Hei! Jeg er så redd for å kjøre bil. Jeg kan grue meg i dages vis når jeg vet at jeg må ta bilen. Det er så slitsomt, jeg har jo unger som skal i barnehage, på trening og ville spart masse tid på å ta bilen. Det positive er jo at jeg får god trim da. Men hva skal jeg gjøre? Jeg merker jo at ettersom ungene blir større, så øker presset om å kjøre dem til trening. Jeg skjønner bare ikke hva jeg er så ufattelig nervøs for. Jeg mener jeg kan jo kjøre. Har så lyst å dra på onsdagsrenn og svømming sammen med sønnen min. Men tanken på trange parkeringsplasser, mye trafikk, glatte veier. Når det kommer biler imot er jeg sikker på at vi kommer til å kræsje, venter bare på smellet.Det er bedre om sommeren, men angsten er der likevel. Jeg vil ivertfall ikke ha noen med for da vil jo de finne ut av hvor drit redd jeg er. Det er så tungvint, grue seg i flere dager, diskutere inne i meg. Skal jeg tørre, skal jeg ikke. Prøver å se det komiske i hele greia, men det er ikke så lett. Masse annet jeg er redd for også men det tør jeg ikke si... ikke i dag.

Kan ikke komme med noen råd, ville bare dele med deg at du ikke er alene om å føle det slik. Og jeg forstår hvor hemmende det er. man er liksom avhengig av bil nå til dags. Håper også noen kommer med noen råd til hvordan man kan takle dette...

Jeg er nok ikke gammel nok til å forstå så mye av det der, jeg har selv akkurat starta å øvelseskjøre. Jeg er skikkelig redd hele tiden, men det går bra da jeg vet at jeg har faren min rett ved siden av, klar til å svinge bilen inn på vegen igjen da jeg er på vei ut eller kan gi meg konkrete beskjeder. Hvordan det vil gå i fremtiden vet jeg ikke, men jeg må jo klare meg selv en gang.
Moren min er skikkelig redd noen ganger. Det smitter over, når hun gir meg beskjed om å holde meg fast fordi vi kommer til å kjøre av så blir jeg nervøs. Hun er slik om vinteren mest, men jeg ser hun er skjelven om sommeren også. En ting jeg har sett på som bra er at det tross alt skjer mindre med henne enn med de som ikke er redde. Også under mopedkurset som jeg har vært på fikk jeg den beskjeden. Jeg var nervøs og alt slik, mens en annen som var der hadde selvsikkerheten på topp. Læreren spurte da hvem av oss vi trodde ville overleve lengst i trafikken. Svaret var at jeg ville klare det lengst, nettopp fordi jeg faktisk ser farene som akkurat farer.
Så klart er det ikke gøy å være så redd.. Kanskje du burde bo et sted der du oftest mulig har sjansen til å sette igjen bilen hjemme? I tillegg burde du tenke på de gangene du må, at det da er de minst skumle veiene du må gi deg ut på.