I dag har angsten min vært helt forferdelig. Har ikke engang turt å bevege meg utafor huset mitt, og nå som kvelden er kommet, er jeg usikker på hvor jeg skal gjøre av meg, for er livredd for å sove ettersom at jeg ikke har noen form for kontroll mens jeg sover. Kort oppsummert er jeg livredd for å dø, livredd for alt. Angsten min har ikke vært i nærheten av fullt så intens på lenge. Får såvidt puste, og føler at jeg blir kvelt ol. Hva kan jeg gjøre for å roe meg selv ned? Del gjerne både egne erfaringer og gode råd med meg. Tusentakk, på forhånd.

Skjønner det med å miste kontroll om netter.Er du glad i serier.jeg liker criminal minds.kanskje sette på en serie.jeg pleier å bruke stesolid når det er på sitt verste.

Hei, jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg har levd med diagnosert alvorlig panikkangst, generalisert angst og ptsd 5 år. Jeg ble frisk for ca 2 år siden, uten tilbakefall siden, men husker godt hvordan det føltes. Min trigger var også dødsangst, og som følge av dette fikk jeg sterk helseangst. Problemet er at kroppen reagerer så sterkt når en får angst at det provoserer frem symptomer som følelse av å kveles, svimmelhet, kvalme etc, som gjorde at angsten min for å være alvorlig syk og dø økte enda mer. Dette var en ond sirkel som pågikk i mange år før jeg endelig fikk mot til å gjøre noe med det. For det er fullt mulig å bli frisk fra angst! Jeg kan love deg at den stemmen som sier at det ikke er mulig, er angsten selv. Men jeg vet godt hvor fælt en vond "angstdag" kan føles, og mine råd til deg for kvelden er følgende:

- Konsentrer deg om pusten din, og fokuser på at den skal være dyp og rolig. Se for deg at du for hvert utpust på en måte puster ut angsten fra kroppen din.

- Fokuser på kroppen din. Kjenn på huden din, på en måte føl "deg selv". Bli bevisst på at du aldri vil miste deg selv, uansett hva som skjer, uansett hvor gal angsten får deg til å føle deg. Du er sterk, dette klarer du å redde deg selv utfra. Vær modig! Modighet er ikke å være fryktløs, men å gjennomføre noe på tross av frykten.

La angsten hamre gjennom kroppen mens du fokuserer på disse to punktene. Du kommer til å bli overrasket over hvor kort tid det tar før angsten når toppen, det er faktisk som regel snakk om få sekunder. Angst opprettholdes av motstanden mot den, og hvis du lar den komme samtidig som du holder fast i "deg selv" vil den gå over mer eller mindre umiddelbart. Jeg husker første gangen jeg oppdaget hvor mye værre frykten og motstanden for angsten var i forhold til panikkanfallet. Det var ubeskrivelig befriende, og antageligvis første steget i veien mot å bli frisk. Husk også at angsten alltid går over.

Jeg vet at dette ikke er råd som er lette å gjennomføre. I mange år brukte jeg netflix og filmer som distraksjon for å roe meg ned og unngå panikkanfall. Jeg vil bare understreke at selv om det føles ut som det vanskeligste i øyeblikket, vil du være uendelig takknemmelig i ettertid om du faktisk er modig nok til å face det. Ved å unngå angsten vil du bare opprettholde den. Vær modig! Du er ikke alene, og det er langt fra umulig. Lykke til :)