Jeg er redd for å være alene hjemme.
Fordi helseangsten overtar, og jeg er redd for å dø uten at noen er der for å kunne redde meg.
Når det blir for ille må jeg ringe til noen, slik at jeg har noen på tråden og de kan varsle noen dersom jeg faktisk skulle få hjerteinfarkt eller svime av.

Jeg ser jo hvor sykt det høres ut når jeg skriver her. Men jeg klarer ikke å gjøre noe med det.
Jeg har lang utdannelse, og et utad vellykket familieliv. Få vet hva som rører seg inni meg.
Jeg føler meg kun trygg når mannen er hjemme eller at annen nær familie er i huset.

Hvordan skal jeg komme meg ut av dette?

Er ikke syk, du er redd for døden (normalt) og vil ikke evt. Dersom det skulle inntreffe dø alene....

Del følelsene dine med flere (venner ect.)....
Kan tenke meg at hver eneste en vil støtte og hjelpe/bistå deg. Så du føler deg trygg, kanskje så trygg at det hele “går over”, så du slipper være engstelig.
Det bygger seg bare opp til det verre fordi du føler, som du selv sier, at du er alene.

Du kan også skaffe deg en smart-klokke som ringer/reagerer ved evt. blodtrykksfall / direkt fall evt. annet skulle skje, samt GPS-sporing. Det er jo en viss trygget.

Dersom du har en underliggende sykdom som kan bety plutselig «situasjoner» må du bare stålsette deg mot dette, livet er fryktelig urettferdig men vi her inne heier på deg! :)

Kjenner meg veldig igjen, har det akkurat på samme måten for tiden. Ikke hatt det sånn på ei stund, men det har kommet tilbake i det siste. Kommer og går, tar fram telefonen, slik at jeg klar til å ringe hvis det skjer noe. Går tur for å prøve å gå det av meg, helst i nærheten av folk og vei, slik at noen kan hjelpe hvis det skjer noe.