Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Plutselig angst, føler livet går i grus

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Plutselig angst, føler livet går i grus

nov 13 2020 - 17:43
Etter en lang utdannelse lå alt til rette for meg. Jeg skulle flytte til ny by med forloveden, begge hadde fått seg jobb og voksen livet skulle starte.

Slik så jeg for meg at høsten skulle bli. Nå er det bare en fjern drøm.

Etter at jeg flyttet fikk jeg plutselig panikkangst helt ut av det blå. Jeg fikk anfall hver dag og begynte å kjenne meg redd og trist. Jeg var veldig usikker på om jeg ville klare å begynne i den nye jobben i det hele tatt.

Oppstarten i jobb var vanskelig, men jeg klarte meg noen uker. Så ble alt bare verre og verre. Jeg merket fort at jobben krevde veldig mye av meg, og jeg måtte tidlig bevise kompetanse med å bestå flere tester. 3 av de første ukene gjorde jeg stort sett ingenting annet enn å jobbe/lese til disse testene. Skillet mellom jobb og fritid ble mer og mer hvisket ut. Jeg måtte også jobbe hjemmefra pga corona og ble ikke trygg på noen.

Etter en stund klarte ikke kroppen mer, jeg hadde ikke sovet eller spist ordentlig på lenge. Jeg var så redd og hadde så mye uro i kroppen at jeg ikke greide noe. Jeg ble sykemeldt av legen, det er jeg ennå. Jeg har det helt jævlig hver dag, og angsten blir verre og verre.

Jeg tenker mye på fremtiden, og ser bare problemer, ingen håp. Jeg er kjempe redd for at legen skal presse meg tilbake i jobb. Jeg tror ikke jeg kan ha en jobb som krever så mye prestasjon, jeg blir jo syk av det. Slik jeg er nå er det helt umulig for meg å jobbe. Hvis jeg blir presset, kommer jeg til å si opp, men da vil jeg havne i en kjempe vanskelig situasjon økonomisk.. Legen har sagt at så lenge jeg er i tilstanden jeg er nå så vil hun selvsagt sykemelde meg, men jeg klarer ikke stole på det. Og så kommer det jo en tid hvor man må kjempe mot både nav og arbeidsgiver..

Jeg klarer heller ikke å søke nye jobber nå, hverdagen er full av angst.

Jeg må snart i dialogmøte med arbeidsgiver og gruer meg kjempe masse. Har tenkt til å bare legge alle kortene på bordet, da jeg ikke har noe å tape. Komme uansett ikke til å klare å stoppe tårene, gråter stort sett hele tiden. Ønsker også at de skal forstå hvor dårlig jeg faktisk har det, slik at de skjønner valget mitt om jeg må si opp.

Jeg våkner hver morgen og kjenner at lysten til å leve er borte, føler at jeg har ødelagt livet mitt helt fullstendig.. Jeg er så redd, redd for alt.
Avatar

Et tips fra en bruker

nov 13 2020 - 18:14
Jeg skjønner apselutt hva du går igjennom. Opplevde nesten samme bare for noen måneder siden. Jeg begynte å snakke forskitig med vennene mine og tenkte hele tiden at dette går over og at jeg ikke kom til å ha det slik for alltid. Nå er jeg ganske kristen og liker qutes og tror veldig på «your time will come». For 2 måneder siden var jeg på det laveste jeg noen gang hadde vært og nå sitter jeg med løste problemer. Ferdig med tentamen jeg fikk 6er på tentamen og skal på fest i morra. Så ting blir virkelig bedre. Det virker helt håpløst når du står i helt jævlige ting men tro meg, det løser seg.

Vil oppfordre deg til ikke å gjemme deg bort å ikke se på livet ditt som en fiasko. Tenk alltid positivt. Jeg ble også mye bedre etter at jeg begynte å dra tilbake til kirken og ble mer aktiv der. Det er faktisk det beste rådet jeg kan gi deg. Masse lykke til!
Avatar

hmmmmm

nov 13 2020 - 20:42
jeg undrer meg
det virker som angsten din osv
kom så plutselig så overraskende
som et lyn fra klar himmel
var jeg deg ville jeg
plukke den fra hverandre
skal du gjøre noe med dette
må du finne ut årsaken liksom
tenker masse på deg
håper det bedrer seg
Avatar

Re: Plutselig angst, føler livet går i grus

nov 14 2020 - 00:00
Hei kjære du!

Jeg føler veldig med deg og skjønner at alt føles håpløst og meningsløst. Det er mange som har følt på det samme som deg. Panikkangst er helt jævlig, men det er ikke farlig og det kommer til å gå over. Det du føler nå kommer du ikke til å føle på for evig. Tro meg på det!
Jeg tror nesten alle mennesker opplever perioder der de ikke mestrer å jobbe. Det er helt normalt. Det er kroppen din som sier i fra, og du sier det jo også selv at det har vært mye stress og mye krav. Noe av det jeg har lært er at når man står midt opp i noe eller er midt i et "race" så jobber kroppen og sinnet ditt hardt på. Når man endelig når mållinjen og man tenker at NÅ skal livet starte (som du tenkte at nå skal voksenlivet starte) så er det veldig typisk at det er da kroppen kjenner hvor sliten den egentlig er og man får en reaksjon. Altså en angstreaksjon.
Det er helt normalt.
Det jeg vil anbefale deg er å oppsøke en psykolog slik at du kan lære deg om angst og kanskje også grave litt i deg selv over hvorfor du fikk denne angsten. Også vil jeg virkelig anbefale deg å ha en annen holdning mot nav. Man kan si mye om nav men vi skal prise oss lykkelige over at vi bor i et land der vi kan bli syke og bli tatt i mot av det sikkerhetsnettet (altså nav) som Norge har. Nav er der for å hjelpe deg om du skulle bli syk. Jeg mestrer heller ikke å jobbe helt enda, men jeg jobber med saken, og mottar derfor arbeidsavklaringspenger og får hjelp av nav for å komme meg tilbake til jobb. Nav er ikke noe du skal kjempe i mot, det er noe som skal hjelpe deg.
Alt kommer til å ordne seg til slutt! Masse lykke til! :)
Avatar

Re: Plutselig angst, føler livet går i grus

nov 14 2020 - 13:48
Hva slags useriøs bedrift/bransje er det som stiller slike urimelige krav?
Avatar

Re: Plutselig angst, føler livet går i grus

nov 15 2020 - 15:43
Tusen takk for mange oppmuntrende meldinger her. Det er godt å ikke føle seg så alene.

Angsten kom veldig plutselig, men jeg har vært «flink pike» og stått i mye press lenge, så jeg tror rett og slett kroppen fikk nok til slutt.

Jeg går allerede til psykolog og det hjelper litt. Men trenger 100 timer for å fortelle alt jeg tenker, holder liksom ikke med 1 time i uka.

Så bra at NAV har hjulpet deg, jeg håper de vil hjelpe meg også, men er veldig redd for at de vil presse meg tilbake i jobben jeg har. Er 100% sikker på at jeg ikke kan ha den jobben, men må finne meg noe som er mer rolig. Slik jeg er nå tåler jeg ikke press eller mye overtid, Legen sa at NAV hadde noe som het «friskmelding til arbeidsformidlingen», så det er kanskje en mulighet når jeg blir bedre. Men er redd for å ringe nav og at de ikke skal tro på meg..

Redd for alt hele tiden som du skjønner.

Håper jeg kan finne en løsning på å komme meg bort fra jobben jeg har uten få økonomiske problemer. Men om alt blir krise så velger jeg helsa over økonomien. Har heldigvis kun 2 uker oppsigelse.


Til forsiden