Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Personlighetsforstyrrelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Personlighetsforstyrrelse

mars 4 2021 - 10:53
Hei.
Jeg er under utredning for personlighetsforstyrrelse. Har fått diagnosen avhengig personlighetsforstyrrelse før, men tror jeg har blandet. Lurer på om det eg noen her med personlighetsforstyrrelse?

Jeg sliter sånn i kjærsterelasjoner. Har nylig giftet meg med en helt fantastisk mann. Han set meg, forstår meg, og tar hensyn til følelsene mine. Jeg har ingen grunn til å ikke stole på han, og jeg stoler forsåvidt på han. Men jeg sliter så innmari med tanker om at jeg ikke er bra nok for han. Det er mest utseendet det går i. Jeg vet selv at jeg ser bra ut (ikke for å skryte) men det er et poeng her. Selvom jeg vet at jeg ser bra ut og han sier jeg er for pen for han og at han aldri har vært med en i nærheten av meg, så kan jeg på i dårlige perioder spørre han om noe med mitt utseende, om det akkurat sånn han liker, og jeg kan finne på å sammenligne konkrete ting som pupper, hår, øyne, ja ALT helt ned til minste detalj, med noen han har vært med før meg. Selvom fornuften min sier at jeg ikke har noe grunn til å sammenligne meg selv med dem, gjør jeg det. Jeg får en slags angst om at han egentlig liker noe annet, kommer til å miste interessen for meg. Det bobler inni meg, jeg blir sint og lei meg på en gang. Klarer ikke nærkontakt. Plutselig hår det over, da blir jeg helt rolig og har en tom følelse inni meg. Da er jeg mottagelig for trøst og har et voldsomt behov for omsorg og trøst. Føler meg som et lite barn. Også kommer skammen. Akkurat som at fornuften skrues på igjen.
Er det noen her som kan dele sine erfaringer i sitt eget forhold/ekteskap som har denne diagnosen? Føler meg så alene.. kan det komme av at jeg i hele oppveksten følte at pappa ikke likte meg like mye som han likte mine eldre søsken? Aldri følt kjærlighet fra han. Jeg sliter også med å være på offentlige steder med mannen min, for hvis det er andre jenter/damer der, føler jeg meg med en gang mindreverdig og at han er mer interessert i dem. Og det er HELT uten grunn, for mannen min er verdensmester i å vise meg at jeg er den eneste for han. Blir så lei meg av det, for jeg føler at det hemmer meg sånn ????
Avatar

Samme situasjon

mars 4 2021 - 14:28
Hei!

Så bra du velger å dele dine erfaringer her i forumet.

Jeg har ikke fått diagnosen personlighetsforstyrrelse, men kan kjenne meg veldig igjen i det du sier med nærhet og trøst. Jeg var i et veldig følelsesladd forhold med mye fysisk kontakt. Det var stort sett alt det gikk i. Vi bare lå i senga i flere timer om gangen og klemte hverandre. Jeg kan huske den trøsten jeg fikk, nærheten og varmen.. Det var alt jeg ville ha, og det er fortsatt alt jeg vil ha. Jeg også har hatt problemer i relasjon til min pappa. Han er en fantastisk fyr, men det er svært lite fysiskt kontakt mellom oss, og jeg følte at han aldri likte meg, eller respekterte meg. Det tror jeg kan ha ført til mye forskjellige følelser i meg, og kanskje i deg også. HUSK at du ikke på NOEN måte må identifisere deg med diagnosen din... DU ER IKKE EN PERSONLIGHETSFORRSTYRELSE. Du er et menneske med behov, og sårbarheter. vær snill mot deg selv, og velg å stol på hva mannen din om deg.

Ønsker deg lykke til!
Til forsiden