Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Orker ikke mer

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Orker ikke mer

nov 5 2021 - 01:04
O dag har jeg det jeg tror er symptomer på blodpropp I lungene. Jeg orker ikke mer. Blir så sliten av dette. Har ikke mer å gi. Har ikke mer igjen å kjempe med. Hva skal det bli av meg? Får jeg fred av å bare forsvinne? Jeg tror ikke jeg klarer med nå..........
Avatar

Re: Orker ikke mer

nov 5 2021 - 02:30
Hei kirsebær86.
Utfra meldingen din forstår jeg at du har det vanskelig nå. Anbefaler du tar kontakt med Legevakten 116 117 for dine fysiske symptomer. Om du har det vanskelig og trenger noen å prate med er vi alltid tilgjengelig på Hjelpetelefonen 116 123.

Mvh,
administrator.
Avatar

Re: Orker ikke mer

nov 5 2021 - 02:30
Hei kirsebær86.
Utfra meldingen din forstår jeg at du har det vanskelig nå. Anbefaler du tar kontakt med Legevakten 116 117 for dine fysiske symptomer. Om du har det vanskelig og trenger noen å prate med er vi alltid tilgjengelig på Hjelpetelefonen 116 123.

Mvh,
administrator.
Avatar

Gjerne skriv til meg

april 19 2022 - 06:42
Jeg har slitt med angst og annen dritt i omtrent 10 år. En viss kontroll lærer man seg, men noen ganger er tanker og følelser for overveldende til at man kan tenke de bort eller bare komme over det. Akkurat nå er jeg tilbake på et veldig lavt punkt, og sliter med å tilpasse meg realiteten min. F.eks: i natt sov jeg 4 timer, våknet av meg selv. Det siste jeg husker å ha drømt var konkrete ting som jeg skrev i et selvmordsbrev før jeg skulle avslutte det. Helt jævlig å skal leve med noe slikt, men jeg bestemte meg for noen år siden for at uansett hvor fristende den tanken er, så skal jeg være så sta at jeg ikke tar livet mitt. Hver gang disse tankene og følelsene dukker opp så prøver jeg å tenke på de personene som betyr noe for meg. Det er ikke rettferdig mot de å gjøre noe slikt. Jeg vet hvordan det er å ha vond psykisk bagasje, og det unner jeg ikke min verste fiende, og iallefall ikke de som har betydd mye for meg. For å være ærlig så er jeg fortsatt livredd for at det en dag skal være uutholdelig, og det føles jo slik veldig ofte. Men jeg prøver og jeg vil(!) holde ut. Jeg vil ha et liv og en framtid. Jeg vil komme til et punkt der hverdagen føles hverdagslig på en god måte. Jeg VIL. Har du fortsatt et snev av den følelsen, så for faen aldri gi opp! Du får ikke lov. Ikke for meg, ikke for de rundt deg og ikke for deg selv. Hold på de gode verdiene du vet du har eller har hatt og jobb derifra.
Ikke gi opp! Fortsett, om det så er bare for å være sta. Da beviser du for deg selv at du er sterk nok til å stå i noe som en "vanlig" person ikke engang har kjent på. Det gir styrke å vite at uansett hvor jævlig du hadde det i går, så er du fortsatt her i dag, klar for det som kanskje blir en ny tøff dag. Men husk, du er også herdet av din tidligere motgang!
Jeg kan ikke påstå å ha hatt mye helseangst, men i korte perioder har jeg også det. Når legene påpeker at det du kjenner på ikke er en reell helsetrussel, er det plutselig din oppgave å jobbe med den psykiske biten. Dessverre kan ingen gjøre det for oss. Jeg lever sterkt i den troen om at hvis vi med diverse psykiske lidelser snakker med hverandre og får utløp for bare en brøkdel av det vi kjenner på, så er det til god hjelp langsiktig. Det er beviset på at man faktisk får jobbet med det.

Håper du eller noen andre leser dette og har nytte av det. Jeg er her om noen ønsker å snakke ut om hva som helst. Det har iallefall jeg behov for. ????
Til forsiden