Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Paranoia-->Angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Paranoia-->Angst

des 13 2007 - 16:24
Vil med dette bevisstgjøre meg selv,men hvis andre kan ha nytte av det er det bra.
Paranoid, er et fælt ord på noe som for min del forklarer hvorfor angsten kommer. Jeg kan få tanker som er så langt fra reelle som det går an å komme, jeg har tillegnet meg såpass god kjennskap til Kognitiv Terapi at jeg det meste av tiden har kontroll. Med kontroll mener jeg at jeg kjenner igjen tankene, og spør meg selv hvor sannsynlig det er at den personen som står foran meg i køen( som jeg ikke ser ansiktet på) virkelig går inn for å terge meg. Det er like sannsynlig som om jeg skulle vinne i lotto på Lørdag. Når det er svaret mitt, smiler jeg og tanken forsvinner:-)
Som BiPolar sliter jeg jo også med depresjoner, når de river og sliter i kroppen er alt mye vanskeligere, og jeg løser dette med å isolerer meg selv. Noe som igjen gir svært god grobunn for angsten. Da er det bare en ting som hjelper: UT Å GÅ, med IPODDEN som trofast følgesvenn. Takke faen for at det blir så mørkt, da er muligheten for å treffe på kjente minimal. Etter en gåtur som nok minner de fleste om kappgang, er "problemene" litt mer håndterbare, og en tur på butikken er gjennomførbart.
I skrivende stund sitter jeg nå i mørket, har drukket en kanne kaffe, røykt 20 sigaretter med snus innimellom, min fantastiske samboer har kjørt barn til bestemor, og skal lage middag til meg når hun kommer tilbake. Flott? Utvilsomt.
MEN!! Jeg føler meg så unnskyld språket: Jævlig tafatt og stakkarslig at det er umulig for meg å si det med ord...
Ergo Sum: Jeg er klar over min diagnose, jeg fungerer normalt i samfundet med jobb og studier, jeg har bare noen dager som er skal vi si dårlige. Det verste JEG kan gjøre på slike dager er: Drikke alkohol. Jeg må rett og slett kjempe mot meg selv og ikke slippe fokus på at dette er bare en dårlig dag, og i morgen SKAL jeg på jobb!
Jo lengre jeg utsetter gjøremål, jo verre blir angsten, og paranoiaen koser seg helt uten konkurranse fra det virkelige liv..

Jeg må innrømme en ting; Jeg burde faen meg fått medalje for at jeg håndterer dette, og ikke skrå blikk, og mangel på respekt.
Avatar

Re: Paranoia-->Angst

des 30 2007 - 16:28
Du har min respekt :-)

Syns det er veldig bra å høre om mennesker som har nådd langt til tross for tøffe hinder!
Jeg, og andre også kanskje, får et større håp om at vi også kan bli friske :-)


Rock on!
Avatar

Re: Paranoia-->Angst

jan 8 2008 - 00:05
Ja helt ærlig, hvis folk visste hvordan det føles er det aldri noengang noen som ville kalt meg lat igjen. Jeg skulle ofte ønske at jeg kunne prosjektere følelsene mine over på de, bare sånn at de visste. At det faktisk ikke bare er å "ta seg sammen og bare gjøre det". Like umulig som å jogge med et brukket ben.. Så kudos til deg, du fortjener en medalje og hvis jeg noengang treffer deg skal du få en. Med sjokolade inni.
Til forsiden