Jeg har tenkt mye når man er så isolert og sliter mye fra før går man i veggene av alt.Alt er så tomt og uvirkelig.det jeg har merket man har folk dom er redde for corona fordi man er i risikosonen og nære som er redd for den i risikosonen.Det er en fordel folk som trives i eget selskap har men det har dessverre ikke jeg.Folk i risikosonen er kjempe redde.men på den andre siden har man de som er irriterte som er permittert el mistet jobben.flere av dem syns jo også dette er urettferdig at dette skal gå utover dem.Og ja de kommer til å slite å finne seg jobb lenge.Ja de kan bli deprimerte av å gå arbeidsledige lenge.Men uten helse har man ingenting.Det hjelper ikke hvor god jobb man har el hvor mye penger man har for har man ikke helse så har man ingenting.Det som er viktigst i denne tida her er å vise solidaritet ikke bare når det gjelder corona men st også folk med andre slvorlige sykdommer fra før skal ha sin oppfølging og da må det skje på denne måten at vi er mer isolerte uansett hvor tungt det er.Mennesker med god psykisk helse kan bli nedstemte og sliter man med psykiske lidelser og ensomhet fra før så blir alt dette ekstra belastende.Det er trist at folk har mistet jobber og kommer mest sansynlig lenge til å slite med å få seg jobb da det er såpass mange som har mistet jobber.Det kommer til å bli tungt for dem men slik tiden er nå så må vi vise solidaritet.Dette er noe som skjer over hele verden.Mennesker er redde over hele verden.Mennesker er redd for corona el dør av corona og mennesker er blitt arbeidsledige.Kanskje bør vi alle tenke på hvor heldige vi er at vi ikke bor i Italia el Spania.for uten helse har man ingenting uansett hvor fancy jobb man har.Hva tenker dere om alt dette både med de som er redde for corona og de som er blitt arbeidsledige?