Vil noen snakke?

Skriv til meg, så svarer jeg :)

I hva situasjoner har du panikkangst ditt?

Dette lurer jeg også på.. Kan noen forklare hvordan det føles?

Siste to ukene sammen med familien har jeg innimellom når det blir for mye fått skikkelig puste vansker. I dag endte jeg opp med å måtte låse meg inne på et rom, samt at en syk trøtthet, mageknipe og uvirkelighets følelse tok meg. Nå føles det tomt ut og veldig sliten.

Man får skikkelig vondt i hjerte.det føles som hjerteinfarkt og det knyter seg og knyter seg.man får ofte pustevansker altså man tror man er i ferd med å dø så ekstremt er det.Jeg får også uvirkelighetsfølelse i tillegg og blir kvalm.Jeg føler jeg mister kontroll fullstendig.det er forferdelig mye fysiske symptommer ved panikkangst.opplever den litt annerledes enn tvangslidelsene mine.Da tvangslidelse trenger seg på mange skremmende tanker som trenger seg på og er skumle.Derimot er panikkangst mer brå.Den kaster seg plutselig over en.Man e4 aldri forberedt.Det er skummelt med panikkangst.den er brå og man er redd for neste gang man får den.Det er jeg ihvertfall.Jeg opplever panikkangst som brutal og dramatisk,tvangslidelsene mer at de ikke gir seg og jo mer jeg prøver å slippe unna de tankene unngå dem jo verre blir de.tvinger seg og tvinger seg på og de er fæle også må jeg dempe det og da må jeg sjekke ting ofte dører hos meg og leiligheten.Jeg har både panikkangst og tvangslidelse.Man blir utrolig sliten av begge og etter panikkangst har det skjedd jeg bare sovna flere ganger ellers må jeg ha stesolid.Den demper skikkelig angst.Man blir så sliten for hele kroppen blir jo det.Jeg anbefaler deg å ta kontakt med lege.pustevansker uvirkelighet og dette med mage henger jo ofte ned angst men hvis dette vedvarer så bør du ta kontakt for da kan det være noe annet.Uansett hva hvis det vedvarer bør du ta kontakt med lege.

Tak for svar :) høres ikke ut som du har det så greit. Må være tungt å ha den utfordringa i hverdagen :( har sliti med angst i mange år og går i behandling for det. Virker bare som det har blitt verre.. Spesielt det med pusten og at ytre stimulig trigge noe i meg som slår meg ut. Får sånn løpe ifra meg selv følelse. Å ingen ting hjelper annet enn å være alene.

Det er tungt å bære alt rundt med.Bruker du sobril el stesolid.Syns stesolid hjelper også.Syns du det hjelper å være alene da.Jeg skjønner du kan syns bedre å være alene da men er det fordi du vil ha fred fra omgivelser el at de ikke skal se deg slik.Hva sier behandleren din til at angsten din er verre?

Bruker ikke noe av det. Er under utredning for ADHD. Føler meg begrenset eller fanget på en måte med familie rundt. Er hjemme på ferie nå så er uvant. Til vanlig er det bare meg og annen hver uke sønnen min. Så blir på en måte kvelt av å tilpasse meg andre. Dette føler jeg blir verre for hvert år som går. Frustrerende..

Du ønsker fred og ro rundt deg men det er vanskelig spesielt nå for tida med corona og de nærmeste som barna har jo vært hjemme.man er mye tett på hverandre da.Det er vanskelig med relasjoner.det har jeg alltid følt hvor vanskelig det er spesielt hvis man føle4 seg fort angrepet krenket el uansett hva det er når det gjelder relasjoner.du skrev for hvert år at det blir vanskeligere hvor gammel er sønnen din da