Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

PTSD

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

PTSD

jan 2 2022 - 23:14
Hei <3
Jeg har ptsd. Sliter veldig med mye forskjellig. Og synes det hadde vært fint å få høre andre sine erfaringer eller folk i lingnende sitvssjon som meg. Jeg har mye angst for alt og Ingenting. Livredd meg selv, kroppen og hjernen min. Tankene og følelsene mine. Føler at noen styrer min kropp. At noen gjør vonde ting med kroppen min hele tiden. Har masse masse. Fryktelig masse smerter i kroppen. Over alt. Muskelsmerter, leddsmerter, strøm, følelsesmessig smerte, innvendig smerte, migrene, vondt i magen osv… er veldig redd for å bli syk. Og er hele tiden noe som gjør at jeg tror jeg er det. Og er veldig redd for der som skjer. Men jeg har noe fryktelig til smerte innvendig. Som gjør alt det blir helt krise. Jeg kjenner meg som et lite barn/baby. Og at jeg vil ha omsorg og nærhet. Noen som holder i rundt meg eller gir meg en klem. Og jeg er hekt desperat etter det. Siden det er det eneste som hjelper meg. Jeg er ofte forvirret. Skjønner veldig lite, men mye. Jeg vet ikke hvor å gjøre av meg. Jeg liker Ingenting. Noen tips til hva å gjøre? Jeg har masse episoder i hode mitt som er skummelt og vanskelig. Og kroppen reagerer på veldig mye. Og føler meg skitten, ekkel, fæl, slimete, søppel osv…Jeg føler mef veldig annerledes og teit. Og jeg vil egentlig bare ha noen og bli likt. Men jeg gjemmer meg ofte bak håret mitt…noen som kjenner seg igjen? Er så redd for å vise ansiktet mitt. Er flau over min egen kropp og hele meg egentlig. Og jeg er edd andre skal se følelsene mine og reaksjonene mine i ansiktet mitt. Så da må jeg sjule det. Og det er irriterende. Fordi folk blir usikker på meg. Og jeg vil aller helst være uredd og kunne se på folk. Og være meg. Men jeg må sjule meg hele tiden. (Går hos psykolog og psykomotorisk fysioterapi) Noen som har prøvd noe annet som funker bra?

Noen som kjenner seg igjen eller har noe erfaring? Tips?
Avatar

Her var det mye kjent.

jan 3 2022 - 08:20
Hei kjære deg.
Var vondt å lese innlegget ditt, var så utrolig mye jeg kjenner fra meg selv.
Jeg er til utredning for kompleks ptsd nå, og er ikke i tvil om at det er der det ender.

Er også en såkalt people pleaser, jeg sier ja til alt og alle, uansett, for jeg er livredd for at de vender meg ryggen, eller blir sinte hvis jeg sier nei.
Jeg har ikke hår å gjemme meg bak, men slår alltid øynene ned i bakken, eller ser motsatt vei etc når jeg prater med folk, er sikker på at de ellers ser all smerte, svakhet, usikkerhet og kaos som hersker rett bak blikket mitt.
Som deg er jeg også helt desperat etter nærhet, når ting er på det mørkeste, er det eneste som kan løfte meg opp igjen å bli holdt rundt og føle meg trygg og beskyttet.
Ironisk nok har jeg (som de fleste med kompleks ptsd), store relasjonsproblemer, så dersom noen kommer for nærme, begynner jeg å skyve de bort, fordi jeg er redd for at de uansett vil gå når de ser hvor ødelagt og ubrukelig jeg er.

Er for tiden langtidssykmeldt, og etter flere forsøk der jeg ikke var klar enda, er jeg nå villig til å gå all in, og gjøre alt jeg må for å bli bedre.

Har desverre ingen tips til deg, ville bare svare siden jeg kjente meg veldig igjen, og si at du ikke er alene, og heller ikke "unormal". Du har en normal reaksjon på en unormal situasjon.
Vil også få tipse deg om gruppa "livet med ptsd" på Facebook, der det er mye råd og støtte og hente.

Gode tanker fra Arendal
Avatar

Cptsd

jan 6 2022 - 12:10
Hei. Så trist å lese at du sliter sånn nå.
Det finnes heldigvis en vei mot bedring, det tar tid, og handler mye om aksept.
I 2018 ble jeg så syk av kompleks ptsd at jeg hallusinerte. Ikke store skumle saker, men små pelsballer som fløy rundt hjemme hos meg. Det var mange andre symptomer også. Tilogmed ting jeg ikke ante at var «sykdom», men trodde var personligheten min.
Jeg ble så redd at jeg kontaktet lege og fikk time til dps ganske fort. Samtaler med lege 3 dager mens jeg ventet også.

Siden det har jeg hatt psykologtime en gang i uken, og nå begynner jeg å føle at jeg kommer en vei. Jg klarer endelig å være tilstede i terapien og får mye ut av det.

Jeg sluttet å hallusinere etter jeg prøvde EMDR behandling.
Jeg hadde bestemt meg for å gi det en sjanse. Og gå all in. Tøft som faen, men når jeg syns det var nok, så stoppet vi med den behandlingen.
Jeg får mest ut av psykoedukasjon i ettertid.
Ikke øvelser og ikke gruppering.

Jeg begynner å finne meg selv, og ser det håpet som jeg trodde aldri ville komme.
Og denne gangen uten å plages så mye av de indre stemmene som kjefter og kritiserer meg.
Følelsen av at jeg er dum som et brød, ble også forklart fint med at når man er utenfor toleransevinduet sitt kan man faktisk ikke lære heller. Eller resonnere og bearbeide.

Jeg håper du kan få god hjelp sånn at du oppnår potensialet som er i deg.
Avatar

Ps

jan 6 2022 - 12:13
Og som du nevner sykdomsangst, det har jeg slitt mye med i alle år.
I fjor fikk jeg kreft, fikk fjernet alt på Radiumhospitalet. Og hadde ingen spredning heldigvis.
Etter det må jeg faktisk si at det roet seg litt, kanskje fordi det verste skjedde og jeg kunne se at det gikk ok.
Kanskje fordi det endelig var noe reelt som jeg kunne jobbe med.
Til forsiden