Det er kjempevanskelig å ikke bli beroliget selv om en har tatt de undersøkelser som kan tas med tanke på hjertet. Jeg trodde jeg endelig ville kjenne meg tryggere når legen sa han ikke fant noe unormalt. men allikevel er jeg redd for at det skal være noe der som de har oversett. Skvetter til hver gang hjertet gjør et rykk. Hvorfor vil det ikke gi seg og bare slå som normalt. Redd for at det plutselig skal svikte. Jeg leser at mange opplever ekstraslag uten å legge merke til dem. Hvorfor har jeg da aldri merket de før, frem til for et halvt år siden.

Det må være veldig frustrerende å ta undersøkelser og få svar at alt er bra men at du likevel ikke roer deg selv med det legen sier.Mange har nok ekstraslag uten at de tenker over det for de ser ikke på det som unormalt men mer at de henger seg ikke oppi det.du må tenke om det skjedde noe spesielt i livet ditt for ett halvt år siden som har gjort at du er blitt var på dette og alle symptommer.Har det skjedd ting i livet ditt som kan ha trigget dette.jeg skulle så gjerne og sikkert andre som leser dette du skriver gitt deg den roen du trenger i forhold til ekstraslag men ingen kan gi deg den tryggheten fordi alt er usikkert.ingen vet noe sikkert ikke andre rundt ikke du heller.det som er sikkert er jo mer du tenker på det jo mer angst skaper det jo mer rykk kan du få.det er slik det er med oss mennesker.du må være kjempe fortvilet og det merkes at du er mye redd at det er noe alvorlig selv om du har fått normale svar.mye kan leger ta feil av men akkurat når det gjelder hjerte er det mye som skal til.Når jeg får panikkangst kan jeg være i så store smerter at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg for det gjør sp vondt i hjerte og det kaster seg plutselig over meg og det trykket det trykker på.det er så vondt men det er panikkangst og etterhvert blir det bedre også gruer man seg til neste gang.jeg prøver å fortelle deg at ingen vet noe sikkert 100 prosent.du må spørre deg selv hvordan var ting for ett halvt år siden siden du da startet å merke dette.Skjedde det spesielle ting i livet ditt.klem

Jeg har også helseangst. Jeg har ingen erfaring med ekstraslag, men med andre symptomer på at noe er galt med for eksempel hjertet. For meg er det slik at jeg hopper fra fra det ene til det andre på hva jeg er overbevist om at er galt/ikke normalt. Sjelden det er flere ting jeg er bekymret for samtidig, men har perioder på mange måneder hvor jeg er overbevist om at akkurat den sykdommen pga masse symptomer/at jeg er ekstremt oppmerksom på kroppen min på det området. Når det avtar, finner hodet mitt på en ny ting å fokusere på. Jeg fungerer i hverdagen med jobb og familie, men i bakhodet surrer det tanker og oppmerksomhet på de symptomene hodet mitt er opptatt av i den perioden. Det er ekstremt slitsomt å aldri få fred fra disse tankene og det kroppslige fokuset.
Har du fått noen hjelp for helseangsten? Jeg vet at Lovisenberg DPS har et tilbud for personer med helseangst. Jeg har vurdert å bli henvist dit, men akkurat nå er jeg ikke så plaget med denne helseangsten. Men kommer jeg tilbake på helseangstkjøret, så blir det det neste for meg..

Nei jeg har ikke vært hos psykolog for min helseangst. Jeg har hele tiden vært overbevist om at det feiler meg noe og ikke bare noe jeg innbiller meg. I 9-10 år har jeg slitt med magen min, og fikk konstatert irritabel tarm. Har lært meg å leve med det nå. Så dukket leamusen min opp og vedvarte i over et halvt år. Nå har det vært ekstraslagene som jeg har fokusert på i åtte måneder og jeg har en sterk frykt for at jeg har utviklet atrie flimmer. EKG er normal og arbeids EKG var fin samt ultralyden, bortsett fra forkammeret som han sa var litt forstørret. Jeg er redd for at det skal være noe skummelt, men vil nødig ringe hjertelegen på nytt og mase om dette. Men huff, tankene surrer hele tiden rundt dette

Hei til alle dere med helseangst.

Har dere hørt om hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen?

Jeg har selv hatt angst for å ha kreft, men har heldigvis blitt kvitt den angsten nå.

Det er så mye en kan være redd for, men det er så slitsomt å gå og være redd hele tida.

Jeg kjenner godt til det å være overbevist om at det feiler meg noe, og at symptomene jeg kjenner ikke er noe jeg innbiller meg. Symptomene er reelle, men jeg tror de blir forsterket fordi jeg tolker de som noe farlig og blir dermed overfokusert på det, og jeg da igjen blir mer oppmerksom på det. Evig runddans. Jeg har tidligere ikke sett på meg selv som en med helseangst da jeg også faktisk har trodd at det har feilt meg noe. Det var først da legen min i høst sa i en bisetning da vi pratet; «...., og så sliter du jo litt med helseangst.», at jeg innså at det er faktisk det jeg sliter med. Videre sa legen at hvis jeg var usikker på noe, så var det bare å ta kontakt slik at jeg ikke skulle gå å gruble på symptomer. Det å innse dette og ha en åpen dialog med legen har hjulpet med til å redusere nivået mitt av helseangst. Det kan nå være perioder hvor jeg ikke har symptomer på noe, og dukker det opp noe jeg blir redd/fokusert på så klarer jeg i større grad å legge det bort.
Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver om å ikke helt stole på resultatet legen sier. Jeg er overbevist om at dersom det var noe med forkammeret som burde følges opp, så hadde du fått beskjed om det. Jeg vet også at det ikke er lett å tro på det når du er redd for at det skal være noe. Hvis du ikke klarer å slå deg til ro med det legen sa, så ville jeg ringt og spurt. Det er ikke godt å gå slik å gruble.
Jeg har begynt å lese en bok av Ingvard Wilhelmsen - og det er en del der jeg kjenner meg igjen i.

Jeg har tenkt på dette med å ringe legen, men vet ikke om det vil hjelpe meg. Kan hende jeg blir tryggere med det samme, men tankene sniker seg innpå meg hele tiden. Hvis hjertet er friskt, hvorfor kjenner jeg da på disse ekstraslagene hele tiden. Hva kommer de av? Noe må ha utløst dem og fortsette å utløse dem? Er det hva jeg spiser, dagsformen, hormonelt, psykisk, skulle ønske hjernen min kunne koblet ut hjerte angsten og gitt meg fred. Jeg er sliten av å være redd, frykte at hjertet skal feile noe.