Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Psykisk lidelse?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Psykisk lidelse?

jan 16 2014 - 21:47
Vel, jeg er 99% sikker på hvilken diagnose jeg vil få. Jeg sitter for tiden å venter på behandling. Likevel interessant å høre hva dere andre som vet om og har erfaringer, mener jeg sliter med ? Jeg er ei jente tidlig i 20-årene, har hatt det slik siden jeg var 10/11, og det er også det alderen jeg kan huske noe fra, jeg husker kun bittesmå glimt av min barndom før den tid.

"Symptomer":
- Hodepiner
- Muskelspenninger med smerter/ømhet i ettertid
- Stress (påvist av lege)
- Tanker om katastrofale situasjoner
- Må alltid sitte nært nødutgang på skole og lignende
- Kan ikke gå på kino, grunnet mangel på vinduer, folkemasse, dundrene lyd som kan forårsake at veggene raser sammen (i hodet mitt, vet det ikke skjer)
- Unngår toaletter uten vindu dersom jeg må låse døra
- Unngår dype rom der det er fare for drukning ved oversvømmelse
- Økt hjerterytme ved lyd av fly/helikopter som dundrer av sted (tenker komet osv, katastrofe)
- Rutinemessig bretting av klær/håndkær og sortering
- Må alltid skylle glass jeg skal drikke av 4,6 eller 8 ganger før jeg fyller det.
- Må sitte på min "faste plass" i stua vår. Kan ikke sitte i midten i andres sofa, må sitte på en kant.
- Vondt i venstre arm under stress (hjerteinfarkt-symptom-tanke)
- Låser alltid dørene hjemme når de har vært åpne (noen ganger hos andre også)
- Må sjekke at dørene er låst flere ganger før jeg går hjemmefra
- Klarer ikke være muntlig i forelesninger på skolen fordi det er for mange mennesker der
- Pustebesvær og vondt rundt hele brystkassen under stort stress/press på meg selv (bare skjedd to ganger, men de siste tre mnd)
- Kjemperedd for å dø, plages av tanken på det, som fører til "hetetokt" og vonde følelser, rett og slett vettskremt.
- Tidligere hatt "stemmer/publikum/masse støy" i hodet av lyder rundt meg under stress (sjeldent nå). Samtidig sett hoder forsvinne og minske dersom jeg ser lenge på dem jeg snakker med. Ekkelt å ta på tynne ting (hårstrå) og fete ting (dyne) i perioder, gjerne våknet opp med det mitt under søvn. Ekkelt å se på små gjenstander, som bittesmå julelys.
- Problemer med å sovne inn om kveldene
- Redd for å ringe personer jeg ikke snakker ofte med. Værst med lege, kommune osv.
- Tør ikke svare på oppringninger jeg ikke har lagret nr på.
- Økt hjerterytme, svetting, raskt pust, svimmelhet, vond mage ved ubehagelige situasjoner som beskriver i andre punkt her.
- Redd for å gå til lege, tannlege, overhoder på skole osv.
- Redd for å spise mye, redd for vektøkning.
- Har i perioder sultet. Noen perioder med oppkast.
- Noe selvskading i form at risping, små kutt.
- Biter alltid i leppene, alltid sår.
- Biter på fingrene (huden på siden av neglener, blir sår)
- Redd for å høre om alt som har med død og verdens undergang og verdensrommet å gjøre (katastrofetanker)
- Redd for å betale på butikken
- Redd for å gå på butikken når det er veldig mye mennesker der
- Redd for å si fra og si nei, til og med til venner. Blir ofte løgner/ sier meg ofte bare enig.
- Redd for å havne i konfrontasjoner med noen.
- Skjelving i kroppen etter vanskelig/ubehaglig situasjon
- Lett for å gråte
- Veldig mye nervøsitet uten grunn og med grunn
- Tør ikke ta fly
- Tør ikke reise alene
- Tør ikke ta buss uten å være helt sikker på rutene og prisene mange ganger først
- Må være helt sikker på hvor jeg skal møte på skole/lege osv før jeg drar, kan ikke gå feil.
- Tør ikke spise med "publikum", kun sammen med familie.

Det er helt sikkert flere små ting og noen store ting jeg har glemt av, men forhåpentligvis kan man danne seg et bilde av det jeg har skrevet nå. Spør meg gjerne om det er noe du lurer på. Så håper jeg noen kan være litt sikker sammen med meg slik at det kanskje blir enklere for meg å si hva jeg tror plager meg når jeg får hjelp. Eller ? :)
Avatar

Hvordan er dagene dine?

jan 17 2014 - 20:23
Hei :)

Jeg lurer litt på hvordan dagene dine er? Jeg har trøbbel med en del av de samme tingene som du lister opp, men det er sånn at det som jeg vet hva er går som regel greit. Jeg er 30 år.

Er det sånn for deg at det som er rutine ting kommer du deg gjennom på ok vis, men dersom det er noe utenom det vanlige så blir det veldig vanskelig?
Hvem som skal gi deg diagnose? Psykolog? Er det lenge siden du søkte hjelp?

Jeg har det for eksempel også slik at jeg ikke kan spise sammen med andre enn de jeg gjør det med ofte... Helt nær familie. Men drar ikke på middag til min far feks, siden jeg ikke har spist middag der på flere år, da er jeg sikker på at det ikke vil gå bra :(

Bruker du noen type medisin for å gjøre hverdagen lettere?
Har du også en million unnskyldninger klar når du ser at det stopper opp og du må bli hjemme likevel?! Eller vet alle rundt deg grunnen? :)


Masse lykke til videre med diagnose og alt!! :-)


Avatar

:)

jan 17 2014 - 21:20
Dagene mine varierer veldig. Noen dager er det i det hele tatt veldig vanskelig å komme seg opp av senga, og jeg kan bli liggende lenge å veie for og mot. Må liksom finne en god grunn til å stå opp når det er som værst. Dette gjelder når jeg må ut for å studere, ikke når jeg skal være hjemme og kan sove litt lengre. Jeg vet også hvilke situasjoner jeg klarer meg greit gjennom og hvilke som er værre, men alle situasjoner utenfor husets fire vegger er vanskelige i forskjellige grader. Jeg slapper aldri av ute, har alltid "alarmen" på med høye skuldre, stive muskler osv, noe som gjør meg veldig sliten. Situasjoner utenfor det vanlige er jeg veldig skeptisk til, og unngår dem så godt som overhode mulig. Nei, jeg har akkurat bestilt meg legetime, og den er satt opp til slutten av mnd. Der vil jeg prøve å få frem hvordan ting er, og forhåpentligvis få henvisning til psykolog. Har også en studentprest på skolen som visstnok skal være veldig grei og snakke med, men han kan selvfølgelig ikke gi noen diagnose og langvarig hjelp. Har også hørt at det kan være en psykolog på skolen som man kan få noen gratis timer hos, men dette er ikke bekreftet. Vurderer å prøve en av disse under ventingen på statlig psykolog. Jeg bruker ingen medisiner. Jeg har millioner av unnskyldninger for å unngå ting, utsette ting osv. Både for meg selv angående å dra ut, og overfor andre dersom noen vil ha meg med på noe. Føler meg dum og får dårlig samvittighet etterpå :( Bare de nærmeste vet nå hvordan jeg har det, og at det kan være grunn til merkelig oppførsel og unnskyldninger.

Tusen takk for lykkeønskning ! :)





Avatar

Oi !

jan 17 2014 - 21:54
Har du gått alene med alle disse utfordringen så lenge? :-(
Jeg tenker litt at jeg lurer på hvorfor det er så vanskelig å be om hjelp, for min egen del også... Har du tenkt noen gang at det kommer til å gå over, av seg selv?! Jeg gjør det og bare utsetter legitime :-(

Kanskje du har generalisert angst med litt klaustrofobiske tendenser??!!
Jeg aner ikke, men håper noen kan hjelpe deg slik at du kan nyte livet! :-)
Avatar

Svar

jan 17 2014 - 23:09
Ja, eller.. har hatt et par venninner som selv sliter som jeg har kunnet snakke litt med siden ungdomsskolen ca. Før tenkte jeg at det kom til å gå over, og søkte ikke hjelp. Så ble jeg for redd for å søke hjelp. Nå er jeg egentlig like redd for å søke hjelp, men flere personer vet om det og oppfordrer (maser) meg avgårde til lege. Tenker nå at det aldri kommer til å gå bort, men at jeg kanskje kan få det litt bedre. En dag kan jeg ha det kjempebra og tenke at nå er jeg på tur opp, men neste dag kan alt være galt igjen. Disse svingningene kan også vare flere dager både opp og ned, men det svinger oftere og værre nå enn noen gang før :( Har aldri tenkt over at det finnes noe som heter klaustrofobi når jeg tenker på meg selv, men jeg er jo redd for rom uten flyktningsalternativer, og jeg liker heller ikke å ha noe forran ansiktet, da får jeg panikk. Men jeg vet ikke hva som er galt med meg, har bare sånn omtrent skjønt at dette ikke kan være normalt ? Det er vel ikke friskt? Jeg vet ikke om noe annet siden jeg ikke husker hvordan livet var før jeg hadde vanskelige tanker og ekle opplevelser med diverse. Føler også at psyken og kanskje psykdom har påvirket/ødelagt for mye opp gjennom skolegangen, og setter mange mange stoppere for meg angående utdanning nå også :( Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og er så redd for at jeg har valgt feil vei igjen! Går nå på universitet.
Avatar

...

jan 19 2014 - 05:45
Fysisk, psykisk som følger av det. Det er det jeg tror..
Til forsiden