Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Redd for å være redd for

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Redd for å være redd for

okt 7 2021 - 15:33
Jeg har angst. Ikke diagnostisert, men jeg har angst. Ble innlagt på sykehuset fra søndag til mandag med det jeg trodde var skyhøyt blodtrykk og fare for følgevansker. Men det var ikke høyt blodtrykk. Og det var ikke hjerteinfarkt. Ingen på sykehuset sa noe, men jeg kjenner at det er angst. Det sitter som en vond klo i brystet og jeg synes det er vanskelig å puste. Alle symptomene er der - tretthet, pustebesvær, hjertebank, hodepine, indre uro m.m.

Jeg har erfaring med angst fra før. Både selv og som pårørende. Jeg vet at følelser bare er på besøk. De vil reise igjen. Begge mine barn har hatt runder med til dels kraftig angst, skolevegring, sosial angst, prestasjonsangst... Panikkangst og generalisert angst. Selv har jeg opplevd to runder med panikkangst knyttet til medisiner. Og jeg er generelt litt engstelig av meg. Første gangen brukte jeg Champix for røykeslutt. Nå sist brukte jeg Neurantin for nervesmerter. Sist gang jeg hadde panikkangst fikk jeg kniven litt på strupen. Jeg har en fin kjæreste som jeg trives veldig godt sammen med. Men han har opplevd veldig mye sammen med eksen sin. Hun er psykisk syk og har dratt han og barna gjennom et helvete. Han sier han er ferdig med drama. Og jeg blir redd. Jeg er ikke psykisk syk, men jeg er pårørende til barn med asf´er, adhd og trolig bipolar lidelse og jeg har nok utviklet en angstlidelse. Jeg er vant til å være stødig, stabil og vatret. Jeg tror min kjærestes bakgrunn, med psykisk syk ekskone, gjør meg engstelig for å få angst. Jeg er redd for å bli dårlig fordi jeg er redd for at han ikke skal tåle det og ikke ville være mer sammen med meg. Og da blir jeg redd for å være redd. Gir det mening?

Jeg er sliten... Kort fortalt har jeg levd i et ensomt partnerskap med en mann som fikk diagnose Asberger i voksen alder. Jeg har to barn med ulike, til dels kraftige utfordringer, og jeg har en far og to søsken med en sjelden genetisk sykdom som er ganske alvorlig. Jeg har en ny kjæreste som trolig også har en ASF. Han har to barn der den yngste har barneautisme. Den eldste klarer seg veldig bra, men har nok i hvert fall dysleksi. Deres mor har PTSD og trolig bipolar lidelse. Blant annet. Og jeg er sikkert ikke "normal" jeg heller. Men jeg er den som alle lener seg på. Og som oftest liker jeg det. Men jeg kjenner at jeg er redd. Redd for å ta feil avgjørelser ift min nye kjæreste. Redd for at jeg gjorde feil da jeg ba om skilsmisse fra min eksmann. Redd for at mine avgjørelser skal være til skade for andre. Redd for at min frykt skal ødelegge for det forholdet jeg trives så godt i.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre videre. Jeg er så innmari redd for å snakke med kjæresten min om dette, nettopp fordi det er der problemet ligger. Han kan ingenting om angst og avviser istedenfor å forstå. Sier at det ikke er noe å være bekymret for og at min bekymring gir større sjanse for at ting skal gå på tverke. Som jo igjen forsterker angsten min da. Men på en annen side... Vil jeg egentlig ha et forhold til en som ikke godtar eller forstår angst? Jeg vil jo ikke det.. Angst er en del av livet mitt. Ikke nødvendigvis for egen angst, men for barnas angst. Og for pappa og søsknene mine sin angst. Men min angst er også en del av livet mitt. Men hvordan kan jeg legge det frem sånn at han skal forstå? At jeg ikke nødvendigvis er redd for å miste han, at han skal være utro eller svikte meg. Men at jeg er redd for å være redd for at han skal svikte meg?
Til forsiden