Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Redsel

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Redsel

april 8 2019 - 02:46
Jeg er så ødelagt splittet og fremmed.Alt er så uvirkelig rundt meg ett meg som ikke er meg.Tankene mine er fremmede og det er så mye redsel også kommer påtrengende tanker og de tvinger og tvinger seg på og jeg blir redd når de tvinger seg på så kan jeg få ting til å skje fordi jeg tenker det skjer så kommer det til å skje så tør jeg ikke å tenke fordi jeg er redd det skjer så prøver jeg å ha kontroll over dem og jo mer jeg prøver å ha kontroll jo verre blir det.Tankene er i fengsel.Jeg klarer aldri å slappe av.Den indre uroen er der hele tiden.Også plutselig hvor som helst kaster angsten seg.jeg får sug gjennom magen.Som et dyr som graver i magen og det knyter seg rundt hjertet.Jeg får så vondt i hjerte.Den angsten er så brutal den som bare kaster seg over.Alt dette gjør at jeg plutselig får hodepine smerter i kroppen vondt i nakken.Alt det kroppslige også må jeg ofte løpe på do men det er blitt bedre enn før siden jeg startet på medisiner men angsten førte til noe som heter overaktiv blære så når jeg hele tiden ble stressa så løp jeg på do.Heldigvis hjelper medisiner før var det ekstremt med løping.Jeg har aldri fri fra fremmede tanker og indre kriger som lever sitt eget liv.Nok en natt hvor jeg ikke får søvn.Blir mye røyking men det roer ting ned.Det gjør stesolid også.Hvis det blir stille får jeg angst.Stillhet gjør meg så urolig og jeg må prate og prate hele tiden for å unngå stillhet.Kompisen min takler pratingen men familie blir slitne av at jeg aldri er stille.Om natta har jeg radio på hjemme slik at det ikke blir stille.Om 8 timer skal jeg til psykolog og har så mye å prate om.Jeg hadde ikke klart meg uten han,Det hjelper mye det å bli sett og hørt.Med mange år i psykiatri systemet har jeg innsett en ting hvor heldig jeg er for jeg har dyktig behandler og kjemi og det er det som er vanskelig å finne en behandler som er begge deler.Ofte kan det være at man møter en behandler som er flink men at det likevel ikke er kjemi.Uten kjemi har man jo ingenting.Har jo møtt flere gjennom årene som har hjulpet på hver sin måte el ihvertfall prøvd selv om de har mislyktes.Men likevel når man er hjemme og får så mye angst og alene så føler man seg så alene.Så hjelpesløs og alene.Den fortvilelsen og utryggheten i leilighet.Det er så mye kriger i hodet.Så mye konflikter.Jeg er så sliten.Jeg er så sliten av å være sliten.Jeg er så ødelagt i indre fengsel.Har dere det slik?Opplever dere fremmedhet?At alt det Indre er i splittelse?Jeg er så sliten nå.Jeg må holde vakt redd for å sove til jeg slukner.Noen som er våken?

Avatar

forståelse de luxe

april 9 2019 - 22:16
forstår deg mrsfreak
dette er helvete på jord
det er det ingen tvil om
fremmedgjøringen
den indre krigen
konstant angst
mangel på kontroll
jeg vet hva du snakker om
aint life a bitch?
jeg føler masse med deg!!!!!
Avatar

Huff

april 10 2019 - 01:12
LIfe is a bitch men vi må holde ut altså.
Til forsiden