Heisann!

Jeg er en 22- år gammel jente som sliter mye med panikkangst og angst generelt. Det hele startet i juli/august da pustevanskene kom. Jeg følte jeg ikke fikk pustet skikkelig inn, og til slutt skremte dette meg såpass mye at jeg fikk mange panikkanfall der jeg trodde jeg skulle bli kvalt eller stoppe å puste.

Jeg gikk til legen med pustevanskene og forklarte hva som var galt. Han nølte ikke med å kalle dette angst og anspenthet. Jeg følte liksom at han burde undersøkt meg litt mer enn han gjorde, for hva om det ikke bare er angst?

Uansett så fikk jeg raskt en henvisning til DPS. Der snakket jeg med en sosionom. Han spurte meg 10000 spm om symptomer på panikklidelse, noe som det viser seg at jeg i ganske stor grad har. Men når jeg prøvde å forklare at panikken kom av pustevanskene, ble det liksom igjen ikke tatt på alvor.

Pustevanskene og tankene om pust roet seg ned hos meg i oktober, dette gjorde også panikken. Jeg hadde funnet ut at jeg var gravid, så tankene sto heller på dette enn angsten! Jeg var så glad.

Spoler nå frem til den siste uken. Jeg skulle til fastlegen på kontroll, og her fikk jeg mye panikk. Ekstremt mye panikk. Det var så vidt jeg turte å gå inn til legen. Men jeg gjorde det, og kom meg ut igjen. Neste panikkanfall kom før jeg skulle presentere et arbeid på skolen.

Etter disse anfallene og alt stresset med formen som gravid og eksamen kom pustevanskene tilbake for fullt. Det er tungt å puste noen ganger, til det punktet der jeg føler jeg rett og slett ikke får oksygen inn i kroppen. Jeg tenker hele tiden på pusten, og føler nesten jeg må styre den selv, for ellers stopper jeg å puste. Kjæresten min, moren min og søsteren min sier alle at dette er det samme jeg opplevde i sommer. Det er angsten. Men jeg klarer liksom ikke godta det..

Tenk visst det er noe gale med lungene mine? Hvorfor får jeg ikke pustet skikkelig inn noen ganger, og hvorfor er det så tungt å puste? Nett som et trykk over hele brystet. Jeg vil bare kunne fokusere på eksamen og graviditeten.

Noen som har noen gode ord eller tips? Er så redd.

Jeg har kjent på lignende symptomer (trykk i brystet, føles som jeg ikke får puste ordentlig) og jeg har hatt god nytte av å gå til psykomotorisk fysioterapeut. Du trenger ikke henvisning, bare å kontakte de direkte. Her kan du finne noen i nærheten av deg: https://fysio.no/finn/fysioterapeut/

De pustevanskene er velkjent for oss med panikkangst ja.. og fytti kan det skremme!! Den første gangen jeg fikk et panikkanfall trodde jeg ikke at jeg pustet lenger, at lungene mine hadde kollapset eller noe, og at jeg var på tur å falle i gulvet. Att på til fikk jeg et par ekstraslag på rappen, og trodde seriøst at noe var alvorlig galt. Særlig siden jeg i tillegg hadde smerter i brystet.

Sannheten er at når man begynner å fokusere på å "puste riktig" så begynner man å puste feil. Man puster for mye, for rart, og man får følelsen av å bli kvalt eller at man ikke får nok luft inn i kroppen... kroppen trenger jo egentlig ikke hjelp med å puste, dette gjør vi jo automatisk hele tiden ellers, når vi ikke tenker på pusten. Så det beste er å prøve å distrahere seg når man får følelsen av at det er noe galt med "pustingen".

Hadde man slitt ordentlig med pusten og fått åndenød, hadde det blitt vesentlig mer alvorlig. Da hadde man virkelig kjent det! Hatt problemer med å snakke f.eks., hatt problemer med å bevege seg, blitt andpusten av å gjøre enkle gjøremål, osv.