Jeg har hatt helseangst i 10 (!) år. Har gått jevnlig til fastlege for kognitive samtaler, vært hos Wilhelmsen, men ingenting hjelper. Min livskvalitet er helt forferdelig og jeg gråter så mye, bekymrer meg så mye og er allment lei. Har hele veien vært så bekymret for å dø at jeg nå har begynt å tenke tanker om å avslutte alt selv, slik at jeg har kontroll på situasjonen. Jeg har blitt henvist til psykolog - men trenger noen som kan gi meg betryggende ord om at det kan bli bedre. Jeg er så lei meg, men føler ikke jeg kan snakke sammen med andre i samme situasjon - men kanskje noen har vært der jeg er før? Og blitt bedre? ♥️

Hei. Jeg vet hvordan du har det. Jeg var der selv for noen år siden. Var livredd alle typer sykdommer og så ikke lyst på fremtiden. Er en helt grusom følelse.

Jeg ble bra igjen, det vil si jeg hadde alltid vært bra, og det er du også. Jeg ble utredet for alt mulig, men nå man ikke stoler på leger, eksperter, seg selv eller noenting, ja da lever angsten videre. Når du åpner en dør, så åpnes ti andre dører samtidig. Du vil aldri få svar, og svar leder til nye spørsmål. En evig runddans.

Du må akseptere at du er dødelig. At livet er et usikkert prosjekt. Spis sunt, trim litt, ikke røyk. Noe mer enn det kan du faktisk ikke gjøre, og selv det er ikke alltid nok.

Husk at du har angst, ikke reelle helseproblemer(?). Lykke til, du kommer til å klare det :)

Hei!
Jeg sliter med det samme. Har ikke kommet dit at jeg ønsker å avslutte livet, men det er tungt, og er livredd for å leve med helseangst resten av livet.
Livskvaliteten min er helt fin rett etter ferske prøvesvar. Men så går det et par uker, og jeg får en ny vondt et sted.....da er vi tilbake til start.
"Har hatt "de fleste kreftdiagnoser snart, samt tilløp til slag, MS, osv....
Er også i full beredskap mht helsen til nærmeste familie...foreldre, barn samboer...

Jeg går på dps, noe som er fint for å ventilere og prøve grave fram til hva som ligger bak denne angsten, men det som fungerer best er å ha tett kontakt med fastlege for å få vurdert symptomer fortløpende.
Bare det å vite at jeg har time hos henne om 3 uker er i seg selv beroligende..
Dukker det opp noe jeg ikke greier å vente i 3 uker med, kan jeg ringe legekontoret, og hun ringer meg så fort hun har tid.

Nå er jeg inne i en periode hvor det ene slår ihjel det andre, og er møkk lei! Vil leve som en normal person!
Har en mistanke om at stengte treningssenter i et års tid, og ikke minst store vansker med å finne tilbake til gode treningsrutiner er årsaken til at alt er så ille nå....