Har møtt veggen, utbrent, har vært sykmeldt ett par uker og ble anbefalt av min lege å bruke SSRI medisiner en liten periode som dra hjelp for å komme ovenpå. Dette for å ta toppene av angst og uro, som er noe av det som tar energi. Har brukt psykolog ett årstid og nå gestaltterapeut. Er veldig i tvil om medisiner. Har jobbet med å møte angsten og har gjort dette, men det jeg sliter med er angsten som følge av utbrenthet. Dersom jeg skulle bruke medisiner en kort periode ved siden av terapi, hva bør jeg da bruke? Cipramil, Fluoxetin, Zoloft, Remeron Etc. Er i veldig skeptisk til medisiner og er usikker. Har du noen god råd?

Hei, jeg ville bare vurdert medisiner om jeg hadde hatt ansvar for barn.
Jeg antar at du har tatt alle mulige blodprøver, stoffskifte osv. hos legen bare for å være helt sikker på at det ikke er noe med kroppen.

Du skriver at angsten og uroen tar noe av energien du har og at du har vært sykemeldt ett par uker.
Jeg ville bedt legen om en 3måneders full sykemelding, og så brukt dagene til å slappe av, mindfulness/yoga/meditasjon, gåturer (uten musikk på øret, helst i skog eller andre rolige steder uten mye folk og trafikk).
Ikke gjør for mye av hver enkelt ting, finner du en serie på netflix så stopp etter to episoder og koble av, ikke gå i mer enn 30minutter, spis riktig, kutt kaffe og sukker så langt det lar seg gjøre.

Regn med å ha angstanfall i en god tid fremover sånn at det ikke blir en skuffelse når du opplever det.
Er du utbrent så kommer angstanfallene fordi kroppen er gjennomstressa og utslitt, du har dermed ingen forutsetninger for å håndtere situasjoner rasjonelt.
Så slapp av til du kommer ut av den kroniske stressfasen, det kan ta måneder, og så vil du etterhvert kjenne du mestrer og tåler fler og fler situasjoner uten medisin.

Bruker du medisin så utsetter du bare stegene over, pluss at du bruker 2-4 uker for å venne deg til medisinen, og så skal det doseres riktig som tar noen uker, og når du skal gå av så tar det 4 uker.
Så om du har barn og MÅ prestere så vurder det.
Er du alene eller med en god kjæreste så er jeg sikker på at du med riktig veiledning og god tid blir kvitt angsten og etterhvert utbrentheten.

Jeg føler at jeg kastet bort 3år ved at jeg gikk til en psykolog som virkelig ikke hadde peiling, finn de som er spesialister på utbrenthet, det er ikke mange som kan dette.

Selv har jeg gått på zoloft i 3år, og har vært sykemeldt i 7måneder og føler at ting begynner å fungere igjen.
4måneder siden sist angstanfall (med zoloft innabords), uroen i kroppen gav seg en måned eller to utti sykemeldingen.

Takk så mye for kommentarene 3Strikes.

Det hjelper mye å få gode råd fra andre som er eller har vært i tilsvarende situasjon.

Jeg har vært hos legen og indremedisiner og sjekket opp hormoner med mer.
Har fått beskjed om at dette er utbrenthet, slitenhet etter mye press over langtid.

Har kone og barn, og vi har en inntekt som er min, så ja føler litt press i forhold til det økonomiske i forbindelse med at en er syk. Konsekvensene av å ikke jobbe rent økonomisk er store når en kommer til det punkt at en har vært sykmeldt 12 mnd, en bekymring jeg ikke trenger.

Tankene jeg gjør meg er i forhold til å beholde jobben og stilling. Jobber i det offentlige, men føler meg ikke trygg. Planen var å skifte yrke om 1-2 år, da passer det med økonomi og livssituasjon.

Er usikker på hva som er lurt. Har kone som er hjemmeværende og som hjelper og støtter, men vi har 2 gamle svigerforeldre å ta vare på. Vanskelig med sykehjemsplass ..... håper det løser seg.. med tiden...

Vet at medisiner ikke er løsningen, men tenker at det kan være med på å få ting til å gå opp.... men ....vet ikke helt ...må være sykmeldt en stund ... uansett..

Medisiner er kortsiktig, men kan løse litt på situasjonen her og nå, altså utsetter den ...usikker på hva jeg bør gjøre...

Det jeg tror er at du som meg vil etter å ha fått medisinene føle at ting fungerer greit igjen og fortsette 100%.
Angstreaksjonene og uroen er kroppens nødbrems for å hindre kresj/kollaps, så ved å ta medisinene så fjerner du nødbremsen.

Det er derfor viktig at om du begynner medisin at du gjør endringer i livet ditt.
Du har mye MÅ faktorer, som kone, barn, svigerforeldre og økonomi.
Sett dere ned og planlegg og finn ut hvordan dere kan gjøre det mindre belastende for deg.
Det vanskeligste med dette er å kreve mer av andre og mindre av seg selv.
Og jo mer belastning du får fjernet jo fortere vil du merke resultater, minimale endringer vil ikke gjøre noen forskjell og vil bare tøye tålmodigheten din og andre.

Noe av det vanskeligste for meg i denne prosessen har vært å få kjæresten til å forstå at jeg trenger alenetid, at jeg vil ta gåturen for meg selv, at når jeg sier jeg føler meg sliten så må hun ikke mase om noen ting ,og at oppvasken ikke blir tatt nå, jeg tar den om 2timer.
Liker du naturen f.eks så legg inn en helg annenhver uke f.eks hvor du tar med telt og drar alene.
Pass på at når du da kommer hjem igjen ikke har masse arbeidsoppgaver som venter.
Be om å få huset for deg selv noen timer i ny og ne, bare lyden av ett stille hus gjør underverker.

Du blir verre om du fortsetter i samme spor, og du blir ikke noe bedre av små grep.
Det er ikke verdens undergang om du begynner med medisiner, men du må samtidig ta store grep selv om du vil føle at ting begynner å fungere igjen.

Etter jeg begynte på medisinene så jobbet jeg dag og natt igjen, og det skyldtes at ingen fortalte meg det jeg har lært og forteller deg nå.

Men begynn med endringene idag, hør om kona kan ta seg en tur ut med barna, finn en god mindfulness app på telefonen, jeg tror jeg betalte 9kroner for min, sett i ørepluggene og legg deg ned på gulvet og pust og følg instruksjonene.
Sovner du er dette helt ok, synes du det er kleint sånn jeg gjorde så bare fortsett uansett, den følelsen går over.
Ta en 10-15minutters øvelse først.
Bruk tiden alene til å gjøre ingenting, les en bok, se ut vinduet, ikke tv, ikke radio og ikke internet.
Ta en titt på webseminarene til Linn Anette Solberg, se det med kona så hun også er med på hva som skjer.
De fire første kursene er viktigst og er kanskje den lureste tingen du kan bruke penger på akkurat nå.

Takk så mye 3Strikes for gode råd og støtte, det betyr veldig mye :)

Jeg har alt begynt å rydde litt i tilværelsen, fjernet 4 styreverv(alle) og noen aktiviteter. Fruen følger opp hus, barn som nærmer seg ungdomsskole alder i forhold til lekser etc. samt at vi jobber med kommunen via fastlege for å tilrettelegge for sykehjemsplass. Håper det ordner seg snart.

Føler at jeg blir møtt hjemme i forhold til utbrentheten, vi nærmer oss 30 år sammen så det gir litt trygghet i forhold til at en kjenner hverandre, men kan sikkert bli enda flinkere, og jeg føler vi jobber sammen mot det

Jeg har vel ett par ting som gnager meg mye som jeg selv vet jeg ikke bør tenke på som gir angst, og det er i forhold til nærmeste leder som jeg vet ikke alltid er ærlig og som i en bisetning når sykmelding ble levert nevnte at om det kom mange sykmeldinger så ble jeg omplassert og det har skapt utrygghet hos meg. Jeg har vært åpen og forklart at kroppen har fått seg en trøkk og jeg nok trengte en liten time-out før jeg var tilbake. Har alltid levert 110% og har vel "flink pike syndrom" og det er vel noe av årsaken til at jeg kommet ditt jeg er......

Har ikke hørt fra vedkommende etter sykmeldingen, unntaket er min egen avdeling som jeg får gode hilsener og ønske om god bedring fra.

Har hatt erfaring med dårlige ledere tidligere som mobber og trakasserer. Har jobbet relativt oppe i organisasjoner og vet det blåser litt, men bevist psykisk mobbing er ikke ok. Det er vel derfor jeg reagerer litt i forhold til nåværende jobb, spesielt også når jeg ser at en er litt tilfeldig i forhold til det å være ærlig og sannferdig. Har gjort meg noen tanker i forhold til jobbskifte i fremtiden og har vel som mål å ha funnet noe annet i løpet av 1-2 år, kanskje før..

Kommer nok til å ta en ny prat med legen og terapeut om ikke lenge i forhold til medisiner.

Leser mye om at det er mange bivirkninger etc. og blir litt skeptisk, men er vel i ferd med å lande på at jeg trenger disse en periode som dra hjelp.

Hvordan er det med Zoloft, mye bivirkninger, eller alt ok ?

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av hvordan sjefen din oppfører seg, han har vel en over seg han også som du kan snakke med, eventuelt ta kontakt med HR avdelingen.
De bør ikke være noe annet enn støttende i en sånn situasjon.

Zoloften skal gjøre deg mer lykkelig, men det tror jeg bare gjelder for de som sliter med depresjon, for den setter deg i en ganske nøytral sinnstilling.
Forsinka og uteblivende ejakulasjon er bivirkning nr. 1 for oss mannfolka, se filmen entourage, den er veldig beskrivende. (kona må be han på zoloft gi seg for hu begynner å få gnagsår...)
Dette og søvnvansker, svette, og den mangelen på å føle glede er det som preger meg mest.
Men vi reagerer forskjellig på dette, ikke bli skremt av den meterlange bivirkningslisten, det er kun mulige bivirkninger.

Anti-depressiver blir delt ut i det vide og brede av leger om dagen så det er sikkert mange her inne som kan fortelle om hvordan SSRI har påvirket dem.

Kanskje Atarax kan være til hjelp, den blir du ikke avhengig av bare døsig av, kroppen blir roligere og fungerer også greit til å sovne med.

Jeg har med meg Valium overalt hvor jeg drar i tilfelle angstanfall, og bare det å vite at jeg har de og det vil ta 5minutter fra jeg føler meg dårlig til jeg føler meg bra gjør at angsten uteblir.
Men valium er veeeeldig avhengighetsdannende, tar du en så MÅ du vente flere dager før du kan ta det igjen, det er som tre glass vin i en liten pille.
Jeg har hatt praktisk nytte av det en gang på en lang flytur, ellers så har bare tanken på at jeg har det tilgjengelig reddet meg.

Takk så mye for gode råd 3Strikes, det har virkelig hjulpet mye! :0)

Jeg har vært hos legen og prøver nå ut Atarax, har brukt disse i 3 dager hvor av 2 dager med 25mg og 1 dag med 50 mg dose og de fungerer bra på meg, sover bedre og har fått dempet angst og uro. Dette gjør det lettere å hente energi og jobbe seg gjennom utbrentheten. Har hatt en røff uke, men har også fått jobbet en del med å gå inn i angsten. Har noen få ganger i det siste også begynt å huske drømmer som er årsak til at jeg våkner med skjelvinger angst og uro. Så jeg begynner å få indikasjoner på hva jeg må gå inn i og jobbe meg igjennom med terapi.

Snakket med legen om SSRI og jeg vurderer nå effekten av Atarax frem til neste samtale med legen. Vi snakket om eventuelt å forsøke en lav dose cipralex, vi får se, uansett så er jeg positiv så lenge det er snakk om lave doser som hjelper en med angst og den tidvise depresjon som kommer med utbrentheten. For meg er det viktig med lav dosering slik at en får jobbet godt med terapeuten og kommet meg gjennom og bearbeidet angst og uro. Utbrenthet krever hvile, ett rolig hode uten angst og mange tanker, støtte, omsorg og glede i hverdagen. Dette er medisinen jeg vil bruke, for å komme meg opp og tilbake.

Bruker nå gestaltterapeut og ønsker også å bruke NLP coach som er en form for kognitiv terapi for å snu tankemønsteret.

Er det noen som har gode erfaringer og råd i forhold til cipralex brukt mot angst og uro i forbindelse med utbrenthet?

Så bra at det hjalp litt med atarax.
Pass på å få slappet av så mye som mulig, kutt ut så mye som mulig stressfaktorer, ta en gåtur når sola skinner og prøv også å finne tid og glede med familien, så skal du se ting gradvis vil bli bedre.
Lykke til videre.

Ja, da har jeg hatt en røff uke, hvor arb.giver presser meg fordi jeg er sykmeldt og vil omstille meg.
Kommer med mange beskyldinger som ikke har hold. Så dette var da oppfølgingssamtale.

Kjenner jeg er veldig sliten og vurderer sterkt å starte med Cipralex. Hadde god nytte av Atarax, men denne utviklingen gjør det bare mye mye tyngre for meg... og jeg vet ikke hvor mye mer jeg greier. Derfor så tenker jeg ssri.

Vet det kan bli 2-3 uker med bivirkninger men jeg kan ikke gå slik, må ha hjelp.

Er det noen som har gode råd og positiv erfaring med Cipralex?

Takk så mye scerypaws for spørsmålene du stilte, og jeg er nok enig med deg.

Jeg tenker å fortsette å bruke psykolog og gestaltterapeut, men føler jeg trenger dra hjelp. Når det gjelder energityvene så jobber jeg med å bli kvitt disse både jobbmessig og privat.

Men jeg har kommet frem til at Cipralex mulig kan hjelpe i en begrenset periode, så jeg får samlet litt energi og kraft før jeg jobber videre...

Ja, da har jeg vært hos legen og snakket litt rundt SSRI medisiner og dra hjelp som jeg føler jeg trenger. Siden en ikke kan bruke Cipralex og Atarax samtidig så foreslo legen Zoloft i stede for Cipralex.

Har fått resept men, har ennå ikke hentet den. Merker at det er en liten terskel det å hente medisinen, selv om planen er ca. 6 mnd. bruk. Merker jeg er spent og lurer på om jeg gjør det riktige ved å prøve SSRI.

Er det noen som har noen gode råd og erfaringer etc.. vedrørende Zoloft?

Ja, da har jeg fått meg ny psykolog, som jeg skal bruke i tillegg til gestaltterapeuten.
Hadde en lang prat og vi (psykologen og ........jeg) kommet frem til å gjøre jobben uten ssri medisiner. Jeg har fått resept av legen på Zoloft, men ikke hentet disse.

Det kommer til å bli noen harde uker fremover, men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg igjennom. Skal ha intensiv oppfølging av psykolog hver uke fremover i tillegg til gestaltterapeut.

Nå bruker jeg Atarax,(allergi medisin), som har som bivirkning at en blir litt døsig samt at den demper angst og uro. Dette blir den eneste "hjelpen" fra apoteket.

Jeg er veldig glad for at jeg har en så flink lege som følger godt opp, og som lytter og har tid til meg. Utrolig takknemlig.

Er det noen som har erfaring med utbrenthet, angst, og uro som har gjort jobben uten ssri medisiner, bare ved hjelp av terapi? Vet dette kommer til å bli riktig tøft så gode råd hadde vært veldig fint. :0)