Hei, jeg er en gutt på 21. Jeg har merket at angsten for sykdommen ALS tar snart knekken på meg. Tankene mine går rundt som en spiral i hode, jeg har nesten ingen livsglede lenger. Jeg blir bare trist for jeg går rundt med mørke tanker at jeg aldri kommer til å ha min egen familie, jeg ser rett og slett ingen lys i tunnellen. Jeg fikk vondt i hode for 1 måned siden som har gått over, og da startet tankene om hjernesvulst. Også begynte kroppen å få rykninger og leamus. Jo mer jeg tenkte på at jeg hadde svulst, så oftere kom leamus, jeg har det over hele kroppen! Jeg klarte å søke leamus på Google, og gjett hva som kom opp! ALS, den sykdommen jeg er mest redd for i hele verden. Jeg har gravd meg ned med mange timer på nettet om denne sykdommen, det er som om jeg aksepterer min egen skjebne, for 3 dager siden begynte lillefingeren min å bevege seg av seg mens hånden min skalv, jeg ringte legevakten og fikk time på dagen, han sjekket meg for muskelsvakhet og sa at jeg lider av sterk helseangst og at i tiden han har vært lege (36 år) har han opplevd ALS en gang og det var en som var oppi 60 årene. Jeg ble litt lettet når jeg hørte dette, men de positive tankene forsvant fort etter jeg så venstre hånda mi bevege seg uten at jeg gjorde noe, samt at armen min skjelver og jeg har utrolig vondt i biceps regionen. Jeg vet ikke hva jeg skal si, legen sier jeg er frisk.. jeg klarer bare ikke la disse tankene ligge, jeg får ikke sove, jeg tenker på det hele tiden. Jeg har lyst å legge meg ned å gråte for jeg ser ingenting positivt med livet mitt akkurat nå. Denne frykten har tatt over hele hverdagen min, og jeg lurer på om noen som har opplevd det samme? At helseangsten tar helt kontroll, jeg ville satt pris på noen å snakke med om dette. Jeg vil gjerne komme meg ut av dette og jeg vil gjerne tro på legen når han sier jeg er frisk, men jeg klarer ikke tenke rasjonelt! Jeg hadde satt veldig stort pris på svar fra litt eldre, klokere mennesker :)

Hei du!
Jeg har slitt/sliter med det samme som deg.
Og har hatt de samme symptomene.
Har også vært til legen for endel av plagene og alt sammen er visst stress relatert. Høres jo litt for simpelt ut men jeg ble også satt på cipralex og har gått på de i 2 uker nå, og jeg er faktisk ikke like redd for sykdommer lenger. Jeg sier ikke at cipralex er greia for alle men der å ha angst for noe forsterker gjerne plager og symptomer. Jeg skal også i terapi for det jeg sliter med for å få vekk dritten engang for alle.
Så kanskje du burde snakke litt mer om selve angsten din til legen så han/hun kan hjelpe deg med å beroe deg/henvise deg til noen som kan. Og ja ALS er en meget sjelden sykdom.
Det er ikke mange i Norge som får denne sykdommen.
Jeg vet om 1 eldre dame som fikk dette og det tok så lang tid for legene å finne ut fordi den er så veldig sjelden og lite forsket på i Norge. Men det er 1 dame som noen jeg kjenner kjenner. Tenk på hvor mange mennesker du faktisk har i nettverket ditt og jeg er sikker på at disse igjen også har store nettverk og ingen av disse har vært rammet av ALS. Og det er ikke slik at vi er ekstra utsatt for sykdom Selvom angsten sier at vi er det. At det er så "typisk" at vi hadde fått det.
Men jeg vet så godt hvordan det er å ha disse tankene. Men det finnes hjelp å få der ute. Og det er så deilig når disse tankene begynner å slippe litt tak.
Jeg vet ikke om det jeg har skrevet har hjulpet deg noe men jeg har i allefall bestemt meg for å ikke "ha" kreft, ALS, MS, blodpropp osv hver gang jeg merker noe fysisk.
Klarer det helt sikkert ikke selv men jeg har trua :)

Mann 32 her- og jeg opplever det samme som dere. Ser denne posten er litt gammel så lurer på hvordan det går med dere nå??

Er selv livredd de farligste og mest skjeldne sykdommene. Er full av symptomer på alt mulig, kramper og leamus, rykninger osv.

Har helseangst å samme symtomer som deg.Har blitt sjekket flere ganger både på sykehus og hos fastlegen.Er angsten som klusser til nervesystemet vårt,derfor disse leamus å rykninger.Lett skal det ikke være nei.

Jeg også. Funker fint det meste av tiden, men med en gang jeg får leamus et sted på kroppen klarer jeg ikke tenke rasjonelt, selv om at jeg vet at det ikke er farlig.

Jeg prøver å finne time hos psykolog, er henvist, men de jeg kontaktet hadde ikke kapasitet.

Helt sykt den helseangsten, har fått frikort de to siste årene og syntes det er flaut. Noen småting har det vært men ikke noe ordentlig sykdom vil jeg si. Trener regelmessig og er sprek om det er lov å si det. Bare hodet som ikke er sprekt :)

Ja, det er slitsomt.

jeg gikk til psykolog og fikk veldig god hjelp. jeg er ikke redd lenger, bortsett fra når jeg får leamus. Jeg skal be om ny henvisning for å jobbe videre med leamus-redselen min, det er den eneste som sitter igjen.

våknet med leamus-rykninger i lillefingeren i dag. Ble livredd selv om jeg har hatt dette før. Men sist varte det over flere uker og kom og gikk hele høsten. Jeg var totalt utslitt av angst, men klarte likevel å fungere normalt utad og holde fasaden.

hvordan er det med dere andre?

Er i samme båt som dere, har hatt leamus i legger og lår i 2 år i strekk hver eneste dag. Pluss masse rygg å nakkesmerter.
Har vært hos lege, nevrolog, psykolog, fysioterapeut osv. Ingen verdens ting hjelper. Er samme hele tiden.
Er mer møkk lei en redd. Fatter ikke hva jeg skal gjøre

Holder også fasaden vil jeg si men alle legebesøkene som jeg holder hemmelig begynner å bli vanskelig å holde skjult.

Har også et trykk i hodet som skremmer meg hver gang for det føles it som om noe skal sprenge.

Er i full jobb og er sosial så tror ikke noen vet at jeg sliter.

Jeg er åpen om dette til min mann, men han vet nok ikke hvor ille jeg kan ha det til tider.

Har vært slik i 5 år, og det er ille å se tilbake på hvor lenge jeg har vært redd for samme ting. 10 år toalt med helseangst. likevel har jeg klart meg bra med jobb og utdanning!

Jeg hadde også noen timer med Wilhelmsen på hypokonderklinikken, men han tok for lett på det.. Det er ikke bare til å ta seg sammen å endre holdninger når fysiske symptomer herjer, selv om det nok hjelper for andre.

Man må vel bare lære seg å leve med det, men jeg skal absolutt innom psykologen min et par ganger til.

Hold ut, alle i samme båt!

Helt enig Margrethe! Umulig å få noe ro når man har så vanvittig med symptomer. Helt umulig.

ja, det er rart, og som deg så skjønner jeg heller ikke hvordan jeg havnet i slikt tankekjør som dette. Det er fryktelig når det står på som verst..

Begynte vel med en liten tanke på at vi ikke er udødelig? Så baller det bare på seg. For 2 år siden ante jeg ikke var asl var engang. Trist

Åssen går det med dere? Jeg har gode og dårlige dager, og merker at så lege jeg er opptatt med ting får jeg tankene over på noe annet enn ASL og andre sykdommer.

Nå er jeg inne i dårlige dager, er småsyk og har sene betennelser så det forsterker bare elendigheten.

Leamus i ryggen i dag. jeg vet det ikke er farlig, men jeg blir gaaal! hva gjør dere andre for å takle det, når det står på?

Jeg har hatt stor økning i leamus den siste måneden. Har det over hele kroppen, kommer og går.. Tror ikke jeg har ALS, men tankene begynner naturligvis å vandre i den retningen når det er så random og over alt. Fler som har leamus på ulike steder i kroppen gjennom dagen?

Har noen av dere forsøkt tilskudd av magnesium? Det skal virke muskelavslappende og kan hjelpe for Leamus.

jeg pøser på med magnesium og B-vitaminer nå. Har ikke brukt kosttilskudd på en stund, så nå er det visst på tide å ta litt ekstra igjen.

jeg har små rykk og napp her og der av og til. Det som plager meg mest er når jeg har det i en stor muskel eller en finger og det varer godt over en uke.

håper dere alle har en fin kveld :)

Tar av og til magnesium og tror det hjelper noe. Har endel rykninger og leamus jeg og nå...

hvor leamuser det seg hos deg Libra, og hor lenge varer det?

Det er mest i lår og legger, samt rygg og armer av og til. Av og til er det et rykk som gjør at jeg skvetter, eller så kan det være konstant dirring i flere minutter.

Pulserende dunking forekommer også- da kan jeg se det med øyet.

Du? Denne helgen sliter jeg skikkelig. Er så lei for de siste dagene har vært fine og fokus har vært andre steder.

jeg har hatt leamus på og av siden tirsdag.. det roer seg litt, men er der fortsatt. Jeg har et par gamger i året leamus i en muskel opp mot 2 uker i strekk.

jeg har hatt en stressende og travel periode på jobb, så håper kroppeb roer seg litt nå når det roer seg på jobb også. Kanskje på tide å finne en aktivitet som kan roe ned i en travel hverdag.

Håper uken din blir bedre Libra!

Dette med leamus og rykninger er vel stress og nervøsitet relatert. Lite søvn og mye koffein, samt arbeidspress...

Etter alt jeg kan skjønne og har hørt fra leger osv, vil pasienter eller ofre for denne sykdommen få helt andre symptomer. Synd det ikke hjelper alltid og si slikt til seg selv.

Håper du også får en fin uke Margrethe :)

Ja, det er utrolig fassinerende at det ikke hjelper å vite det. Men angst er urasjonelt. edderkopper er heller ikke farlige, men folk er livredde dem også :p

Det hjelper å prate med deg da :)

lite søvn, mye kaffe og vannvittig mye stress har det vært de to siste ukene!

God søndag!

Heisann.
Fant denne på nettet. Veldig god sticky for de som lurer på om de har ALS. Forum for de som har ALS selv eller pårørende.

Hei, deling av web adresser og personlig info kan deles i vennetjenesten.

Mvh Admin