på en eller annen måte holde ut.jeg får enda mer oppfølging av psykologen min gjennom denne tida.jeg er bare så redd.jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg av angsten min og alt sammen hvordan holde ut.for noen kan det høres rart ut for folk tenker at personer skal jo bare reise noen uker men for meg blir dette enormt.har vært så ille at jeg har vært innlagt flere ganger på grunn av dette.redd for å bli forlatt at jeg ikke har kontroll.selv om jeg fant ut at vi har ingen kontroll her i livet ellers så kontroll jeg kjemper om i mange år vel blir enda mer hjelpesløs nå.jeg er då redd nå.bare gråter hva kommer til å skje.hva hvis noe skjer hva skal jeg gjøre i denne verden har jeg bare de nære uten dem da vil jeg ikke leve.jeg lever for andre mennesker og det har jeg alltid gjort.jeg bryr meg ikke om det skjer meg noe bare så lenge det ikke skjer noe de rundt meg.jeg er så sliten så sliten av analyseringa av alt som blir sagt.av bekymringer for andre rundt meg.av indre kaos konflikter krangling i hode.jeg er så bekymret mye grubling analysering.jeg er så redd.jeg vet ikke hvordan overleve og holde ut dette.jeg må ha folk rundt meg i flere bur så de er der godt beskyttet de er trygghet og forutsigbarhet for meg.de må være i bur.hjelp meg dere.hva gjør jeg kom med råd kom med råd hvordan holde ut dette.hva gjør jeg.jeg vil ha dem i bur beskyttet at de er der mens andre må reise.jeg bekymrer meg for helsa dems også,hva hvis noe skjer.jeg har det vondt.jeg er så redd.kan dere komme med råd til meg?jeg er urolig.

En måte å få litt avstand fra det som plager en, er faktisk å bruke humor. Det vil kreve litt øvelse, pluss vilje, men det kommer etterhvert.

En venn av meg brukte av og til å si til meg sa jeg var mest bekymra, at - Ja,du må passe på og ta bekymringene på forhånd så du er sikker på at du får dem! Jeg grubla lenge nok på hva han mente inntil jeg skjønte sammenhengen, så nedtrykt i bekymringer var jeg. Og det er lett å glemme å bruke humor igjen når bekymringene river som mest, men når en blir minna på det noen ganger så hjelper det litt for hver gang.

For hvis en fører oversikt over hva du bekymrer deg for, og sammenligner opp mot hva som faktisk skjedde av det du bekymra deg for, så er det påfallende lite som sammenfaller....

Ble du først sinna når han sa det første gangen?

Nei.