Jeg har ekstraslag som kommer og går i perioder. Hadde dette første gang for over 8 år siden og fikk da gjennomført en Holter registrering, hvor det ble registrert 6 ekstraslag totalt, noe som gjorde at de ikke så noen grunn til å følge opp dette nærmere. Årene etterpå gikk greit og jeg merket ikke noe spesielle plager. I fjor høst dukket dette plutselig opp igjen og siden da har dette kommet og gått regelmessig. kan være fryktelig plagsomt i flere dager, for deretter å være borte i noen dager. Har vært hos lege, som har tatt diverse blodprøver, målt blodtrykk og lyttet på hjertet mitt flere ganger. Jeg går på Somac, da jeg føler at det er verst når jeg sitter og ligger. Vet ikke om det har noen effekt, da disse ekstraslagene kommer og går som de vil. Har helt stabil hvilepuls og har ingen problem med å gå fort i motbakker og økt tempo. Legen min satte meg på Sobril og ba meg ta 15 mg etter behov, da hun mente jeg virket å være veldig engstelig og stresset i perioder. Ekstraslagene kommer selv om jeg er helt avslappet og har det bra psykisk. Har vært veldig stresset tidligere og hatt mye belastninger i livet over en lengre periode, men dette har roet seg og ting har falt mer på plass. Skjønner derfor ikke hvorfor dette ikke vil slippe taket i meg. Jeg leser dessverre mye om hjertet på nettet og prøver å finne forklaringer selv, noe som sikkert ikke er bra. Er kjemperedd for at jeg har en "skjult" hjertelidelse som plutselig kan føre til brå død. Legen har sagt at dersom det ikke har roet seg innen en måned, så skal hun henvise meg til Holter registrering igjen. Jeg ønsker bare å få sjekket hjertet grundig, slik at jeg blir forsikret om at det ikke ligger noe alvorlig bak dette. Ført da vil jeg klare å godta ekstraslagene og klare å bearbeide dem. Inntil da vil dette murre i bakhodet mitt hele tiden og gjøre meg utrygg og redd. Jeg går på jerntilskudd pga. lave jernlagre, noe legen mente kunne være en årsak til dette. Skal også til en stoffskifte lege for å følge opp noen stoffskifte prøver ytterligere.

hva er du redd for?
ta min mor feks
hun hadde en bilyd på hjertet
men ble hele 81 år
da demensen tok henne
så ikke bekymre deg
døden skal vi alle smake
jeg tror ikke din tid
har kommet enda
lykke til ;)

Jeg er redd for at hjerte skal feile noe. Redd for at legene ikke fanger opp dersom noe er galt med hjertet mitt. Legen min tok EKG men der så alt normalt ut. Skal allikevel henvise meg til 24 timers EKG siden jeg plages så mye av dette. Hjertet er viktig og det er ikke bare å ignorere det,

skjønner og forstår
du plages mye av dette
min mening er allikevel
at det ligger noe psykisk
under hele sulamitten
prøv å plukk alt
fra hverandre liksom
og bruk fornuften din
er dette virkelig liksom
jeg heier på deg da ;)

Jeg forstår ikke dette. Fikk satt på et 24 timers EKG tidligere denne uken. Tror jeg selv merket 1-2 ekstraslag, men det var utrolig rolig dette døgnet. Allerede noen timer etter at det ble fjernet så kom ekstraslagene igjen. Idag gikk jeg en lang tur i mye bratt terreng. Underveis kjente jeg et kraftig bank og det var skikkelig ekkelt. I timene etterpå har det «herjet» på og vil liksom ikke gi seg. Venter spent på å høre resultat fra Holter registrering men håper jo ikke de finner noe unormalt. Allikevel er det kjempe ekkelt og jeg skjønner ikke hvorfor jeg må plages så mye med dette?

Kjære Bunky1974.
Jeg har også vært utrolig redd for mitt eget hjerte. Etter jeg møtte veggen for 2,5 år siden ble denne redselen ekstremt forsterket og jeg gikk og kjente på min egen puls hele tiden. Ekstraslagene jeg hadde kunne ofte gi med store panikkanfall. Denne redselen er utrolig slitsomt for den krever ekstremt mye energi av deg. Det traff meg veldig alt du skrev og jeg har derfor veldig lyst til å dele med deg alt jeg har lært på disse 2,5 årene der redselen for hjerte har blitt mindre og mindre.

For det første; ekstraslag på hjerte er helt normalt. Så og si alle mennesker har dem men de fleste kjenner dem ikke. Du har i tillegg blitt sjekket og fått beskjed av legen at det ikke er noe galt. Det at det skal feile hjerte ditt noe er dermed veldig lite sannsynlig. En lege viste meg en gang en slags sannsynlighetsrekningsprogram. Der besvarte du ulike spørsmål der dette "programmet" kunne regne ut hvor sannsynlig det var at jeg kom til å dø av en hjerte-kar sykdom. Dette var spørsmål om familehistorikk, om jeg hadde diabetes, hvor gammel jeg var osv. Sannsynligheten for at jeg kom til å dø av en hjerte-karsykdom de nærmeste årene var 0,1 %. Og det ett-tallet sa legen stod der fordi ingenting er 100 % sikkert. Så du kunne egentlig si 0.

Som du skriver skjønner du ikke helt hvorfor ekstraslagene kommer når de gjør. Du er jo ofte helt rolig? Det jeg har erfart er dette: Når du er stresset over en lengre periode "spyr" kroppen ut adrenalin til resten av kroppen. Kroppen går derfor jevnt og trutt i et slags ekstra tempo og hjerte slår bittelitt raskere enn vanlig kanskje med tanke på adrenalinet. Når ting da roer seg og du endelig føler deg rolig tar det litt tid før kroppen klarer å "lande." Og gjennom denne "nedgangen" kan hjerte slå noen ekstraslag fordi kroppen er i ferd med å roe seg ned. Jeg har sjelden ekstraslag når jeg er skikkelig stressa eller 100 % rolig. Jeg får ekstraslag når jeg er midt i mellom. En psykomotorisk fysioterapaut forklarte meg at det er fordi kroppen ikke helt klarer å bestemme seg om den skal være rolig eller stresset. Den spyr dermed ut adrenalin litt her og der noe som fører til at hjerte kan hoppe litt. Er du stresset spyr kroppen ut adrenalin mer jevnt og trutt, derfor hopper ikke hjerte med banker regelmessig fortere og hardere. Når jeg da er i perioder med ekstraslag har jeg klart å snu tankene fra: "Ånei, nå kommer ekstraslagene igjen. Noe er galt. Jeg kommer til å dø. Er det noe feil med meg?" TIL: "Oisann, der hoppet det litt. Nå prøver sikkert kroppen min og roe seg ned. Det er jo kjempebra. Da skal jeg høre på kroppen og la den lande skikkelig til ro."

Når du skal gjøre om disse negative tankene til positive tar det litt tid. Du må ofte bare tenke disse positive tankene selv om du ikke tror på dem selv. Fake it til you make it!

Et annet råd er slutt å sjekk hjerte ditt hos legen. Det du forteller kroppen din når du gjentatte ganger reiser til legen er jo; "Jeg må til legen og sjekke fordi det er kanskje noe galt." Om du slutter å reise til legen for å sjekke viser handlingene dine kroppen din at: "Jeg trenger ikke sjekke noe fordi jeg er frisk."

Dette ble kanskje veldig hulter til bulter - jeg blir bare veldig engasjert fordi jeg veit hvor utrolig slitsomt det er å gå og være redd for hjerte. Håper noen av rådene mine hjelper deg :)

Takk for et langt og utfyllende svar. Det betyr bare så utrolig mye for meg at noen gidder å ta seg tid til å svare på mine bekymringsinnlegg. Jeg fikk forresten svar fra fastlegen min i dag angående Holter registreringen som jeg gikk med i forrige uke. Legen på sykehuset fant ingenting unormalt med hjertet mitt og de hadde registrert 2-3 ekstraslag i løpet av dette tidsrommet. Allikevel her som jeg sitter nå, humper og rister hjertet noe voldsomt og jeg får bare lyst til å grine. Det er bare så utrolig frustrerende. Da jeg gikk med apparatet, var det så stille og rolig som det bare kunne fått blitt. Jeg hadde litt stress på jobben og nok å gjøre hjemme. Allikevel forholdt hjertet seg helt rolig hele døgnet. I dagene etterpå og senest i dag, har hjertet vært helt rabiat og hoppet og dunket hele dagen. Jeg prøver å trekke inn lange og dype åndedrag og tenke beroligende tanker. Allikevel føler jeg et enormt "kjør" på hjertet. Pulsen er helt rolig, jeg har ikke hurtig puls. Men hjertet oppfører seg om om det har hikke eller leamus. Det er utrolig plagsomt og jeg klarer ikke få fred med meg selv når det holder på slik. Jeg klarer ikke si til meg selv at dette ikke er noe farlig, så lenge jeg ikke får noen forklaring på hvorfor hjertet oppfører seg slikt? Er det sånn det skal fortsette videre i livet mitt, dag ut og dag inn. De finner ingenting men allikevel er hjertet som en sprettball.

Når jeg også gikk med Holter - registrering var også hjerte mitt veldig rolig. Og tror du det er tilfeldig? Nei. Da slapper du jo av fordi hjerte ditt er under undersøkelse og du går forsåvidt på et vis og "håper" på at du skal ha mange ekstraslag fordi da får du sjekket det.
Jeg også kunne derfor bli usikker på om testen stemte fordi jeg tenkte "jamen, jeg har jo ikke sjekket disse type ekstraslagene?" Men da var det en sykepleier som forklarte meg. Om det er noe galt med hjertet ditt så ser man det på en slik registrering uansett. Det er ikke slik at et "sykt" hjerte ikke gir tegn på at det er sykt. Om kroppen er syk gir det klare tegn og de ekstraslagene du kjenner på nå er ikke tegn på et sykt hjerte fordi du nettopp har sjekket hjerte ditt!

Jeg også har dager der hjerte hopper hit og dit. Det er ikke farlig og jeg blir ikke like redd lenger men syns fortsatt det er ubehagelig. Jeg blir også litt sliten av det.

De dagene så får du prøve å ta det med ro og slappe godt av og prøve å fokusere på noe annet. Vet det er vanskelig men det er det som fungerer :) etterhvert som min angst og redsel for hjerte roet seg fikk jeg mye mindre ekstraslag. Jeg har små perioder enda men det tror jeg mange mennesker har.

Masse lykke til!

Det du skriver gir en mening - det at det ikke er tilfeldig at hjertet oppførte seg helt eksemplarisk mens jeg gikk med Holter registreringen på meg. Det var nesten så jeg ønsket at det skulle hoppe og rykke litt ekstra, bare så de ville tro meg når jeg beskrev plagene mine. Men absolutt ingenting skjedde, det vil si, jeg registrerte 2 ekstraslag etter en lang gåtur. Dagen etter var det på'n igjen og slik at det har kommet og gått, gjerne med noen dagers opphold. Jeg blir så glad hver gang det gir seg og det ikke merkes noe på flere dager. Da håper jeg at nå har det gitt seg og jeg får fred for dette ei stund. Men så, helt ut av det blå starter det opp igjen og da kan det holde på i flere timer i strekk. Jeg jobber med meg selv og mine frykt tanker. Vil ikke være redd, ser jo mange beviser hver dag på at hjertet må være i orden. Jeg er mye aktiv både i hjemmet og går lange turer hver dag i bratte motbakker. Da slår hjertet fort og fint, før det igjen roer seg ned til normal puls. Men noen ganger merker jeg at hjertet hopper i det pulsen går ned fra rask til rolig. Akkurat som om det må "jobbe seg" nedover igjen. Jeg prøver også å si til meg selv at hjertet normalt sett er veldig sterkt og tåler utrolig mye. Men det er vel det at jeg tidligere ikke har kjent slike symptomer og forbinder da gjerne ubehag med hjertet som noe farlig og skummelt. jeg skal prøve å slappe av på de gode dagene og fokusere på noe annet når det starter opp igjen.

Bare lurer på er du diagnostisert med hypokonder lidelse for du vet det fins hjelp for det.

Jeg har ikke fått noen diagnose som hypokonder. Ser ikke på meg selv som en hypokonder, men er en som sliter med helseangst. Vil du si at dette er det samme?

Helseangst kan høres mer som finere måte å si det på.altså hypokonder er jo ikke noe å være flau over det er en lidelse som andre.du høres mer over helseangst.bekymringene dine at du ikke klarer å roe deg med svar hele tida forsikringer.du må være veldig sliten av dette tenker jeg da.det fins hjelp for dette du sliter med.det er en lidelse.

For meg er det til stor hjelp å kunne utveksle tanker og opplevelser her inne, med folk som har samme bekymringer som meg. Det gjør at jeg ikke føler meg så alene om dette og det å vite at det er mange som plages med ekstraslag i hverdagene sine. Det legene gjør, er at de konstaterer det jeg kjenner, at jeg har ekstraslag, men de kan ikke forklare hva det kommer av og de kan heller ikke berolige meg med at det ikke er farlig for hjertet mitt. Da føler jeg at jeg har kommet like langt som tidligere, bare med flere ubesvarte spørsmål og urolighet.

Skjønner det at det har mye å si at folk utveksler erfaringer her og at du vet du ikke går alene med dette.jepp sant leger kan ikke alt heller.de sier om de ser noe når det ikke finnes noe svar så blir du like langt forstår den.men bunky jobber du med angsten da.netopp livet er sjansespill.man vet aldri om det kan være farlig el ikke.

Igår var jeg hos en hjertespesialist. Først undersøkte han hjertet mitt med ultralyd. Hjertet mitt så fint ut sa han, bortsett fra et litt forstørret forkammer, noe jeg ikke helt skjønte hva var årsak til. Etterpå tok jeg en EKG test mens jeg syklet. Underveis i testen ble det langt på mer motstand. Dette gikk fint og legen var veldig fornøyd. Kjente ingen ubehag under testen, kun et ekstraslag da pulsen roet seg ned etterpå. Idag startet ekstraslagene igjen rett etter frokosten og har i tillegg hatt en klumpfølelse i halsen. Forstår ikke hva dette kan være. Legen mente jeg ikke burde bekymre meg for hjertet da alt så bra ut der. Men det er noe som trigger frem disse ekstraslagene og hvorfor er de helt borte en dag, for deretter å dukke opp for fullt dagen etter?

Bunky føler så mye med deg hvor frustrerende det må være.det med klump i halsen kjenner jeg godt til.under denne corona tida startet jeg å ha puste problemer og var sår bak i halsen og hadde vondt hele tiden.det var forferdelig jeg lå i de smertene og å svelge var vondt.visste seg å være halsbettenelse og panikkangst i tillegg.panikkangst er jeg vant til men selv når legen sa jeg har halsbettenelse og det gikk en del måneder men denne klumpen i halsen gir seg ikke,legen sa at den klumpen heter globus hystericus.tenk så rart navn du bør se det bunky om klumpen er slik føles slik hos deg da.så nå har flere måneder gått jeg har fortsatt rester ev halsbettenelse og klump i halsen,det er psykisk.jeg tenker noe av det verste som fins er når man ikke har svar på ting.og da starter man å tenke og tenke.Bunky føler med deg og skulle se så gjerne ønske du kunne funnet ro med de svarene du får fra legen for å si det slik ingenting er noen gang 100 prosent sikkert uansett.

Mrsfreak1983 nei ting er ikke enkelt bestandig. Det er disse evige spørsmålene og usikkerheten. Jeg trodde jeg ville bli beroliget når jeg var hos hjertespesialisten igår. Men sitter fortsatt igjen med denne usikkerheten. Hjertet var veldig «snillt» igår, men i hele dag har det hoppet og bultet i brystet mitt. Gikk en lang tur i mange oppoverbakker idag og da kjente jeg ingenting. Men så snart jeg satte meg ned og slappet av så var det igang. Akkurat som om hjertet ikke likte at jeg presset det litt og tok igjen etterpå. Det er forferdelig ubehagelig. Tanken på at dette har kommet for å bli for alltid er skremmende

Det må være slitsomt dette med hjerte.kjenner til det med hjerte når jeg får panikkangst.da er det helt forferdelig.så det må være veldig slitsomt for deg dette med hjerte for deg.Du skjønner Bunky alltid har jeg vært at alt skal være forutsigbart rundt meg og jeg blir dårlig når det ikke er det men sp kommer det dette ingenting i livet er forutsigbart.Alt er usikkert og helsa er usikker.det et nå psykologer sier at du må akseptere at det kan komme for å bli såkalt har du hørt det før å lære seg å leve med det.at du må lære deg å leve med at det kan skje at du må leve med denne usikkerheten i forhold til hjerte ditt.men i bunn og grunn vet vi ingenting om hva som kan skje i morgen for ikke å prate om fremtiden.

mrs freak har gode poeng
ingenting er sikkert
det 100 % sikre eksisterer ikke
ikke på ett eneste felt i livet
du kan få en ubåt i hodet i morgen
forstår du hvor sykt det er?
så konsentrere deg om å nyte livet
hva du enn måtte bry deg om
det er bare èn sikker ting
vi skal alle smake døden ;)

Jeg prøver bare å forstå hvorfor hjertet holder på som det gjør. Jeg velger å tro på legene når de sier at hjertet mitt ser fint ut. Men allikevel trenger jeg å forstå hvorfor det oppfører seg sånn. Det startet helt ut av det blå i fjor høst og siden da har det kommet og gått jevnlig. Jeg prøver å tenke at det kan komme av stress og angst som jeg har slitt med i perioder, men som regel føler jeg meg glad og i god form.

Blir en tøff jobb for deg å forstå det.selv legene vet ikke alt fo4 kroppen er mysterium.alt i kroppen vår.Bunky kom nylig nå jeg har bråvåkna Av at jeg har hørt skudd i hode at noen skyter meg inni hode og det er så skremmende jeg bråvåkner.det gjør ikke vondt jeg har ikke smerter da men bare tenk hvor fælt du våkner opp sv å høre pistolskudd i hode og dette er faktisk søvnforstyrrelse.eksploderende hodepine syndrom.jeg ble sjokkert.jeg har hørt torden og at ting raser sammen nærmest dom en blokk som raser i ruiner.tenk deg hvor store mysterium kroppen og hjernen er når sånt kan skje men msn vet ikke årsaken til dette hva som gjør det.

Det er kjempevanskelig å ikke bli beroliget selv om en har tatt de undersøkelser som kan tas med tanke på hjertet. Jeg trodde jeg endelig ville kjenne meg tryggere når legen sa han ikke fant noe unormalt. men allikevel er jeg redd for at det skal være noe der som de har oversett. Skvetter til hver gang hjertet gjør et rykk. Hvorfor vil det ikke gi seg og bare slå som normalt. Redd for at det plutselig skal svikte. Jeg leser at mange opplever ekstraslag uten å legge merke til dem. Hvorfor har jeg da aldri merket de før, frem til for et halvt år siden.

Det må være veldig frustrerende å ta undersøkelser og få svar at alt er bra men at du likevel ikke roer deg selv med det legen sier.Mange har nok ekstraslag uten at de tenker over det for de ser ikke på det som unormalt men mer at de henger seg ikke oppi det.du må tenke om det skjedde noe spesielt i livet ditt for ett halvt år siden som har gjort at du er blitt var på dette og alle symptommer.Har det skjedd ting i livet ditt som kan ha trigget dette.jeg skulle så gjerne og sikkert andre som leser dette du skriver gitt deg den roen du trenger i forhold til ekstraslag men ingen kan gi deg den tryggheten fordi alt er usikkert.ingen vet noe sikkert ikke andre rundt ikke du heller.det som er sikkert er jo mer du tenker på det jo mer angst skaper det jo mer rykk kan du få.det er slik det er med oss mennesker.du må være kjempe fortvilet og det merkes at du er mye redd at det er noe alvorlig selv om du har fått normale svar.mye kan leger ta feil av men akkurat når det gjelder hjerte er det mye som skal til.Når jeg får panikkangst kan jeg være i så store smerter at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg for det gjør sp vondt i hjerte og det kaster seg plutselig over meg og det trykket det trykker på.det er så vondt men det er panikkangst og etterhvert blir det bedre også gruer man seg til neste gang.jeg prøver å fortelle deg at ingen vet noe sikkert 100 prosent.du må spørre deg selv hvordan var ting for ett halvt år siden siden du da startet å merke dette.Skjedde det spesielle ting i livet ditt.klem

Jeg har også helseangst. Jeg har ingen erfaring med ekstraslag, men med andre symptomer på at noe er galt med for eksempel hjertet. For meg er det slik at jeg hopper fra fra det ene til det andre på hva jeg er overbevist om at er galt/ikke normalt. Sjelden det er flere ting jeg er bekymret for samtidig, men har perioder på mange måneder hvor jeg er overbevist om at akkurat den sykdommen pga masse symptomer/at jeg er ekstremt oppmerksom på kroppen min på det området. Når det avtar, finner hodet mitt på en ny ting å fokusere på. Jeg fungerer i hverdagen med jobb og familie, men i bakhodet surrer det tanker og oppmerksomhet på de symptomene hodet mitt er opptatt av i den perioden. Det er ekstremt slitsomt å aldri få fred fra disse tankene og det kroppslige fokuset.
Har du fått noen hjelp for helseangsten? Jeg vet at Lovisenberg DPS har et tilbud for personer med helseangst. Jeg har vurdert å bli henvist dit, men akkurat nå er jeg ikke så plaget med denne helseangsten. Men kommer jeg tilbake på helseangstkjøret, så blir det det neste for meg..

Nei jeg har ikke vært hos psykolog for min helseangst. Jeg har hele tiden vært overbevist om at det feiler meg noe og ikke bare noe jeg innbiller meg. I 9-10 år har jeg slitt med magen min, og fikk konstatert irritabel tarm. Har lært meg å leve med det nå. Så dukket leamusen min opp og vedvarte i over et halvt år. Nå har det vært ekstraslagene som jeg har fokusert på i åtte måneder og jeg har en sterk frykt for at jeg har utviklet atrie flimmer. EKG er normal og arbeids EKG var fin samt ultralyden, bortsett fra forkammeret som han sa var litt forstørret. Jeg er redd for at det skal være noe skummelt, men vil nødig ringe hjertelegen på nytt og mase om dette. Men huff, tankene surrer hele tiden rundt dette

Hei til alle dere med helseangst.

Har dere hørt om hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen?

Jeg har selv hatt angst for å ha kreft, men har heldigvis blitt kvitt den angsten nå.

Det er så mye en kan være redd for, men det er så slitsomt å gå og være redd hele tida.

Jeg kjenner godt til det å være overbevist om at det feiler meg noe, og at symptomene jeg kjenner ikke er noe jeg innbiller meg. Symptomene er reelle, men jeg tror de blir forsterket fordi jeg tolker de som noe farlig og blir dermed overfokusert på det, og jeg da igjen blir mer oppmerksom på det. Evig runddans. Jeg har tidligere ikke sett på meg selv som en med helseangst da jeg også faktisk har trodd at det har feilt meg noe. Det var først da legen min i høst sa i en bisetning da vi pratet; «...., og så sliter du jo litt med helseangst.», at jeg innså at det er faktisk det jeg sliter med. Videre sa legen at hvis jeg var usikker på noe, så var det bare å ta kontakt slik at jeg ikke skulle gå å gruble på symptomer. Det å innse dette og ha en åpen dialog med legen har hjulpet med til å redusere nivået mitt av helseangst. Det kan nå være perioder hvor jeg ikke har symptomer på noe, og dukker det opp noe jeg blir redd/fokusert på så klarer jeg i større grad å legge det bort.
Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver om å ikke helt stole på resultatet legen sier. Jeg er overbevist om at dersom det var noe med forkammeret som burde følges opp, så hadde du fått beskjed om det. Jeg vet også at det ikke er lett å tro på det når du er redd for at det skal være noe. Hvis du ikke klarer å slå deg til ro med det legen sa, så ville jeg ringt og spurt. Det er ikke godt å gå slik å gruble.
Jeg har begynt å lese en bok av Ingvard Wilhelmsen - og det er en del der jeg kjenner meg igjen i.

Jeg har tenkt på dette med å ringe legen, men vet ikke om det vil hjelpe meg. Kan hende jeg blir tryggere med det samme, men tankene sniker seg innpå meg hele tiden. Hvis hjertet er friskt, hvorfor kjenner jeg da på disse ekstraslagene hele tiden. Hva kommer de av? Noe må ha utløst dem og fortsette å utløse dem? Er det hva jeg spiser, dagsformen, hormonelt, psykisk, skulle ønske hjernen min kunne koblet ut hjerte angsten og gitt meg fred. Jeg er sliten av å være redd, frykte at hjertet skal feile noe.