Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Positive opplevelser med et liv på medisiner?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Positive opplevelser med et liv på medisiner?

aug 2 2013 - 15:17
Hei. Jeg er under behandling for en diagnose kalt dystymi (kronisk stemmningsleie) med angstlidelser. Jeg skal starte på nye medisiner nå og hvis de fungerer som de skal er det snakk om livslang medisinering. Jeg bare lurer på om noen har positive opplevelser med medisiner? Kan man få tilbake livet sitt og leve mest mulig normalt på medisiner og ved hjelp av terapi? Jeg vet at det er så lett for at man søker råd og hjelp her inne når medisiner eller terapi ikke fungerer som de skal, men jeg vil gjerne vite om det finnes positive opplevelser også. Jeg trenger litt håp og motivasjon på at jeg kan starte og leve igjen mest mulig normalt ved hjelp av medisiner og terapi og ikke gå i slike berg og dalbaner som jeg har gjort de siste årene.
Avatar

livet med medisiner

aug 2 2013 - 22:44
Hei!

Har hatt flere depresjoner de siste årene. Blitt diagnostisert med tilbakevendende depressiv lidelse, senere med bipolar type 2, i tillegg uspesifisert personlighetsforstyrrelse og generalisert angstlidelse. I tillegg til depresjonene går jeg hyppig ned i noen veldig dype daler, ofte skal det veldig lite til (ikke snakk tristhet eller være nedfor).

Gikk først på antidepressive ("lykkepiller"). De gjorde at jeg gikk opp i vekt og det eneste de hjalp på stemningsleie og depresjonene var at jeg ble litt flat i følelsesregisteret, i tillegg var de kanskje med på å utløse en hypomani.

Jeg ble satt på Lamictal som er et stemningsstabiliserende medikament da jeg var innlagt for drøyt halvannet år siden. Etter fiaskoen med "lykkepiller" var jeg pessimistisk til at de skulle kunne hjelpe. De var derfor for meg en overraskelse at jeg begynte å få effekt av dem da jeg kom opp på 200 mg. Husker godt den gode følelsen kort tid etter over at jeg kjente meg stabil, ikke flat men stabil. Lamictal hadde en klar antidepressiv effekt hos meg og hjalp ellers på de dype dalene. De er ikke et vidundermiddel for meg men hjelper meg klart i hverdagen med å være stabil og ikke falle i dype daler. Faller i dem, men ikke så ofte og ikke så lett.

Får god hjelp i terapi. Fikk god hjelp av psykodynamisk terapi hos min første psykolog og nå med skjematerapi hos min andre psykolog. Begynner med psykomotorisk fysioterapi til uken og gruppeterapi etter nyttår. Nå er det i mitt tilfelle snakk om noe personlighetsproblematikk i tillegg. Veldig glad jeg har både terapien og medisinene.

For meg har det ikke bare vært lett å skulle stå på medisiner. Snakket med psykologen min om dette. Hun likte best å forholde seg til en ting om gangen, det vil si terapi på medisiner og ikke å skulle gå uten medisiner i terapien nå i hvert fall. Jeg har tenkt mye på om jeg er helt meg selv når jeg går på medisiner, men jeg merker at jeg har et mer normalt følelsesregister på dem. Hun stilte meg spørsmålet om man er helt seg selv når man er i en depresjon eller er hypoman. Har ikke svaret på spørsmålet, men ble mye lettere for meg å stå på medisiner etter dette.
Avatar

:)

aug 3 2013 - 15:48
For meg har egentlig angsten vært verst. Og jeg har tidligere gått på en annen medisin som gjorde meg "flat". De fikk meg til å føle meg likgyldig og kald. Det var da jeg sluttet på dem jeg forstod hvor dårlig humøret mitt egentlig var og hvor lite som skulle til for at jeg ble lei meg eller irritert. Og de jeg skal starte på nå er lamictal, så jeg håper de hjelper meg til å komme meg litt ovenpå slik at jeg også får mer energi til å jobbe med angsten, for det er en veldig dårlig kombo med begge. Jeg skjønner hva du mener med at man kan lure på hvor mye man er seg selv på medisiner. Venninner har sagt til meg at da jeg gikk på de forgje var jeg ikke meg selv og at man nesten kunne se at jeg var "dopa."

Takk for svar! :)
Til forsiden