Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Panikkangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Panikkangst

sep 30 2011 - 16:39
Hei. Jeg har ganske nylig fått diagnosen panikkangst ( for ca 3 mnd siden). Jeg tok 2 EKG og blodprøver, og fikk vite at de var normale. Jeg har hatt ganske mange anfall.

Jeg har slitet veldig mye med plager utenom anfallene også, Jeg er mye svimmel, hodepine, smerter i brystet, varmefølelse i brystet og har problemer med å puste ordentlig.

Jeg hoster og kremter også av og til.

Jeg må inrømme at jeg begynner å bli ganske beskymret, siden symptomene gikk fra å bare være under anfallene, til nesten hele tiden.

Så jeg lurer på om dere andre er også plaget av dette?
Avatar

Re: Panikkangst

sep 30 2011 - 18:08
Hei.
Jeg har også slitt mye med panikkangst i det siste. Det begynte etter etter at jeg mistet en som sto meg nær. Kjenner meg igjen i mange av de symptomene du har. Min EKG var også normal. Likevel opplever jeg mange rare reaksjoner og fornemmelser i hjerteregionen. Jeg kan kjenne at hjertet gjør noen hopp, eller at det knyter seg i brystet, og så blir jeg nummen nedover i venstre arm. Kvalm, svett og svimmel blir jeg også. Dette kan skje når som helst, men det oppleves sterkere når jeg stresser og anstrenger meg. Blir jo livredd, selv om mitt EKG viser normalt. Bor alene, og er redd for at noe skal skje meg her jeg sitter alene. Og helgene er definitivt verst.
Klarer ikke å befri meg helt fra tanken om at det er noe feil med hjertet mitt. Noen ganger får jeg uvirkelighetsfølelse også. Som om verden føles fjern og langt vekk. Jeg går rundt med en konstant uro nå for tiden, og når jeg får disse "hjerte-anfallene" i tillegg ,topper det seg helt, og jeg får panikk. Jeg prøver å puste med magen, men det hjelper ikke så lenge av gangen.. Har ikke noen gode råd å komme med, men du er ikke alene om dine problemer, trådstarter. Blir det for ille, pleier jeg å ringe til noen. Men det sitter langt inne. Vil liksom ikke bry noen,. Men det kan hjelpe å snakke med noen man stoler på og føler seg trygg på...
Avatar

Re: Panikkangst

sep 30 2011 - 20:37
Jeg bor også alene, så jeg vet akkurat hvordan det er. Jeg er også sånn som deg som ikke ønsker å bry andre, men blir anfallene for ille, så må jeg ringe noen. Og det hjelper veldig. Jeg er veldig mye stresset og er urolig hele tiden. Går blant annet på en veldig stressende skole, som ikke hjelper på saken. Har også fått veldig konsentrasjonsvansker som følge av panikkangsten. Men jeg ønsker ikke å slutte på skolen, siden jeg har drømt lenge om å gå på skolen.

Jeg har også opplevd uvirkelighetsfølelse. Det er en forferdelig ekkel følelse, spesielt hvis man er blant mange mennesker.

Jeg har også helseangst. Så i starten satt å googlet mine symptomer. Og det er virkelig ikke å anbefale. Jeg fikk opp ting som hjerneslag, hjerteinfarkt og lignende. Og da ble jeg bare enda mer beskymret og panikkangsten ble selvfølgelig værre.
Avatar

Re: Panikkangst

sep 30 2011 - 21:21
Er jo akkurat det som er med angst og spesielt panikkangst at du nesten ikke kan tro at det er bare angst du har når du har alle dissa symptomene som herjer i kroppen din.Du føler jo at noe er alvorlig galt. Men jeg har tatt så og si alle tester som er nok til og melde meg frisk. Men er fortsatt ikke lett og slå seg til ro. Selv om du tror det så er ikke kroppen enig. Det som er trikse er vell og snu tankegangen,tenke på en litt annen måte når det blir vanskelig. Veit at det er veldig vanskelig men det er mulig med trening. Jeg har angst hele tiden faktisk,ikke sånn ekstrem angst men kjenner at den ligger og murrer og gjør meg sliten og låk. Er spenningene og pusten som er det som gjør meg fortvilt. Har jo en del andre ting også som hjertebank og svetter veldig lett. Vokner ofte om morningen og alt er vått pågrunn av at jeg har svetta.

Får bare håpe og tro at en dag så blir d bedre. Jeg vet at det er mulig for jeg har hatt det ganske bra i en lang periode,men dem siste 2mnd har det kommet veldig sterkt tilbake dessverre.
Avatar

Re: Panikkangst

sep 30 2011 - 22:50
Godt å ha noen å dele problemene med :) Jeg har hatt helseangst i flere år, men har gode og dårlige perioder. Nå har angsten kommet tilbake for fullt, antagelig pga et nylig dødsfall i nær familie. Var ikke forberedt på det som skjedde. Det er typisk for meg å reagere med panikkangst når det skjer et eller annet rundt meg. For noen år siden trodde jeg at jeg hadde kreft pga problemer med magen, og en annen gang trodde jeg at hjertet var i ferd med å svikte fordi jeg fikk påvist høyt blodtrykk hos legen. Jeg fikk med meg en 24-timers blodtrykksmåler hjem. Den viste at jeg hadde et generellt normalt blodtrykk.
Nå går jeg rundt og føler at det er noe galt med hjertet igjen, fordi jeg har opplevd noen rare fornemmelser i brystet. Har tatt EKG, som var normalt. Jeg antar at dette er angst, siden det ikke ble funnet noe på EKG. Likevel klarer jeg ikke å slappe av. Går hele tiden rundt med en gnagende uro, og innimellom får jeg noen "raptus" i hjertet. Og så får jeg angst da. Flere her som har opplevd det samme? Jeg sitter her alene, og føler meg ensom og fortvilet. Skal man aldri få fred, liksom? Jeg har slitt med ulike former for angst de siste 15-20 årene, men har hatt bra perioder innimellom. Det er vanligvis uytre hendelser som utløser disse periodene.
Avatar

Re: Panikkangst

okt 1 2011 - 00:45
Litt usikker på hva du mener med "raptus" i hjertet. Men har hatt en del plager med hjertet under anfallene selv. Hvor det enten føles ut som at hjertet hopper over et slag, hvor hjertet slår skikkelig hardt en gang, hvor hjertet dunker så kjapt at pulsen ligger helt sikkert på 200 (men da har jeg fått skikkelig panikk). Har også opplevd skikkelig stikking i hjertet. Som gjorde utrolig vondt. Men det jeg er mest plaget med er press i brystet.
Avatar

Re: Panikkangst

okt 1 2011 - 09:46
Med "raptus" i hjertet, mener jeg nettopp slike ting som du nevner.
Avatar

Re: Panikkangst

okt 1 2011 - 22:41
Hatt så mange panikkangstanfall de siste to ukene at jeg er helt fortvila. Vært på ferie i storby med familien og foreldra mine. Fikk hetta bare jeg skulle stå opp og dusje og sitte sammen og spise frokost. En kveld føltes det som jeg skulle svime av etter jeg hadde lagt meg. Lå og skalv og var uvel i flere minutter. En dag måtte jeg be taxien stanse for jeg klarte ikke sitte på mer. Føltes som jeg ikke klarte å puste, magen var helt rar og det gikk helt rundt pluss st jeg svettet. Gått nesten daglig med uro i magen de siste ukene. Blir fort sliten og orker ikke møte folk. Begynner å bli veldig utålmodig nå. Bruker citalopram. Noen som opplever det samme og som har tips som kan hjelpe?
Avatar

Merkelig følelse

okt 3 2011 - 18:10
Jeg opplevde noe veldig merkelig idag, som jeg ikke har opplevd før. Dette skjedde mens jeg gikk alene i byen. Gikk og tenkte ikke på noe spesielt. Plustelig så var det akkurat som om kroppen ble helt nummen, fra armene til bena. Det gikk over ganske fort, men det føltes ut som at jeg skulle besvime.

Har noen av dere opplevd det?
Avatar

Re: Panikkangst

okt 3 2011 - 21:15
Jeg har opplevd slik nummenhet flere ganger, og det er skikkelig ubehagelig. Noen ganger har jeg blitt kvalm og svimmel samtidig, som om jeg er i ferd med å besvime. Nå for tiden opplever jeg som oftest å bli nummen i armene, særlig i den venstre. Føles nesten som om jeg blir lammet.
Avatar

Re: Panikkangst

okt 7 2011 - 21:12
Hallo.. jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive. og er ikke helt sikker på om det er angst jeg har. skal gå til legen og kjekke.. men jeg får nesten ikke gått ut fordi om jeg går ut så blir jeg veldig svimmel og får en uvirkelighetsfølelse som jeg så noen kalte det her, jeg syns dette var en bra forklaring på hvordan det føles. det er veldig ekkelt. jeg kan føle meg sånn.. jeg blir svimmel fra hodet nesten, og hvis jeg er inne blandt mange folk så hender det at det kommer mer. her hjemme går det bra, men ute er det veldig vanskelig så jeg vegrer meg for å gå ut.. har så lyst til å gå på cafe uten å være redd for å klikke helt eller bli borte fra virkeligheten. jeg vet ikke åssen jeg skal forklare det. men det er ubehagelig å føle seg sånn... jeg er veldig lei. og lurer på hvordan man blir kvitt det. jeg svetter veldig mye, har svette ringer under armene hele tiden og ryggen... er så mye jeg vil gjøre men er svimmel hele tiden og det er ikke noe godt.. har nettop blitt dumpet også, og det var da det hele startet... vet ikke hvorfor.. har kjærlighetssorg, ensomhet og alt mulig i tilegg. noen som har det sånn? jeg sitter liksom hver dag alene hjemme, og når jeg først endelig får et tilbud om å bli med ut, så prøver jeg men så kommer denne forferdelige svimmelheten og det er nesten sånn at jeg får helt panikk for å forsvinne helt fra virkeligheten. eller bli gal... ingen ser det på meg men for meg er det vondt.
Avatar

Re: Panikkangst

okt 8 2011 - 20:35
Jeg kjenner godt til den uvirkelighetsfølelsen du beskriver, lillemeg21. Jeg har det slik litt av og til for tiden, i vanskelige perioder. Men for en del år siden hadde jeg en periode der jeg gikk rundt med denne uvirkelighetsfølelsen hele tiden. Det var grusomt og var veldig, veldig skremmende. Jeg visste ikke hva dette var den gangen, for jeg fant ikke noe informasjon om det noe sted. Nå vet jeg hva det er, og at det ikke er farlig, selv om det er ubehagelig. Dette går under disossiative lidelser, tror jeg. Jeg erfarte at den følelsen gradvis ble borte etterhvert. Jeg trodde også jeg kom til å klikke eller bli borte fra virkeligheten. Men det ble jeg ikke, og det blir ikke du heller. Det vil gå over.
Avatar

Re: Panikkangst

okt 11 2011 - 12:07
Kjenner meg veldig igjen i helseangsten som også hos meg kommer av ytre påvirkninger. Forsøker å ''leve'' i de bra periodene. Det mest slitsomme er å aldri føle lykke og å være glad. Gjør at jeg ofte trekker meg unna andre enn de som står meg veldig nære. Søvnen er det så som så meg, våkner varm og uvel om natten, og da er tankene tunge å bære.
Til forsiden